Verden

Her er listen over hvordan nordmenn påvirkes av Brexit.

Dyrere å bruke mobilen. Utdanning er ikke gyldig i Norge. Folketrygden betaler ikke for sykehusutgifter.

I mars starter forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Det vil endre Norges forhold til Storbritannia.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Dette er noen av problemene du som norsk borger møter når britene i 2019 forlater EU og dermed EØS, uten at det inngås en ny avtale med Norge- Utenriksdepartementet har satt sammen en liste over de problemene som oppstår i det norsk-britiske forholdet og der Norge og Storbritannia må forhandle egne løsninger:

Handel: Britene er Norges største handelspartner. Det må forhandles egne handelsavtaler med Norge. Disse avtalene må være mer omfattende enn WTO-avtalene eller tradisjonelle handelsavtaler. Britenes fremtidige forhold til det indre marked er her viktig.

EØS-minister Frank Bakke-Jensen har det overordnede ansvaret for konsekvensene for Norge av britenes uttreden av EU og dermed EØS.

Samferdsel: Person- og godstransport mellom Storbritannia og Norge reguleres av EØS. Norges luftfartsavtale fra 1979 blir gjeldende. Passasjerrettigheter blir påvirket. Britene vil ikke lenger være en del av EUs avtale for roaming, mobilbruk blir dyrere. Regelverk for sikkerhet, miljø, beredskap, kvalifikasjoner og arbeidsvilkår til sjøs er omfattet av annet internasjonalt regelverk (IMO, ILO, havnestatskontroll). Om mulig vil Norge søke å få til en avtale som sikrer de samme rettigheter og muligheter på samferdselsområdet som EØS-avtalen gir.

Forskning: Britene er to av de største deltagerne i EUs rammeprogram for forskning. Derfor er britenes fremtidige tilknytning til EUs forskningsprogrammer viktig for Norge. Målet er å videreføre et tett samarbeid med britene.

Den gamle luftfartsavtalen med britene erstatter EØS, i alle fall delvis.

Finansielle tjenester: EØS sikret at finansforetak fritt kan etablere seg i et annet land og tilby tjenester på tvers av grensene. Foretakene er underlagt et felles autorisasjonssystem (single passport), noe som trolig ikke kan videreføres. Med London som toneavgivende finanssentrum vil god tilgang være viktig for norsk finansnæring og norsk økonomi.

  • Brexit skaper interne problemer hos britene: Slik kan det slite Storbritannia i biter.

Norske borgeres rettigheter: Det bor 20.000 nordmenn i Storbritannia og 14.500 briter i Norge. EØS-avtalen gir fri innreise og innenfor visse rammer rett til jobb og utdanning. Etter Brexit vil disse rettighetene bortfalle. Ordningen med trygderettigheter opphører. Utdanning i Storbritannia vil ikke lenger automatisk gi autorisasjon i Norge. Det slår ut for yrkesgrupper som elektrikere, helsepersonell, lærere og barnehagepersonell. Pasienter som mottar helsetjenester i Storbritannia, vil ikke få refusjon etter EØS-reglene. Forbrukervernet som er etablert i EØS, bortfaller for Storbritannia. Derfor jobber Regjeringen hardt for å sikre gode overgangsordninger.

Norge trenger et tett samarbeid på justissektoren som erstatter dagens samarbeid.

Justissamarbeidet: Norsk politi samarbeider tett med Storbritannia innenfor rammen av EUs regelverk for sivile saker, strafferett og utlevering av lovbrytere. Disse forholdene omfattes også av annet regelverk som vil gjelde.

Britene vil ikke være en del av Dublin-samarbeidet som omfatter håndtering av immigranter og asylsøkere. Det kan dermed oppstå spørsmål om hvilket land som er ansvarlig for en asylsøker.

Norsk vårgytende sild kan bli et hett tema i vårt forhold til et Storbritannia utenfor EU.

Fiskeriforvaltning: Britene vil nå bli en sentral part i fiskeriforvaltningen for det nordøstlige Atlanterhavet. De er ikke lenger bundet av EUs felles fiskeripolitikk og den felles forvaltningen av de pelagiske bestandene som norsk vårgytende sild, makrell og kolmule. De mest sentrale utfordringene blir å etablere en ny fordeling av fiskekvoter mellom EU, Norge og Storbritannia.

Kjøp og slav av utslippskvoter blir påvirket av Brexit.

Klima og miljøsamarbeid: Det er uklart hvordan Storbritannia vil forholde seg til videreutvikling av det klima- og miljøregelverket som i dag er felles gjennom EØS. Det er viktig for Norge at det finnes et høyt felles beskyttelsesnivå og felles løsninger mellom EU, Storbritannia og Norge. Britenes uttreden av EØS kan påvirke klimarammeverket mot 2030, og Norges oppfyllelse, fordi dette kan medføre endringer i den foreslåtte nasjonale innsatsfordelingen i ikke-kvotepliktig sektor. Britenes utmelding av EUs kvotesystem kan spille inn på kvotemarkedet og kvotesystemer på sikt.

Ikke plass ved bordet

Da EUs sjefforhandler Michel Barnier var i Norge, slo han fast at EØS-landene skal få være tett på prosessen, men får ikke ha en egen plass ved forhandlingsbordet.

Derimot har Norge, Liechtenstein og Island fått løfte om at de som EØS-land skal konsulteres underveis. EU ser at avtalen med britene vil få en konsekvens for EUs indre marked som da får betydning for EØS.

De spørsmålene som EU prioriterer å få på plass, er alt som gjelder borgernes rettigheter. Det betyr alt innenfor trygdespørsmål, tilgang til helsetjenester, godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner – for å nevne noe.

I dag bor det 20.000 nordmenn i Storbritannia og 14.500 briter i Norge. Det er disse personene det i første rekke gjelder.

Les mer om

  1. EØS
  2. Storbritannia
  3. Dublin