Utslippene er enorme: Klemetsrud-anlegget må fyre i 186 år for å nå tallene fra Østersjøen

Utslippene fra Østersjøen skremmer klimatopp Frederic Hauge. Han mener vi bør vurdere å rekvirere fiskebåter for å sikre norske gassledninger.

Gasslekkasjene i Østersjøen gir oss enorme klimagassutslipp.

På fire forskjellige steder i Østersjøen bobler nå enorme mengder metangass ut etter angrepet på gassrørledningene natt til mandag.

Nord Stream-lekkasjen kan bli stanset mandag, opplyser en talsmann for driftsselskapet, ifølge NTB.

Frem til da vil gassen fortsatte å lekke ut i store mengder. Greenpeace anslo onsdag basert på offisielle rapporter at 450 millioner kubikkmeter metangass kan lekke ut.

– Et stort skritt tilbake

Metan er en kraftig klimagass. Utslippene vil derfor ha samme effekt på global oppvarming som 30 millioner tonn CO₂, ifølge Greenpeaces beregninger.

Det tilsvarer 0,1 prosent av verdens årlige klimagassutslipp, sier forsker Robbie Andrew ved Cicero til VG. Det høres ikke så mye ut.

Men:

  • Det er over 60 prosent av Norges utslipp totalt i løpet av et år. På noen få dager.
  • Det er like mye som olje- og gassnæringen slipper ut i løpet av 2,3 år.
  • Like mye som all norsk biltrafikk i 3,5 år.
  • Det er utslipp tilsvarende alle norske innenriksflyvninger i 24 år.
  • Man må fyre søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i 186 år for å nå disse tallene. Her skal de begynne med karbonfangst for å fjerne utslippene, og prisen er beregnet til 9 milliarder kroner.
Søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo brenner søppel fra hovedstadsområdet.

– Det er forferdelig tragisk store utslipp, sier leder Sigrun Aasland i miljøorganisasjonen Zero.

– Det er veldig alvorlig at vi har stilt oss så sårbare. Det viser at vi må sikre den fossile infrastrukturen bedre, men også at vi må jobbe raskere for å gjøre oss uavhengig av den. Konsekvensene av ikke å klare det er uendelig mye verre, sier hun.

Hun skjønner størrelsen på utslippet i Østersjøen kan gjøre folk motløse. Likevel er det viktig å fortsette arbeidet med CO2-kutt. Permafrosten, for eksempel, inneholder svært mye metan. Hvis den globale oppvarmingen øker og den tiner, vil vi se utslipp av en helt annen skala enn det vi ser nå.

– Dette er et stort skritt tilbake, men det er viktig at vi holder fast på målene om å kutte utslipp. Tenk hvor mange «Klemetsrud-er» det er i verden. Og hvis permafrosten tiner, er det ganske mange flere «gassrør» med metan som slipper ut, sier hun.

– Bygd for solskinn

– Vi har et system bygd for solskinn og en perfekt verden, sier Frederic Hauge i Bellona.

– Den verdenen lever vi ikke i. Alt er helt annerledes etter disse eksplosjonene.

Han sier løpet er kjørt for å stoppe utslippene fra gassledningen som nå er sabotert. Det er også svært lite sannsynlig at den noensinne vil bli brukt igjen, ifølge Hauge. Nå er han bekymret for de tusenvis av kilometer med rør som i dag kjøres med fullt trykk.

Hauge har tidligere påpekt hvor enkelt det er å gjennomføre terror på denne måten. Han skisserer opp et bilde hvor man omtrent bare trenger sprengstoff og en lystbåt. Derfor mener Hauge at situasjonen nå er så alvorlig at man bør vurdere å rekvirere fiskebåter for å holde vakt ved olje- og gassinstallasjoner. Likevel, det er nytteløst hvis sprengladninger allerede er plassert på rørledningene, sier Hauge.

– Vi må kjøre fjernstyrte roboter langs disse ledningen i stor skala for å sjekke for dette, sier Hauge.

Strøm fremfor gass

Han mener også vi i fremtiden bør ha mulighet for å stenge disse ledningene eksempelvis hver femte kilometer for å hindre oss for slike naturkatastrofer. Han etterlyser også teknologi for å kunne plugge lekke ledninge hvis katastrofen er ute.

– Skrekkscenarioet er voldsomme. Hvis brønner sprenges, vil det blir tre til fem måneder med full utblåsning. Utslippene ville blitt gigantiske, sier Hauge.

Hauge mener derfor vi bør strebe etter heller å transportere strøm enn gass til kontinentet.

– Sånn som det er nå, er det tryggere å transportere energi i form av elektrisitet til Europa. Altså at man fyrer opp gasskraftverk i Norge, sier Hauge.

Han sier vi nå må være forberedt på en debatt om energisikkerheten og infrastrukturen rundt dette som får store konsekvenser. Det blir neppe flere store gassledninger, tror Hauge.

Rettelse: Aftenposten skrev i en tidligere versjon av denne saken at Greenpeace onsdag anslo at 300 millioner kubikkmeter gass kan lekke ut. Det riktige tallet skulle være 450 millioner kubikkmeter.