Verden

Hvilke avtaler gjelder etter Brexit? Norge leter på arkivloftet i UD for å finne svaret.

I 1957 inngikk Norge en trygdeavtale med Storbritannia. Den har ikke vært i bruk på flere tiår. Men nå kan den snart tre i kraft igjen.

Det er ikke ofte en statsråd roter på loftet i UD. Her er EØS-minister Frank Bakke-Jensen på jakt etter Norges forhold til britene fra før EØS-avtalens tid. Espedal, Jan Tomas

  • Alf Ole Ask

EØS-minister Frank Bakke-Jensen løfter på kong George 5. segl og blåser støv av handels- og sjøfartskonvensjon mellom Norge og Storbritannia signert i 1913.

Siden britene i juni i fjor vendte EU ryggen, har det pågått et arbeid i det stille på loftet i Utenriksdepartementet. Når Storbritannia kutter båndene til EU, betyr det også at EØS-avtalen med Norge brytes. Det man nå leter etter på loftet i Utenriksdepartementet, er derfor avtaler mellom Norge og Storbritannia fra før EØS-avtalens tid. Det vil si før den ble inngått i 1992.

Les også

Skal du til London? Her er listen over hvordan nordmenn påvirkes av Brexit.

De fleste avtalene er digitalisert. Ifølge lovdata er det 253 traktater mellom Norge og Storbritannia, men det finnes noen som ennå bare er på gulnet, eksklusivt papir.

– Her er trygdeavtalen fra 1957. Det er klart at en slik avtale ikke er up-to-date i dag. Det har skjedd mye på trygdeområdet på 50 år, sier Bakke-Jensen og holder i den skinninnbundne avtalen. Inngått da landsfader Einar Gerhardsen styrte Norge, og det året Kong Olav overtok tronen.

Om to år kan denne regulere dagliglivet til 20.000 nordmenn som bor i øyriket, dersom Norge ikke får på plass en erstatning for EØS-avtalen.

EØS-minister Frank Bakke-Jensen graver etter Norges forhold til Storbritannia i gamle avtaler. Espedal, Jan Tomas

En annen avtale som finnes i haugen, er luftfartsavtalen mellom Norge og Storbritannia. Der den går lengre enn EØS er det den bilaterale som gjelder.

Slutte oss til EUs avtale

– Det vi nå rydder opp i er hva som ligger i gamle avtaler, og hva som er i EØS-avtalen. I en del saker er disse overlappende. Det denne gjennomgangen har vist oss er hvor omfattende EU/EØS-samarbeidet er, forklarer statsråden.

Reglene i Lisboa-traktaten er klar. Britene kan ikke begynne å forhandle med tredjeland før skilsmissen med EU er klar. Derfor stiller i Norge i utgangspunktet bak i køen og med små sjanser til å ha avtaler på plass før skilsmisseavtalen er klar i 2019.

– Dersom Norge ikke klarer å få til en egen avtale med britene innen de forlater EU, er det da en slik avtale som vil tre i kraft?

– Norge har fått løfte fra EU om at vi skal være tett på de forhandlingsprosessene de har med britene. Det er antatt at britene utløser forhandlingene nå i mars. Men i en slik skilsmisseavtale vil det være overgangsordninger. Norge har fått løfte fra EU om at vi kan slutte oss til disse om vi mener det er i våre interesser, forklarer han.

Ikke plass ved bordet

Da EUs sjefforhandler Michel Barnier var i Norge, slo han fast at EØS-landene skal få være tett på prosessen, men får ikke ha en egen plass ved forhandlingsbordet.

Derimot har Norge, Liechtenstein og Island fått løfte om at de som EØS-land skal konsulteres underveis. EU ser at avtalen med britene vil få en konsekvens for EUs indre marked som da får betydning for EØS.

De spørsmålene som EU prioriterer å få på plass, er alt som gjelder borgernes rettigheter. Det betyr alt innenfor trygdespørsmål, tilgang til helsetjenester, godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner – for å nevne noe.

I dag bor det 20.000 nordmenn i Storbritannia og 14.500 briter i Norge. Det er disse personene det i første rekke gjelder.

16 måneder med forhandlinger

Britenes statsministre Theresa May er snart klar til å starte skilsmisseforhandlingene med EU. Matt Dunham / TT / NTB scanpix

Det er antatt at Theresa May vil utløse Lisboatraktatens artikkel 50 i slutten av mars. Forhandlingene om en skilsmisseavtale er ventet å ta 16 måneder og de siste seks månedene brukes til godkjenning (ratifisering) i EU-landene. Foreløpig har ikke Bakke-Jensen møtt sin britiske kollega, David Davis. Han har ikke hatt tid til å komme til Norge på grunn av forberedelsene hos britene. Den norske statsråden mener at man på norsk side ikke har ligget på latsiden når det gjelder å forberede seg.

– Det har vært 18 møter på statsrådsnivå mellom Norge og EU eller Storbritannia siden 31. august i fjor, forklarer han.

– Har du inntrykk av at britene er interessert i Norge?

– De er interessert i den kompetansen vi har som utenforland. Ikke bare britene, men også den irske handelsministeren har ytret ønske om å besøke Svinesund for å se grensehandelen. Storbritannia blir nå en region. Britene og irene er interessert i hvordan vi har fått til det nordiske samarbeidet med ulike tilknytninger til EU og NATO, forklarer han.

EØS-avtalens viktighet

Bakke-Jensen understreker at det nå er viktig å få frem hvor sentral og viktig EØS-avtalen er for Norges tilknytning til EU.

– Den handler om mer enn markedsadgang og de fire friheter som er fri flyt av varer, kapital, tjenester og personer. Den er også viktig for forskning og utdanning, slår han fast.

Britenes avtale og EØS

Blant EU og EØS-motstanderne vil britenes avtale med EU bli fulgt med argusøyne.

– Kan Norge godta at britene får adgang til EUs indre marked uten å betale for det, vi har jo en EØS-kontingent på nesten 2,8 milliarder euro i perioden 2014–21?

– Nå vil det nok være helt uaktuelt for EU å gi britene en avtale der de får markedsadgang uten å betale for det. For oss vil det også være uaktuelt. Fra EUs side har det vært viktig å holde unionen samlet og at ikke britene skal få spesielle fordeler, sier EØS-ministeren.

http://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/81573c1d-61fa-3165-a201%E2%80%933812f2f3d816
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. EØS
  2. Frank Bakke-Jensen
  3. Storbritannia
  4. Einar Gerhardsen
  5. Lisboa
  6. Brexit

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    EU gir Norge spesialbehandling i Brexit-forhandlingene

  2. POLITIKK

    Norge vil ikke ha britene i EØS - men kan gjøre lite for å stoppe dem

  3. VERDEN

    Her er listen over hvordan nordmenn påvirkes av Brexit.

  4. VERDEN

    Før brexit slaktet de EØS-avtalen. Nå kan britene ende opp som Norge likevel.

  5. VERDEN

    Det er høyst uklart hvordan det ender med britene og EU. Nå lager Norge en plan for brexit-sammenbrudd.

  6. VERDEN

    Bryter inngåtte avtaler og gir EU en frist på 37 dager. – Vi står foran en mektig blomstringstid.