Republikanerne får nytt håp før valget

Joe Bidens fremtid er avhengig av hva velgerne synes er viktigst: Bensinpriser og inflasjon, eller abort og demokratiske valg.

Tirsdag 8. november stiller amerikanere seg i kø for å stemme inn en ny kongress. Hele Representantenes hus og en tredjedel av Senatet står på valg.

Ferske beregninger fra nettstedet FiveThirtyEight viser at Det republikanske partiet har kommet i siget og kan håpe på seier i minst ett av kongressens kamre.

Nå regner tallknuserne med at republikanerne har rundt 80 prosent sjanse for å vinne flertall i Representantenes hus. I 2020 vant demokratene 222 representanter mot republikanernes 213.

Når det gjelder Senatet tyder beregningene fortsatt på at demokratene kan beholde flertallet. I dag har hver blokk 50 senatorer. Derfor kan visepresident Kamala Harris avgjøre avstemninger i demokratenes favør.

Ifølge FiveThirtyEight er det rundt 55 prosent sjanse for at demokratene beholder kontrollen. Men for bare to uker siden var denne sannsynligheten på 66 prosent.

Republikaneren Adam Laxalt leder Senatvalget i Nevada.

Herschel Walker ligger tross skandaler såvidt bak i Georgia.

Mehmet Oz tar innpå i Pennsylvania.

Blake Masters kan med seier i Arizona sikre republikanerne flertall i Senatet.

Abort og kamp for demokratiet

Gjennom sommeren håpet demokratene på et mirakel. De ville trosse det som er en slags tyngdelov. Den sier at presidentens parti faller i oppslutning og mister kongressrepresentanter i mellomvalg.

Særlig to ting ga dem håp:

Da Høyesterett avsa en dom som opphever den nasjonale retten til fri abort, så demokratene en mulighet til å «slå tyngdeloven». At flere delstater reagerte med å foreslå nye, strenge abortlover økte sjansen for en demokratisk seier.

Demokratene håpet også at kongresshøringene om stormingen av kongressen den 6. januar i fjor skulle skremme tvilere fra å stemme på Donald Trumps støttespillere. FBIs ransakelse av Trumps bolig ga også et lite håp om at moderate velgere ble skremt.

Ikke snakk om økonomi!

Strategien for demokratene var klar: Hold fokus på abort og Trumps uansvarlighet. Snakk for all del ikke om økonomi og inflasjon.

Sofie Høgestøl er jurist og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun sier at denne strategien er blitt kritisert i det siste. Ikke minst har senator Bernie Sanders tatt til orde for at demokratene burde snakket mer om økonomi, ettersom det er viktig for velgerne.

De siste dagene har president Biden holdt taler der han advarer mot republikanernes økonomiske politikk. Men Høgestøl er usikker på hvor stort inntrykk han gjør. Biden er en upopulær president og ikke en særlig engasjerende taler.

Høgestøl sier at det ofte er en sammenheng mellom bensinpris og presidenters popularitet. I sommer steg demokratenes håp i takt med at bensinprisen sank. Nå har begge trendene snudd.

Økonomien avgjør

– Vi ser jo på målingene at det blir jevnere, sier Hilde Restad. Hun er førsteamanuensis på Oslo Nye Høyskole og ga nylig ut boken «Det amerikanske paradokset».

Restad mener det er veldig vanskelig å si hvordan resultatet fra de nasjonale meningsmålingene slår ut. For det er stor forskjell på valgdistriktene.

I stater der kvinners rett til abort står i fare, kan det være den store saken som påvirker valget. I andre distrikter vil prisen på bensin og mat være viktigst. Da taper demokratene.

– Dessuten er det få distrikter hvor det virkelig er spennende. Stort sett er valgdistriktene tegnet slik at partiet som har makt ikke kan tape, sier Restad.

Gjennom sommeren håpet mange demokrater at kongresshøringene skulle overbevise moderat konservative om at republikanerne er en fare for demokratiet.

Restad er usikker på hvor stor rolle disse argumentene spiller ved valgurnene.

– Prisen på bensin og mat kjenner du på kroppen hver dag. Kampen for demokratiet og mot valgfusk kan bli litt mer abstrakt, sier hun.

Alt blir mer fastlåst

For å få gjennom politikken sin er Joe Biden avhengig av støtte i begge kongressens kamre. Siden i sommer har han vunnet noen store seire, ikke minst om bevilgninger til infrastruktur, det grønne skiftet og studiefinansiering.

Har meningsmålerne rett og demokratene taper minst ett av kamrene, vil det bli svært vanskelig å få gjennom nye reformer.

– Republikanerne har sluttet å samarbeide. I stedet vil vi antagelig få en lang rekke granskinger, av både president Biden og av sønnen hans, sier Restad.

Sofie Høgestøl er enig. Hun minner om at Biden gikk til valg med løfter om å bygge bro mellom partiene. Det er vanskelig i dagens polariserte USA.