Kurderne har gått på nederlag etter nederlag etter avstemningen om uavhengighet i Irak

ISTANBUL (Aftenposten): Kurderne i Irak har tapt enormt på folkeavstemningen om uavhengighet den 25. september, der 93 prosent av dem som stemte svarte «ja».

Irakske myndigheter slo to dager etter avstemningen tilbake og stoppet internasjonal luftfart til Erbil og Suleimania i Nord-Irak.

Dernest tok den irakske hæren og sjiamuslimsk milits i midten av oktober kontroll over store landområder som har vært under kurdisk kontroll, deriblant oljerike Kirkuk.

Den siste nedturen for kurderne kan være at de mister kontrollen over grenseovergangene mellom Nord-Irak og både Tyrkia og Syria. Dermed kan store inntekter fra toll- og avgifter ryke. Dessuten krever irakske myndigheter full kontroll over oljerørledningen som fører olje fra Irak gjennom Tyrkia til Middelhavet.

Irakske militære styrker ble for første gang på flere tiår tirsdag utplassert ved Ibrahim al-Khalil-grenseovergangen mellom Irak og Tyrkia. Den tyrkiske statsministeren, Binali Yildirim, sa irakerne nå hadde tatt kontroll over grensen på iraksk side, ifølge nyhetsbyråer.

Kurderne kan miste store inntekter

Talsmenn for den kurdiske regionale myndighetene i Nord-Irak, KRG, sier imidlertid at de ikke har gitt fra seg kontrollen og at det forhandles om at irakske myndigheter skal få «tilsyn» med det som skjer der, melder Reuters.

Hvor mye kontroll de kurdiske regionale myndighetene må gi fra seg, er fremdeles uklart. En stor andel av varene som kurderne importerer fra utenomverdenen, transporteres over denne grenseovergangen. Toll- og avgiftsinntektene har vært svært kjærkomne.

Oljen som er blitt sendt i oljerørledningen til Tyrkia, har også vært svært viktig for regionens inntekter.

– Irakske myndigheter krever kontroll over alle grenseoverganger og over oljeeksporten. Kurderne risikerer å få enda større økonomiske problemer enn de allerede har, sier Gro Hasselknippe, landrådgiver for Midtøsten ved Landinfo.

Folkeavstemningen utløste en kurdisk krise

Hun konkluderer med at kurderne i Irak har tapt enormt på folkeavstemningen om uavhengighet den 25. september.

– De har tapt territorium, Kirkuk, og nå grenseovergangene. De sitter igjen med veldig lite, sier Hasselknippe.

Forsker Tine Gade ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er enig.

– Kurderne har tapt nesten alt. De er isolert internasjonalt og internt er de splittet, sier Gade.

Skuffelse og politisk usikkerhet

Mange kurdere har reagert med stor skuffelse over at de ikke har fått mer støtte fra USA, som har brukt dem som en viktig alliert i kampen mot Den islamske staten (IS). Det var de som i 2014 holdt IS stangen og som forhindret at oljebyen Kirkuk ble erobret av IS.

– De hadde nok ventet seg mer fra USA, men amerikanerne ønsker seg et forent Irak. Kanskje for å unngå konflikt med det NATO-allierte Tyrkia og fordi de ikke ønsker et enda mer sjiadominert Irak, som kan bli stående for nært Iran, sier Hasselknippe.

Krisen i Irak kan ha svekket kurderne også i Syria

Kurdernes krise i Irak kan også gi kurderne i Syria store problemer.

Kurderne der har i likhet med kurderne i Irak spilt en nøkkelrolle i kampen mot IS. Etter som IS er blitt presset på defensiven, har kurderne og deres arabiske allierte i SDF tatt kontroll over store landområder i det østlige Syria, også der det tradisjonelt har bodd få kurdere.

Den mest markante suksessen var erobringen av IS-høyborgen Raqqa og flere viktige oljefelt i øst. Syriske myndigheter har hittil signalisert at de vil forhandle med kurderne om den fremtidige kontrollen over disse områdene. Men søndag erklærte Damaskus at de vil anse Raqqa som «okkupert» inntil de igjen får kontroll over byen. En ikke navngitt syrisk tjenestemann og en ikke-syrisk militær leder som kjemper på president Bashar al-Assads side, sier til Reuters at de «ikke vil tillate at noen andre kontrollerer landets ressurser».

Vil kurderne bli stående venneløse tilbake?

Dette er nye toner fra Damaskus, muligens fordi de anser kurderne som svekket.

– Den syriske utenriksministeren har tidligere sagt at de vurderer å se på en ny modell som vil gi kurderne mer selvstyre, sier Aslak Vardund, landrådgiver i Landinfo. – Problemet har vært at partene står langt fra hverandre. Det er høyst usikkert om de kan bli enige gjennom forhandlinger.

Etter at IS er blitt endelig knust, risikerer man en ny konflikt mellom Assad og kurderne. Spørsmålet da er om USA vil ha mistet interessen for Syria, og kurderne vil stå venneløse tilbake.

– De fleste analytikere tror ikke amerikanerne vil være villige til å støtte kurderne fult ut etter at IS er beseiret, sier Vardund. – Det vil være politisk kostbart for USA å stille seg bak kurdernes krav om selvstyre, da dette innebærer at man muligens også må bidra med et langvarig militært engasjement. Støtten til kurderne i Syria har dessuten bidratt til å forsure forholdet mellom USA og Tyrkia.