Verden

Syv problemer som må løses for å stoppe den globale oppvarmingen

Mens ledere fra nesten alle verdens land holdt flammende taler for klimaet tidligere i uken, er det svært mange fallgruver før vi når klimamålet.

  • Arild Færaas

«La det ikke være noen tvil. Den neste generasjonen følger med på hva vi gjør!» Barack Obama, USAs president

«I stedet for å gi unnskyldninger til våre barnebarn i morgen, bør vi gjøre noe nå.» David Cameron, Storbritannias statsminister

«Klimaendringer er en av de farligste utfordringer menneskeheten har.» Vladimir Putin, Russlands president

Og Kinas president Xi Jinping ba om en avtale som skulle få hele kloden til å kutte utslipp.

Når man leser dette skulle man tro at det var enkelt å løse klimakrisen. Men dessverre er det ikke det.

Her lister vi opp syv punkter som på hver sin måtebidrar til at verdens klimaproblemer ikke kommer til å bli løst i løpet av klimakonferansen i Paris.

1. Land som ønsker å tjene penger på fossilt brensel

Saudi-Arabia blir gjerne sett på som den store, stygge ulven. Som verdens største oljeeksportør og et land som ikke styres av progressive mennesker, har klima-politikk vært noe de ikke har vært særlig interesserte i.

Den mektige oljestaten blir sett på som kanskje den største bremseklossen i internasjonale klimaforhandlinger.

— Saudi-Arabia har vært sterke i gruppen som kalles Likesinnede utviklingsland. De er fullstendig avhengige av sine oljeinntekter, og har vært opptatt av å få kompensasjon om klimapolitikken vil føre til mindre inntekter for dem, sier Steffen Kallbekken, forsker ved Cicero som er ekspert på klimapolitikk.

Her er USAs president Barack Obama som har satt i gang med en ganske ambisiøs klimaplan sammen med sin militære allierte - kong Salman fra Saudi-Arabia som regnes som kanskje den verste av klimaverstingene. Bildet er tatt i Det hvite hus i Washington 4. september 2015.

Organisasjonen Climate Action Tracker har gått gjennom utslippsmålene som Saudi-Arabia har sendt inn, og de viser til at saudierne truer med å svekke sitt klimaengasjement frem mot 2020 om Paris-avtalen vil føre til en «unormal byrde» på økonomien deres.Også andre land i Midtøsten og land som Russland, Nigeria og Angola er mer kjent som oljeeksportører enn for å være klimaprogressive.

Et annet land som mange nå frykter kan gjøre det vanskelig for EU, er Polen. Tidligere i høst fikk de en ny og mer konservativ regjering, ledet av en kullgruvearbeiders datter.

Polen er sammen med Tyskland Europas største kullproduksjon, og har ifølge Politico truet med å legge ned veto mot en avtale i Paris for å beskytte sin store kullindustri. Dette kan svekke EUs forhandlingsposisjon, ettersom EU forhandler som én gruppe.

Kull har den fordelen at det er ganske billig å lage elektrisitet ut fra, men til gjengjeld den verste klimasynderen. Den slipper ut mer CO2 per energienhet enn både olje og gass.

Og for å inkludere vårt eget land. Norge produserer fortsatt mye olje, og på Svalbard har vi en kullgruve.

  • Klimaskolen: CO2— skurken som alle trenger

2. Land som mener at USA og Vesten bør ta ansvaret for klimaet

En annen av bremseblokkene i klimaforhandlingene har vært land med sosialistiske ledere i Latin-Amerika, som Venezuela, Cuba, Ecuador og Bolivia.

De har vært opptatt av at det er de rike landenes skyld at den globale oppvarmingen, og peker veldig gjerne på USA.

Bolivias president Evo Morales lar sjelden sjansen gå fra seg om å snakke om kapitalismen som årsak til den globale oppvarmingen.

Senest mandag sa Bolivias president Evo Morales i sin tale at det er kapitalismen som system som utgjør årsaken til klimaendringene.Venezuela er også en betydningsfull oljeeksportør, noe som nok også myndighetene i landet tenker mye på

Qatar er kanskje ikke så sosialistiske av seg. Men som et av verdens rikeste land, takket være petroleum, er de faktisk fortsatt definert som et u-land! Og ifølge Politiken spiller de fortsatt u-landskortet.

I sin plan om utslippsmåler det svært lite konkret, selv om de er et av landene med høyest utslipp per innbygger.

De viser til at landet er svært sårbart for havstigning, men har ingen planer om hvor mye de skal kutte og kaller gass for ren energi.

Steffen Kallbekken mener at for å redde kloden holder det ikke bare at de tradisjonelle i-landene gjør noe.

— 60 prosent av utslippene i dag kommer fra land som regnes som fattige. Det er åpenbart at alle land er nødt til å være med.

3. Vestlige land som er skeptiske til å betale for skader og tap som klimaendringer har påført fattige land

Et viktig tema i Paris vil bli hvordan land og innbyggere som blir direkte skadet av klimaendringene skal kompenseres.

Forsker Steffen Kalbekken sa på en av sine daglige oppdateringer fra Paris om forhandlingene at «tap og skade» vil være et av de vanskeligste områdene.

— Om et land som Maldivene blir nødt til å evakuere sin befolkning, og de mister veier og sykehus, hvilken hjelp har de da rett på fra det internasjonale samfunnet?

Han viser til spesielt USA er redd for et system hvor de kan få erstatningskrav mot seg på flere milliarder dollar.

— Men Obama har kommet med en utstrakt hånd hvor han lovet at USA skulle komme med nye bidrag på forsikringsordninger.

Artikkelen fortsetter etter videoen.

  1. Rike land som ikke er villige til å kutte ned på klimafiendtlig forbrukDet er for få personer av oss rike i Norge og resten av Vesten som har lyst å droppe ferieturer, bilen og andre ting som bidrar til klimautslipp. Et relevant eksempel er den store krangelen det er blitt om flyavgifti Norge som er foreslått i statsbudsjettet, og vil gjøre hver flytur 88 kroner dyrere.

Her kan vi også ta med Norge. Mens de fleste land i Europa har kuttet sine utslipp fra 1990, har utslippene i Norge økt. Og mens vi i 1990 hadde mye lavere utslipp per innbygger enn Danmark og Sverige er vi nå omtrent på samme nivå.

De to hovedårsakene til det er at Norge nå driver med mer petroleumsvirksomhet som har ført til mer utslipp, og at vi i 1990 som nå fikk nesten all elektrisitet fra fornybar vannkraft, noe som gjør at vi ikke har hatt mulighet å spare så mye på det området.

#KLODENVÅR: Derfor er klimamøtet i Paris viktig

5. Fattige land som ikke ønsker å prioritere kampen mot klimaendringer foran økonomisk utvikling.

Det landet som fremover vil stå for den kraftigste økningen av klimautslipp er India. Selv om de ikke har mye utslipp per innbygger, er det bare Kina og USA som samlet slipper ut mer klimagasser.

På samme tid som de skal satse enormt på fornybar energi, særlig sol, har også statsminister Narenda Modi sagt at de har tenkt å utvide kullproduksjonen kraftig.

Indias statsminister Narenda Modi da han ble møtt av den franske presidenten Francois Holland i Paris mandag.

Det som om noen år blir verdens mest folkerike land har nemlig hundrevis av millioner av mennesker som vil ut av fattigdom, og slik det er i dag betyr det enda mer klimagassutslipp. Ifølge New York Times sier India og flere andre utviklingsland at de fortjener å øke bruken av fossil energi for å få økonomisk vekst, med mindre de får milliarder av dollar for å få hjelp til en overgang til fornybar energi.Da er vi inne på klimafinansiering, hvor blant annet Det grønne fondet er svært viktig. Det er et mål om at det skal være samlet inn 100 milliarder dollar innen 2020. Flere land har lovet mange milliarder, og Norge har lovet 800 millioner kroner i året.

Fondet skal finansiere klimavennlige prosjekter i utviklingsland.

6. Ledere som ikke tror på vitenskapen om klimaendringer.

Den største faren her er dersom en klimaskeptisk republikaner blir Obamas etterfølger. Selv om stadig flere republikanere nå også godtar klimavitenskapen. Langt fra alle er på samme nivå som Donald Trump, som blant annet har sagt at det er kineserne som står bak «konspirasjonsteorien» om global oppvarming.

Om Donald Trump blir USAs president kan vi se langt etter et velvillig USA på klimaområdet.

Etter Obamas klimatale i Paris sa Trump at det var noe det dummeste han hadde hørt innenfor politikken.Australia og Canada, som tidligere hadde statsministre som var lite interessert i å gjøre noe med klima, har nå fått nye statsledere. Canada har fått Justin Trudeau og i Australiaer Tony Abbott er byttet ut med partifelle Malcolm Turnbull.

Det første han sa i sin tale på mandag var at «vi tviler ikke på vitenskapen», etskjult stikk til sin forgjenger. Men ifølge en australsk politiker fra De grønne i Guardian spørs det hvor mye regjeringen faktisk vil gjøre, ettersom hun hevder at Turnbull er omringet av klimafornektere i regjeringen.

Selv om Canada og Australia ikke er noen stormakter, tror Steffen Kallbekken at det at de to landene får en mer progressiv klimapolitikk kan hjelpe på tilliten fra fattige land.

— De er blant landene som har undergravd forhandlingene. Men med nye statsledere kan det gjenopprette litt av tilliten som har forsvunnet mellom de rike og fattige.

7. Land som subsidierer bruk av fossil energi

Ifølge tall fra det Internasjonale energibyrået (IEA) var subsidiene til fossilt brensel i 2013 på ufattelige 548 milliarder dollar, eller over 3 billioner kroner med utgangspunkt i dollarkursen for to år siden.

Saudi-Arabia subsidierte fossilt brensel med hele 62 milliarder dollar i 2013. Og Venezuela som slet med store budsjettunderskudd før oljeprisen stupte, og nå sliter enda mer, brukte 38 milliarder dollar på slike subsidier. Dette skjer i et land hvor literprisen på bensin er på cirka 20 øre!

En full tank med bensin i Venezuela er billigere enn å fylle 1 liter bensin i Norge.

Men det er ikke bare bare å fjerne subsidiene over natten, iallfall ikke om du ikke vil ha folket mot deg. I et land hvor flertallet av befolkningen bare kan drømme om en vestlig levestandard vil det å få mangedoblet sine utgifter til bensin eller brensel, kan detføre til opptøyer, noe det også har gjort flere steder hvor myndighetene har prøvd seg på subsidiekutt.En relevant debatt til dette er Norges ordning med refusjon av inntil 78 prosent av oljeselskapenes leteutgifter. Blant annet Venstre og KrFønsker å skrote denne ordningen. Noen vil kalle det subsidier, andre vil ikke det. Årsaken til at de får refusert så mye er at selskaper som driver med oljeleting på norsk sokkel også i mange tilfeller må betale 78 prosent skatt av sine overskudd på den siste kronen de tjener.

Det er det samme som gjelder for «vanlige bedrifter». De må betale 27 prosent skatt av sitt overskudd. Men de får også redusert skatten med27 prosent av tidligere underskudd ved at det kan vises til fradrag i skattbar inntekt når de etter hvert går med overskudd.

Men det som er spesielt er at oljeselskaper som har små inntekter kan få opp til 78 prosent av leteutgiftene refundert kontant av staten.

Det som står over er politiske problemer. Det finnes enda flere, pluss en del praktisk problemer som at fornybar energi-teknologien i dag ikke er god nok til å dekke klodens energibehov. Og i tillegg faller den internasjonale skipsfarten og luftfarten mellom flere politiske stoler. Og vi må ikke glemme avskogingen som fortsatt skjer i Brasil og andre steder, samt skogbrannkatastrofen i Indonesia.

Har laget hemmelig forskningsrapport

Cicero-forsker Steffen Kallbekken har vært med på et prosjekt hvor han har kartlagt landene som blir kalt Likeminded Developing Countries (LMDC), som tradisjonelt har inkludert de største sinkene på klimatoppmøtene.

Klima— og miljødepartementet har ikke ønsket å si noe om hvilke råd de har fått eller hvordan de skal forholde seg til dem.

Men etter det Aftenposten erfarer har Norge jevnlige møter med for eksempel Saudi-Arabia.

Aslak Brun,

— For at vi skal finne mulige «landingssoner» må de landene som er lengst fra hverandre være trygge på hverandre, sier forhandlingsleder Aslak Brun til Aftenposten.Mye tyder på at flere av dem som tidligere har satt seg på bakbena, nå kan være lettere å få med enn tidligere.

— Noen av landene føler seg veldig isolerte, og det er et veldig politisk press når over 180 land har sendt inn sine utviklingsmål.

- Hvor viktig er Kina med tanke på hvordan de påvirker disse landene?

— Det går nesten ikke an å overvurdere betydningen Kina har, sier Brun.

Cicero-forsker Steffen Kallbekken viser til at Kina bruker makt i forhandlingene.

— De kan godt finne på å minne på andre land om hvor mye de har investert der for eksempel.

Etter at du har studert grafikken kan du scrolle nedover og få med deg flere klimasaker fra #klodenvår.

NYG10663.jpeg

Les mer om

  1. Klima