FN beordrer gransking av Irans maktbruk mot demonstranter

416 mennesker er drept og tusenvis fengslet etter demonstrasjoner mot regimet i Iran. Nå har FNs menneskerettsråd beordret en internasjonal gransking.

Iranske demonstranter utenfor den iranske ambassaden i Tyrkia.

Over hele verden har mennesker samlet seg og protestert mot regimet i Iran. I Iran har regimets sikkerhetsstyrker svart med brutal vold. Så langt er 416 mennesker blitt drept, ifølge Iran Human Rights.

Nå har FNs menneskerettsråd besluttet å iverksette en internasjonal etterforskning. De vil granske maktbruken mot fredelige demonstranter i landet.

Rådets 47 medlemsland var torsdag samlet til et ekstraordinært møte for å diskutere Iran. Et flertall av medlemmene stemte for et forslag om å starte gransking.

«Menneskerettskrise»

– Jeg ber myndighetene om å umiddelbart stanse bruken av vold og trakassering mot fredelige demonstranter, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Turk, da han åpnet møtet i Genève.

– Den unødvendige og uforholdsmessige maktbruken må ta slutt, sa Turk og advarte om at Iran står midt i en «fullskala menneskerettskrise».

Rundt 14.000 personer, inkludert barn, har så langt blitt arrestert i løpet av høstens protestbølge i Iran, opplyste han videre.

Iran tok kraftig til motmæle under møtet og sa at de vestlige land manglet moralsk troverdighet. Samtidig oppfordrer Norges utenriksminister Iran om å samarbeide.

– Jeg håper at søkelyset som iranske myndigheter utsettes for av demonstrantene og det internasjonale samfunnet, vil få myndighetene til å respektere ytrings- og forsamlingsfriheten og stanse diskriminering og vold mot kvinner og jenter, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en uttalelse etter vedtaket i FNs menneskerettsråd torsdag.

Mahra Aminis død

Bakgrunnen for protestene er 22 år gamle Mahsa Aminis død 16. september. Hun ble arrestert tre dager tidligere av moralpolitietDe som blant annet kontrollerer at kvinner følger de strenge klesreglene i Iran. for ikke å ha dekket til håret sitt godt nok.

Øyenvitner skal ha sett Amini forslått, noe myndighetene nekter for. Uansett har dødsårsaken skapt stor furore, da flere mener hun ble drept i deres varetekt.

Dette skulle utløse flere demonstrasjoner over hele Iran.

17. september sto de første demonstrantene utenfor sykehuset der 22-åringen var innlagt. Dette spredte seg så til Aminis hjemby, før flere kurdiske byer krydde av demonstranter.

I begravelsen av 22-åringen tok flere tusen kvinner av seg hijaben i protest.

Nyheten gikk viralt på sosiale medier. På kort tid visste hele verden om Mahsa Aminis død og demonstrasjonene spredte seg internasjonalt.

Eksil-iranere under en menneskelig kjede på vei opp Karl Johan mot Utenriksdepartementets (UD) til støtte for det iranske folk.
Mahsa Aminis død har ført til store demonstrasjoner over hele verden. Her i Los Angeles 22. oktober.

Et historisk oppgjør

«Kvinne. Liv. Frihet». Det roper kvinnene mens de klipper av seg håret sitt. I Iran har også kvinnene demonstrert uten hijab.

Det er stort sett kvinner mellom 18–25 som står i spissen for demonstrasjonene. Dette er spesielt og det skiller seg fra tidligere demonstrasjoner i Iran.

Men Iran er et splittet land. Motdemonstranter tar også til gatene, i tillegg til spesialstyrker som er trent for å håndtere demonstranter.

Men demonstrantene viser at de ikke er redde for å stå imot sikkerhetsstyrkene i landet. De lar seg ikke jage vekk, som tidligere, og har vist en kampvilje myndighetene neppe forutså.

Nå vil demonstrantene at de som står bak Aminis død straffes, og at moralpolitiet skal opphøre. Stadig flere roper også høyt om en regimeendring.

Dette slår myndighetene hardt ned på.

Demonstranter har satt fyr på en politimotorsykkel i Tehran. Bilde er fra 19. september.

Frykter massehenrettelser

Demonstrantene er blitt møtt med pepperspray og hyppige arrestasjoner. Etter protestene spredte seg, bestemte myndighetene seg for å kutte deler av internettilgangen.

Facebook, Instagram og Whatsapp er blokkert. Informasjonen om hva som faktisk skjer i Iran, er begrenset.

Samtidig straffene blitt mer brutale.

Tidligere i november ble det kjent at rundt 1000 iranske demonstranter kan bli stilt for retten. De risikerer dødsstraff.

Søndag kom den første kjente dødsdommen i forbindelse med protestene. Onsdag kom meldingen om at fem personer er dømt til døden.