Verden

En pirat kan bli Islands neste statsminister

I flere måneder har Piratpartiet vært på toppen av meningsmålingene. Og partiets oppslutning fortsetter å stige.

Island har de siste 8 årene hatt svært turbulente politiske tilstander. Det kan føre til at Birgitta Jonsdottir blir landets neste statsminister. Foto: Birgitta.is/pressebilde

  • Arild Færaas

— Den siste målingen er bare bisarr. Men den viser at folk ikke stoler på de tradisjonelle partiene, sier Birgitta Jonsdottir på telefon til Aftenposten.

Forfatteren og aktivisten på 48 år som var sentral i demonstrasjonene etter finanskrisen på Island i 2008 og var med å starte Piratpartiet for bare drøye tre år siden.

Ved alltingsvalget i 2013 fikk de over fem prosent av stemmene og tre mandater, et av dem gikk til Jonsdottir. Bare den oppslutningen var oppsiktsvekkende, men sammenlignet med det som skjer nå, er det ingenting.

Den siste meningsmålingen til Frettabladidgir dem hele 41,8 prosent oppslutning. De er milevis foran selvstendighetspartiet som ligger på andre plass med 23,2 prosentpoeng.

Man må helt tilbake til mars i fjor for å finne en islandsk meningsmåling hvor piratene lå under 30 prosent. Piratpartiet har ikke tradisjonell partiledelse, men Birgitta Jonsdottir er partiets mest kjente ansikt, og kanskje det nærmeste de kommer en statsministerkandidat.

I 2009 ble piratene folkevalgte i EU:

Les også

Piratenes nye makt

Strid om grunnlov og EU hjelper dem

Mens Piratpartiet har vært assosiert med kampen mot overvåking og for digitale rettigheter, er det ikke dette som har gjort dem superpopulære på Island.

Jonsdottir mener de to viktigste tingene er EU og den nye grunnloven. Etter at regjeringen stoppet prosessen med EU-medlemskap i fjor vår, steg populariteten.

Piratpartiet har ikke et ja eller nei-standpunkt til EU, men de mener at folket skal få bestemme om Island skal gjøre at Norge blir alene sammen med Liechtenstein i EØS.

Den nye grunnloven som er utformet av folk flest på Island og som islendingene sa ja til under en rådgivende folkeavstemning i 2012, er heller ikke implementert.

— Vi vil ha ny grunnlov så fort som mulig og endre systemet. Våre naturressurser skal være nasjonens, og skal ikke bli gitt til venner av myndighetene, sier den islandske piratkvinnen til Aftenposten.

- Folk på Island er drittlei

Mimir Kristjansson, Klassekampen-journalist og forfatter av boken Frihet, likhet og Island har følgende å si om Piratpartiets suksess i sitt andre hjemland.

Mimir Kristjansson har en plan. Foto: Ørn E. Borgen

— Dette må ses i sammenheng med en lang rekke protestpartier som har kommet etter krisen da bankene raste sammen. Mye av tilliten til det politiske systemet har falt sammen og folk er drittlei. Suksessen har lite med pirat-ideologien å gjøre, og partiet kunne likeså godt hete «anti-krise-partiet», mener han.Han kan se for seg Jonsdottir som den neste statsministeren på øya, og tror ikke på noe kollaps for partiet før valget.

Men Birgitta Jonsdottir er langt fra så positiv på vegne av sitt eget parti som den norsk-islandske journalisten er.

– Vi må være realistiske og håpe på 15–20 prosent oppslutning ved valget om vi ikke gjør noen store tabber.

Sammen med SVs søsterparti De venstre-grønne har Piratpartiet flertall i Alltinget ved siste meningsmåling. Det er også denne konstellasjonen Mimir Kristjansson ser på som mest aktuell.

— Men sosialdemokratene samarbeidet med komikerpartiet til Jon Gnarr i Reykjavik, så det er ikke helt fjernt å se for seg et samarbeid med dem heller.

Les mer om ordføreren som styrte på vegne av Det beste partiet her:

Les også

Ble verdenskjendis da han ble innsatt

Veldig beskjeden statsministerkandidat

Valget skjer 27. april 2017. Men den uortodokse politikeren Jonsdottir som ofte får klemmer på gaten av ukjente i Reykjavik, ser ikke på seg selv som en statsministerkandidat.

— Jeg håper det finnes bedre kandidater enn meg, svarer hun beskjedent, men innrømmer at hun nok blir sett på som en aktuell statsminister om Piratpartiet blir Islands største parti.

Jonsdottir sier også at hun er opptatt av ikke å love velgerne mer enn hun vet partiet faktisk kan gjennomføre om de kommer til makten.

— Jeg vil heller at vi ikke har makt, enn at vi bryter løfter. Vi trenger heller ikke være i regjering lenge. Det viktigste er å få innført en ny grunnlov.

Demonstranter utenfor Alltinget i Reykjavik protesterte i 2014 mot at regjeringen sa de ville trekke EU-søknaden. Formelt gjorde det året etter. Foto: G. PETUR JAISLAND

Kristjansson tror heller ikke på en piratepoke på Island.— Jeg er ganske sikker på at det går dårlig med dem etter hvert om de skal styre landet. Det politiske systemet er fullstendig uten tillit. Og om de skal administrere dette, kan islendingene gå til enda et nytt protestparti.

Det er også verdt å merke seg at det ikke bare er blant de yngste at Piratpartiet har støtte. For dem under 50 år sier hele 51 prosent at de vil stemme på Piratpartiet ifølge den siste meningsmålingene. Men også 30 prosent av dem som er 50 år eller eldre støtter partiet, skriver islandsbloggen.com.

— Jeg møter eldre folk som sier de har stemt på et visst parti hele livet, men nå sier de vil støtte oss. De vil ha mer direkte demokrati slik man kan stille dem som har makt mer til ansvar, sier Jonsdottir.

— Og faren min som har stemt på partier på venstresiden i nesten 50 år, truer med å stemme dem, legger Kristjansson til.

Hvorfor gikk det så galt?

Les også

Dette kan verden lære av Islands totalkollaps

— Nei-folk ble forbannet fordi EU-prosessen stoppet opp

Mimir Kristjansson peker på to spørsmål som gjør at den islandske høyreorienterte regjeringen har trenert grunnloven.

— Det ene nøkkelspørsmålet er at den nye grunnloven er mye mer radikal når det kommer til eierskap av naturressursene, inkludert fisken. I tillegg er Fremskrittspartiet, som er det norske Senterpartiets søsterparti, veldig skeptisk til prinsippet en stemme til en velger. Nå er det slik som i Norge at utkantstrøkene er sterkt overrepresentert i Alltinget.

Han forteller også at mange nei-folk faktisk ble rasende fordi EU-søknaden ble trukket.

— Det ble nesten opptøyer fordi folk ikke fikk lov til å stemme nei til EU. Jeg var også på Islands nasjonaldag i fjor. Statsministeren skulle holde tale, men han ble overdøvet av buing fra tusenvis av demonstranter.

Skriftlige kilder: Grapevine.is, althingi.is, piratar.is

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook

  • Interessert i politikk? Her er ukens Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:
  1. Les også

    Landet som brast så høyt

  2. Les også

    Politisk ryddesjau på Island

  3. Les også

    Tysk tulleparti inntar EU-parlamentet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ingen blokk fikk klart flertall på Island

  2. VERDEN

    Jóhannsson blir ny statsminister på Island

  3. VERDEN

    Piratpartiet nest største parti på Island

  4. VERDEN

    Statsministeren gikk etter skatteparadis-avsløring. Nå kan hackere ta makten.

  5. VERDEN

    Hun er hackeren som i dag kan vinne valget på Island. Hun vil ikke bli statsminister. Her er hennes politiske plan.

  6. VERDEN

    Andre skandalevalg på ett år kan føre Piratpartiet til makten på Island