Verden

Ledigheten er lav og økonomien sterkere enn på lenge. Likevel ligger ytre høyre an til å gjøre tidenes valg.

VOLENDAM (Aftenposten): Gode økonomiske tider gjør at ytre høyre får dominere med sine saker, mener forsker. Debatt rundt islam og identitet preger valgkampinnspurten i Nederland.

– Jeg har elleve søsken, du har ni og du har åtte, sier Max Guijt (t.v.) og peker bort på Krelis Kes og Willem Tol (t.h.). Lange katolske tradisjoner setter fortsatt sitt preg på den lille byen Volendam. Øystein Kløvstad Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Har du ikke vasket vinduene på et par uker, kan du være sikker på at du får en telefon. Det er en form for sosial kontroll, sier Jaan Schilder (50), etter å ha tatt en pause fra hagearbeidet.

Han kommer ikke til å få en sint nabo på tråden med det første. Hagen er forseggjort, oppkjørselen striglet og vinduene speilblanke.

Eiendommen kunne passet rett inn i en inspirerende reportasje om hus og hage, men den er ikke unik. Det kan nemlig også de fleste andre husene i Volendam.

Folk fra Volendam er kjent for sin stahet og knallharde jobbing. – Det er hele tiden om å gjøre å ha en litt finere bil enn naboen og et litt større hus. Vi vil være best i alt, forklarer Ben Bond (31), en annen av byens innbyggere. Øystein Kløvstad Langberg

Den lille byen nord for Amsterdam er selve definisjonen på postkortnederland. Folk slenger opp en arm og roper «hei» idet de sykler forbi hverandre på de rolige veiene. Nede på havnepromenaden renner pengene inn fra turister som blar opp for hjemmelagede tresko, en øl i solveggen og det som skal være «Nederlands beste vafler».

Det er i det hele tatt lite som skulle tilsi at dette er en by der det flommer over av misfornøyde velgere som ønsker seg radikale politiske endringer.

Likevel er Volendam kjent over hele Nederland som en høyborg for den sterkt islamkritiske politikeren Geert Wilders og hans Frihetsparti. Ved valget til EU-parlamentet i 2014 stemte en av to innbyggere på den kontroversielle politikeren fra ytre høyre.

  • Velgeropprøret i Europa og USA stemmes frem av distriktene. Nå slår storbyene tilbake.

Fremstilt som Hitler-sympatisører

– Jeg tilhører venstresiden, men jeg må si jeg beundrer Wilders for motet hans og det han går igjennom, sier Willem Tol (69).

Det ligger et tykt lag av dogg på vinduene i det lille lysthuset ved havnebassenget. Et titalls menn sitter på stoler rundt et enkelt bord. «Het Praathuis» står det på et stort skilt som er slått opp over døren.

Pratehuset i Volendam har vært et lokalt samlingspunkt i mange tiår. – Det er her byens problemer egentlig løses, sier pensjonisten Max Guijt. Øystein Kløvstad Langberg

I dag er hovedtemaet i pratehuset en tegning fra storavisen De Volkskrant. Den viser en familie iført den tradisjonelle folkedrakten Volendam er så kjent for, men alle familiemedlemmene har identisk ansikt: Det til Adolf Hitler.

– Mange er sinte og har sagt opp abonnementet sitt. Dette er ikke en god illustrasjon på hvem vi er, sier Tol.

– Nok er nok

Volendam har sterke katolske tradisjoner, og inntil Frihetspartiet festet grepet i byen var det kristendemokratene som dominerte. Mennene sier religion spiller en langt mindre rolle i dag, men at kulturen fortsatt preges av at det lenge har vært et lukket og tett sammenvevd lokalsamfunn.

– Jeg startet i fiskeindustrien da jeg var 14 år. Den gangen jobbet vi seks dager i uken. Jeg har betalt skatt hele livet, men staten tar mer og mer, sier Krelis Kes.

Han mener Nederland sløser bort skattepenger på trygd til innvandrere.

– Vi skal hjelpe dem som virkelig trenger beskyttelse, men altfor mange reiser hit fordi de hører de kan få gratis penger uten å jobbe. De kommer for å leve på velferdsstaten. Men nå sier vi: Nok er nok, sier Kes.

Solid på målingene

På snittet av de siste fem meningsmålingene ligger Wilders parti an til å få rundt 28 av 150 seter i det nederlandske parlamentet, mot 15 i dag. Klarer de det, vil det være det beste valget noensinne for partiet og de vil for første gang være størst i nasjonalforsamlingen.

De store politiske omveltningene i Nederland skjer til tross for at økonomien langt ifra er i krise. Ledigheten har falt jevnt og trutt siden toppen for to år siden og er nå på 5,3 prosent, langt under sittet for eurosonen som helhet.

Veksten i økonomien er også på vei opp. Sentralbanken oppjusterte i januar anslagene for 2017 fra 1,9 til 2,3 prosent.

Tall fra World Economic Forum viser også at landet er blant de beste i verden på inkluderende vekst, altså til å la inntektene komme brede lag av befolkningen til gode.

Matthijs Rooduijn, førsteamanuensis ved universitetet i Utrecht, erkjenner at det kan virke paradoksalt at protestpartiet til Wilders kan vinne valget når økonomien går bedre enn på lang tid, men han mener han har en forklaring.

– Vi ser at partier på ytre høyre i Europa gjør det best når det er kultur og identitet som dominerer den politiske agendaen istedenfor økonomi. Derfor er det kanskje ikke til tross for, men heller på grunn av at det går bra økonomisk, at Wilders gjør det såpass godt, sier Rooduijn.

Rike, like og radikale

Han peker også på at flyktninger, migrasjon, terrorangrep, Brexit og Trump har vært fullstendig dominerende i nyhetsbildet i lang tid. Dette er Wilders kjernesaker.

– Generelt virker det som om støtten til høyrepopulistiske partier henger tettest sammen med personlige verdier og oppfatninger av identitet og kultur. Folks økonomisk situasjon eller akkurat hvor mange innvandrere eller asylsøkere som kom til landet i fjor, er mindre viktig, sier Rooduijn.

Han peker på at Nederland langt ifra er det eneste landet i Europa som både har et stort høyrepopulistisk parti og god økonomi. Østerrike, Sveits og landene i Skandinavia er andre eksempler.

– I Europa ser vi at landene i nord, de som klarer seg best, preges av partier på ytre høyre. I de landene som sliter, i sør, er det mye oftere innslag av venstrepopulisme.

Wilders modererer seg ikke

Rooduijn sier Wilders skiller seg fra noen av de andre høyrepopulistiske partiene i Europa med sitt ensidige fokus på islam og sin liberale holdning til spørsmål knyttet til abort og homofili.

Og i motsetning til en del andre politikere på ytre høyre som modererer partiets posisjoner for å gjøre det mer spiselig, har Wilders gått i en mer radikal retning de siste årene. Nå vil han forby koranen, stenge alle moskeer og stoppe innvandringen fra muslimske land. Før jul ble Wilders dømt for å ha ansporet til diskriminering av marokkanere.

Geert Wilders ligger godt an få uker før valget. REUTERS/Michael Kooren

På den lokale seilklubben i Volendam har Wilders likevel mange støttespillere. En kjapp håndsopprekning viser at seks av de åtte personene rundt bordet vil stemme på ham.

– Vi er fornøyde med byen vi bor i og vil at den skal forbli som den er. Vi har ikke plass til flere nå. Alle de som blir født her, ønsker også å dø her, sier Klaas Maaijer (70).

Som flere andre av Wilders-velgerne vi møter, understreker Maaijer at han ikke er fornøyd med alt politikeren sier.

– Vi stemmer ikke på ham fordi han er så fantastisk flott, men fordi vi har null alternativer. Med de andre partiene er det ingenting som endrer seg. Dette er vår protest, sier han.

– Brussel lytter ikke til oss. Nå vil de straffe britene for å skremme oss fra å melde oss ut. Det er fullstendig idiotisk, sier Klaas Maaijer (t.v.). Til høyre er kameraten Nico Overman. Øystein Kløvstad Langberg

Endrer landet utenfra

Selv om Wilders blir valgets store vinner, er det få som tror han vil få formell makt. De fleste partiene i parlamentet nekter å samarbeide med ham. I stedet må de andre partiene forsøke å stable på bena en koalisjon. Trolig vil den måtte inneholde fem-seks partier.

Forsker Rooduijn understreker at ingenting er hugget i stein og peker på at Wilders var støtteparti for en høyreregjering fra 2010 til 2012.

– Akkurat nå holdes Wilders utenfor, men dette er ikke en systematisk utestengelse, slik vi har sett i andre land. Innen neste valg kan det blir aktuelt med samarbeid igjen, sier han.

Han peker også på at Wilders preger nederlandsk politikk uansett.

– Selv om han er blitt mer radikal, har han også fått mer respekt. Færre er redde for å si at de stemmer på ham, og han får mer plass i tradisjonelle medier. Hele den offentlige debatten om innvandring og identitet har endret seg radikalt.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Nederland
  2. Innvandring
  3. Islam

Relevante artikler

  1. VERDEN

    «Den patriotiske våren» skulle skylle over Europa i år. Fasiten viser noe ganske annet.

  2. VERDEN

    Et parlament uten et eneste stort parti. Det kan bli det merkelige utfallet av dagens viktige valg.

  3. VERDEN

    2017 var året da «den patriotiske våren» skulle komme til Europa. Fasiten viser noe annet.

  4. VERDEN

    Fem grunner til at Wilders’ dårlige valg ikke nødvendigvis innleder slutten for høyrepopulismen i Europa

  5. VERDEN

    Brexit, Trump og så Wilders? Nå kommer svaret på om velgeropprøret fortsetter.

  6. VERDEN

    Geert Wilders vant ikke valget i Nederland. EU-vennlige partier går kraftig frem.