Den viktigste værmeldingen i europeisk historie? Slik kan vinteren bli.
Foreløpig ser det ikke bra ut for strømprisen. Men noen lysglimt er det.
Har du tatt frem lue og hansker? Fyrt i peisen eller skrudd på panelovner?
Nå kommer den kalde, fine tiden. I år kommer den også til Europa – og Norge – med en høy strømregning.
De første langtidsprognosene for vinterens vær er nå klare. Selv om slike prognoser er usikre, har de ført til krisemøter.
Energikrig
Allerede er strømprisene i Europa høye. Europeiske ledere forsøker fortvilet å finne politiske verktøy som kan tøyle prisgaloppen.
Prisstigningen henger sammen med at Russland har bestemt seg for å bruke gass som verktøy i krigen i Ukraina. Fra å ha forsynt Europa med gass har president Vladimir Putin strupte gasstilførselen til kontinentet. Sist uke ble også gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 utsatt for sabotasje. Det er rett og slett ikke nok gass på markedet. Og prisene stiger.
Putin har et ess i ermet som kan gi enda høyere strømpriser i vinter
Men i tillegg handler strømkrisen om noe så uforutsigbart som været. I overgangen til grønn energi har flere land satset på fornybar energi. Det er uforutsigbart. I sommer har det blåst lite, og det har vært tørke flere steder.
I tillegg til å utforme politiske tiltak sitter derfor europeiske ledere og venter på værprognoser for vinteren. Den første er klar.
Kaldt, vindstille og tørt
Florence Rabier er direktør for Det europeiske senteret for mellomlange værprognoser. De har nå publisert værvarselet for november og desember:
- Det er spådd et høytrykk over Europa i årets siste måneder
- Det vil trolig føre til kaldt vær med mindre vind og regn
- Resultatet er lav temperatur og lavere produksjon av fornybar energi
– Dette er en krevende situasjon for energiproduksjonen, sier Rabier til The Financial Times:
– Ikke bare blir det kaldt, det blir også mindre vind til vindkraft og vann til vannkraft.
Henry Foy er leder for Financial Times’ kontor i Moskva. Han spør på Twitter:
– Er dette den viktigste værmeldingen i moderne europeisk historie? Europa må forberede seg på en veldig kald vinter med lite vind og regn. Det er en dyster advarsel med tanke på kontinentets energikrise.
Kutter strøm og krever inn penger
EU har nå bedt den europeiske organisasjonen for strømnettsforetak, Entso-E, om å redegjøre for forsyningen i vinter allerede i oktober. Det er en måned tidligere enn det som er vanlig, ifølge Financial Times.
Samtidig pågår den politiske prosessen for fullt. På sitt tredje krisemøte denne høsten ble EU enige om å kutte strømforbruket med minst 5 prosent, skriver Energi og klima.
I tillegg ønsker energiministrene å dra inn mer av energiselskapenes profitt. Pengene skal brukes til å kutte energiutgiftene for forbrukere og næringsliv.
Heldigvis regner det
Langtidsprognoser er alltid usikre. Særlig gjelder det for Europa. Hvordan været blir på kontinentet, er avhengig av faktorer som ligger langt unna. Alt fra vind i den tropiske stratosfæren til overflatetrykket over Atlanterhavet spiller inn.
På kort sikt fører også en rekke orkaner til mye vind, varmere og våtere vær.
Europa har også klart å gjøre seg mindre avhengig av gassen fra Russland. Før gass-sabotasjen var andelen gass fra Russland til Europa redusert til 9 prosent. I tillegg er gasslagrene på kontinentet ganske fulle.
I Norge har det også vært en våt høst så langt sørpå. Ifølge Meteorologisk institutt kom det 30 prosent mer nedbør i september enn i et normalår på Østlandet.
