Angela Merkels ettermæle kompliseres av Ukraina-krigen

Da Angela Merkel gikk av 8. desember 2021 var hun en av verdens mest respekterte politikere. Ett år senere har hennes popularitet og prestisje falt kraftig.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel (t.h.) har fått et svært kontroversielt ettermæle, og få tyskere vil at hun skal ta tilbake jobben. Hennes mangeårige norske kollega, Erna Solberg, nyter mer popularitet på hjemmebane.

Som Tysklands forbundskansler fra 2005 til 2021 har Merkel fått flere kontorer til sin disposisjon. Lokalet ligger, ironisk nok, ikke langt fra Russlands ambassade i Berlin.

Der etterlater hovedstadens innbyggere stadig vekk plakater og blomster for å demonstrere mot Russlands invasjon av Ukraina. Nettopp Merkels Russland-politikk er det som nå ses på med et langt mer kritisk blikk enn for bare ett år siden.

Merkel selv har trukket seg fra rampelyset etter mange år som verdens mektigste kvinne. Hun jobber med memoarene sine og ser på TV-serier, sies det. Imens har bildet av og støtten til henne som en sterk forsvarer av vestlige liberale verdier, forfalt.

– Ett år senere er verden i brann, Russland har invadert Ukraina, bensin- og gassprisene har skutt i været, og Tyskland frykter vinteren. Angela Merkel har gått fra forbilde til medskyldig, fra et eksempel på kriseledelse til å forårsake en krise, skriver Alexander Osang fra nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Mange tyskere mener nå at Merkel var for ettergivende overfor Russland.

Beskyldes for myk linje overfor Putin

Han var attpåtil en journalist Merkel ofte betrodde seg til som forbundskansler.

Tysklands første kvinnelige kansler beskyldes for å ha drevet en altfor forsonende linje mot Russlands president Vladimir Putin i realpolitikkens navn. Samtidig vokste Tysklands avhengighet av russisk gass. Merkel støttet opp om det kontroversielle gassledningsprosjektet Nord Stream 2 også etter at Russland invaderte og annekterte Krim i 2014.

Hedwig Richter er historieprofessor ved Forsvarsuniversitetet i München (UniBw M). Hun sier fallet i Merkel i anseelse har vært «uten sidestykke» og at hun har fått rollen med å representere en hel generasjons politisk svikt.

– Manglende moral er ikke det samme som realpolitikk. De siste 16 års regjeringer mente det var realistisk å plassere verdier som menneskerettigheter og kamp mot klimaendringene bakerst på agendaen. Nå slår virkeligheten hardt tilbake, sier Richter.

Invitert til Butsja

Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har rettet skytset mot Merkel. Særlig klandrer han henne for at Nato på et toppmøte i Bucuresti i 2008 besluttet at Ukraina ikke skulle slippe inn i forsvarsalliansen.

I april ga Zelenskyj Merkel en bitende invitasjon til Butsja, åstedet for en massakre av ukrainske sivile. Formålet var å «se hva innrømmelser over Russland har ført til gjennom 14 år».

Kommende energimangel som følge av russiske gjengjeldelser mot vestlige sanksjoner har også ført til at vinden har snudd for Merkel på hjemmebane. Journalisten Nico Fried, som dekket Merkel tett gjennom hele kanslerperioden, sier til nyhetsmagasinet Stern:

– Merkel knyttes tett opp mot krigen og gassmangelen i samfunnsdebatten. Spørsmålet er hva som gjenstår av henne etter 16 år, og hvorvidt det historiske bildet av henne falmer allerede før det er rammet inn.

Nesten ingen vil ha henne tilbake

En meningsmåling fra Civey Institute i slutten av november viser at kun 23 prosent av de spurte tyskerne vil ha Merkel tilbake ved makten. Til sammenligning vil halvparten av norske velgere ha tilbake Erna Solberg, viste en måling for Aftenposten og NRK i forrige uke.

Tilbake til historieprofessoren: Richter mener Merkel står for flere store politiske bragder. Under flyktningkrisen i 2015 ga Tyskland asyl til mer enn 1 million syriske flyktninger, og mot «sterke menn» som Putin og USAs Donald Trump sto Merkel som et «fyrtårn av anstendighet og demokratiske forpliktelser».

Samtidig kommer dette i skyggen av to feilberegninger, mener Hedwig Richter.

– Først og fremst mangler Tyskland evnen til å forsvare seg. Og fordi dette er tett knyttet til avhengigheten av russisk fossil energi, kaster det lys på klimakatastrofen. Merkels regjeringer forsømte disse to sakene på grufullt vis.

Går til motangrep

68 år gamle Merkel har så vidt gått til motangrep, og argumenterer for at hun handlet med god samvittighet gitt hva man visste da beslutningene ble tatt. Hun hevder hun brukte Nord Stream 2 som forhandlingskort for å sikre at Putin holdt seg til Minsk-avtalene fra 2015 for å stanse kampene i Ukraina.

Videre sa hun til Nico Fried at hun lovet USAs president Joe Biden å skrote rørprosjektet hvis Putin invaderte Ukraina. Etterfølgeren Olaf Scholz gjennomførte resolutt det løftet noen dager før invasjonen 24. februar i år.

Merkel støtter også Scholz' avgjørelse om å bruke enorme pengesummer på å hjelpe tyskere som sliter med høye energiregninger.

– Ikke alle kan fryse for Ukraina, mener hun.

Ironi

Spiegel-journalisten Osang bemerker ironien: Merkel har kjent Putin i mange år, hun vet om alle hans triks og løgner. Likevel er det han som har ødelagt ettermælet hennes.

Han mener en lekse Merkel lærte under Berlinmurens fall i 1989, var at økonomisk forfall, ikke politisk forfall, var det som førte til kommunismens kollaps.

Dette spilte også en sentral rolle i Merkels politikk overfor stater som Kina og Russland.