Verden

Det er ikke Aung San Suu Kyi som kan stanse overgrepene mot rohingyaene. Det er denne mannen.

Minst 240.000 rohingyabarn har flyktet fra den massive volden i Myanmar de siste ukene. Landets øverstkommanderende har ansvaret for det FN-sjefen omtaler som «etnisk rensing».

General Min Aung Hlaing er den øverste militære lederen i Myanmar, et land der generalene fortsatt har svært mye makt. Foto: Aung Shine Oo / AP / NTB scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Akhira Dhar er gravid i fjerde måned. Barnet hennes kommer til å vokse opp uten en far.

– Hadi felay, mumler hun idet en journalist fra avisen Times of India treffer henne i en flyktningleir i Bangladesh.

Oversatt:

– De drepte alle sammen.

Dhar er en av de minst 370.000 rohingyaene – hovedsakelig kvinner og barn – som har flyktet fra brennende landsbyer i Rakhine-staten de siste tre ukene. Hun er hindu, er en minoritet i den hovedsakelig muslimske rohingyaminoriteten.

Rohingya-flyktningen Hamida overlevde da båten hun satt i kantret på vei fra Myanmar til Bangladesh. Hennes 40 dager gamle sønn mistet livet. Foto: MOHAMMAD PONIR HOSSAIN / Reuters

240.000 av flyktningene er barn, ifølge et ferskt estimat fra UNICEF.

Øyenvitnebeskrivelsene fra flyktningene som har kommet seg over grensen er groteske. Ifølge de overlevende skal bander av maskerte menn ha tatt seg inn i landsbyene og gått til angrep på sivilbefolkningen.

Kvinner skal ha blitt massevoldtatt. Barn skal ha blitt drept foran øynene på sine foreldre. Landsbyens menn skal ha blitt henrettet og dumpet i massegraver.

  • Les også: Myanmars general ber landet samles om «rohingya-problemet» på Facebook

– Har du et bedre ord?

Skildringene lar seg ikke verifisere fordi Myanmars myndigheter nekter å slippe inn uavhengige journalister eller organisasjoner. Men alarmklokkene ringer nå over hele verden.

Det er hovedsakelig kvinner og barn som har kommet seg over grensen til Bangladesh. Hvor det er blitt av mennene, er foreløpig uklart, men flere av flyktningene forteller om massehenrettelser. Foto: DANISH SIDDIQUI / Reuters

«Etnisk rensing» er begrepet som nå blir brukt.

– Har du et bedre ord på det som skjer? spurte FNs generalsekretær retorisk da han denne uken ble spurt om han var enig i begrepsbruken.

Satellittbilder fra området viser utallige askehauger der det for noen uker siden var landsbyer. Amnesty International slo fredag fast at det er utvilsomt at myndighetene nå gjennomfører en systematisk og koordinert kampanje for å drive de 1,1 millioner rohingyaene ut av landet.

Suu Kyi uteblir fra FN-toppmøte

Folkegruppen sitter ribbet tilbake i flyktningleirene i Bangladesh. De aller fleste av dem ekstra maktesløse fordi de aldri er blitt gitt statsborgerskap i Myanmar – til tross for at mange har røtter i landet som strekker seg flere generasjoner tilbake.

De siste ukene har fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, landets øverste politiske leder, blitt møtt med kraftig kritikk av det internasjonale samfunnet. Suu Kyis taushet i møte med rohingya-krisen har skapt sterke reaksjoner også hos tidligere fredsprisvinnere som Dalai Lama, Malala og Desmond Tutu.

Nylig valgte hun å holde seg hjemme fremfor å delta på åpningen av FNs generalforsamling i New York, der ledere fra 193 land vil være samlet.

I stedet skal hun holde en tale om rohingya-krisen i Myanmar på mandag. Det er knyttet stor spenning til hva hun skal si.

Hærsjefen har siste ord i sikkerhetsspørsmål

Men Suu Kyis enorme symbolske makt som demokratiikon til tross – det er ikke hun som regjerer over myanmarske soldater i Rakhine-delstaten.

Det er det landets øverstkommanderende, general Min Aung Hlaing, som gjør.

Til tross for det presidentvalget som ble gjennomført i 2015, som flyttet landet fra militærdiktatur til et mer demokratisk styresett, har hæren fortsatt en grunnlovsfestet makt til å bestemme over sikkerhetsspørsmål.

– Det er en komplisert maktdeling som krever presisjon i den internasjonale kritikken, sier Audun Aagre, som leder Den norske Burmakomiteen.

Aung San Suu Kyi er datter av Aung San, mannen som grunnla den burmesiske hæren. I dag deler hun makten i Myanmar med landets øverstkommanderende, general Min Aung Hlaing. Foto: Soe Zeya Tun / Reuters

Han legger til at mange ikke ser ut til å ha fått med seg at det er her den reelle makten ligger i spørsmålet om militæroperasjoner.

– For få måneder siden, etter at FN meldte om tusen drepte i den forrige aksjonen mot rohingyaene, ble hærsjefen tatt imot som hedersgjest av militæret i Tyskland og Østerrike med tanke på militært samarbeid. Israel, Kina og Russland tjener stort på våpenhandel, sier Aagre.

– Suu Kyi har ikke brukt innflytelsen sin

Forrige helg innkalte UD-statssekretær Marit Berger Røsland Myanmars ambassadør på teppet.

– Fra norsk side forventes det at landets folkevalgte leder Aung San Suu Kyi erkjenner situasjonen og gjør sitt ytterste for å ivareta sivilbefolkningen, sier hun.

Røsland understreket at landets militære også må ta ansvar for situasjonen og at det er grunn til stor bekymring over deres handlinger, og legger til at utenriksministeren også har diskutert saken med militære myndigheter, blant annet under sitt besøk til Myanmar i juli.

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide påpeker at Suu Kyi har et betydelig spillerom selv om det er militærledelsen som tar avgjørelsene i rohingya-aksjonen.

– Vi vet alle at Suu Kyi ikke har kontroll over det som skjer på militær side, men hun har stor politisk makt og innflytelse. Den har hun ikke brukt i stor nok grad, sier Eide.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Aung San Suu Kyi
  2. Myanmar
  3. Desmond Tutu
  4. FN
  5. Dalai Lama
  6. Bangladesh
  7. Amnesty International

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Det er ett år siden rohingyaenes masseflukt. Ingenting tyder på at de vil kunne vende hjem snart.

  2. VERDEN

    6200 rohingyaer er strandet i ingenmannsland. 20 meter unna står soldater fra hærstyrken som jaget dem ut av Myanmar.

  3. VERDEN

    Fredsprisvinner anklager vestlige bistandsorganisasjoner for å «støtte terrorister». Jan Egeland svarer: «Dypt skuffet».

  4. VERDEN

    Suu Kyi talte i morges: Fordømmer volden i Rakhine, men retter ingen pekefinger mot landets egne soldater

  5. VERDEN

    Er rohingya-flyktningene begynt å vende tilbake? Ja, sier Myanmar. Nei, sier Bangladesh.

  6. VERDEN

    FN-granskere mener Myanmars generaler har begått folkemord