Erdogan ber svenskene glemme tyrkisk Nato-støtte. – Mer alvorlig enn det har vært, sier Tyrkia-ekspert.

Lørdag ble Koranen brent utenfor den tyrkiske ambassaden. Nå varsler Erdogan at tyrkisk støtte til svensk Nato-medlemskap kan ryke.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan beskylder Sverige for blasfemi etter at en høyreekstrem politiker brant Koranen utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm lørdag.

Koran-brenningen utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm, ble ikke godt mottatt av president Recep Tayyip Erdogan mandag.

– De som tillater slik blasfemi foran vår ambassade kan ikke forvente vår støtte i spørsmålet om Nato-medlemskap, sa Erdogan i en tale mandag.

Kalt inn på teppet

Sveriges ambassadør til Tyrkia ble før folkemøtet kalt inn på teppet. Der ble svenskene advart mot følgene av å la Paludan holde sin markering.

– Vi fordømmer på sterkest mulig vis denne provoserende handlingen som helt åpenbart er hatkriminalitet, fikk ambassadøren beskjed om.

Den høyreekstreme danske politikeren Rasmus Paludan, her fra da han var i Oslo i 2019, avholdt et folkemøte utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm lørdag.

Sverige er allerede blitt kritisert for å tillate kurdiske grupper å demonstrere, blant annet Kurdistans arbeiderparti (PKK).

Partiet har lenge ført en væpnet kamp i Tyrkia, som har stemplet PKK som en terrororganisasjon. EU og USA har også partiet på sin terrorliste.

– Så dere vil la terrororganisasjoner fritt løpe rundt og likevel forvente vår støtte til Nato-medlemskap? Det kommer ikke til å skje, sa Erdogan mandag.

– Dersom ikke Sverige viser respekt overfor Tyrkia og muslimer, da vil de heller ikke få støtte fra oss i Nato-spørsmålet, sa han.

Sveriges utenriksminister har så langt ikke kommentert Erdogans uttalelser.

Den svenske Tyrkia-kjenneren Paul Levin skriver følgende på Twitter:

Ned Price, en talsperson fra USAs utenriksdepartement, kommenterte Erdogans uttalelser mandag. Han sier at både FInland og Sverige er klare til å gå inn i Nato.

Tyrkia-kjenner: – Mer alvorlig

– Dette er mer alvorlig enn det har vært.

Slik tolker Einar Wigen, professor i Tyrkia-studier ved UiO, Erdogans uttalelser mandag. Utfordringen er at den tyrkiske presidenten pisker opp stemningen på en slik måte som vil gjøre det vanskelig å gå tilbake, uten å se dum ut.

Han peker på et kommende valg, som grunnen til at Erdogan hamrer løs på Sverige. Et valg der Erdogan ikke ligger særlig godt an.

– Derfor er det i hans interesse å skape bølger blant nasjonalistene og være den sterke mannen som sikrer Tyrkias ære, sier Wigen.

Anbefaler Sverige om å sitte stille i båten

Det er tilfeldig at Sverige blir utsatt for dette, mener Wigen. Og at Erdogan bare trengte et utenlandsk mål som han kunne bruke til å mobilisere nasjonalistiske følelser.

Wigens råd til Sverige: Ikke la seg terge opp. Han tror tyrkernes linje vil endres etter valget.

Samtidig så er han kritisk til at Tyrkia velger å la seg provosere av Paludans folkemøte i Stockholm.

– Dette er ikke gjennomført av svenske myndigheter og det er svært marginale grupper. Det å la seg terge, er å løpe andres ærend. Dette er ikke i Tyrkias eller Sveriges interesse, men i Russlands.

Han mener Erdogans uttalelser vitner om politisk umodenhet.

– Han setter til side Tyrkias interesser, for å sikre seg stemmer i valget. I øyeblikket, så ser det ut som at å vinne valget er Erdogans førsteprioritet og at alt annet er underordnet, sier Wigen.

Dukkestunt

Dette er ikke første gangen det har oppstått diplomatisk splid mellom Sverige og Tyrkia. Det skjedde også da en dukke som skulle forestille Erdogan, ble hengt opp ned utenfor rådhuset i Stockholm 12. januar.

Den svenske statsministeren kalte det «avskyelig». Utenriksministeren var nesten like tøff i sin uttalelse, som kalte det hele «forkastelig».

Svensk påtalemyndighet besluttet derimot å ikke etterforske stuntet.

En dukke som skulle forestille den tyrkiske presidenten, ble hengt opp ned utenfor rådhuset i Stockholm 12. januar.

Stiller flere krav

Tyrkia har stilt en rekke krav for å slippe Sverige inn i Nato.

Blant annet har de krevd at Sverige gjenopptar våpeneksport med Tyrkia, noe svenske myndigheter har åpnet for.

Blant de mer kontroversielle kravene, har vært utlevering av 130 personer. Dette er personer som kobles til PKK og Gülen-bevegelsen.

Blant dem Tyrkia har krevd utlevert er journalisten Bülent Kenes som anklages for å tilhøre Gülen-bevegelsen, et krav svensk høyesterett har avslått. Erdogan har hevdet at denne bevegelsen sto bak kuppforsøket mot ham i 2013.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson slo tidligere i måneden fast at Tyrkia stiller krav Sverige ikke kan etterkomme.