Verden

Trumps nye sikkerhetsrådgiver en het potet i den norske forsvarsdebatten

Den høyt respekterte generalløytnanten Herbert Raymond McMaster nyter bred respekt blant Norges beste forsvarshoder, men de er uenige om hvor relevante hans tanker er for Norge.

Her står Trumps nye sikkerhetsrådgiver på talerstolen i Oslo i september i fjor. Under Hærens «Army Summit» gikk H. R. McMaster rett inn i debatten om betydningen av soldater på bakken under krig.
  • Tarjei Kramviken
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

McMaster er en uttalt forsvarer av å ha soldater på bakken, og Donald Trumps nyutnevnte sikkerhetsrådgiver har blant annet kritisert Obama-administrasjonens bruk av spesialstyrker, presisjonsbombing og droneangrep som utilstrekkelig.

Det går rett inn den norske debatten om hvordan fremtiden skal se ut for Hæren og Heimevernet, der landmaktutredningen skal bli lagt frem senere i år.

Da McMaster holdt foredrag under «Army Summit» i Oslo i fjor høst, ble han etter foredraget spurt om hvor viktige bakkestyrker er i en krig.

– Du må heller spørre: Er det viktig å holde territorium og beskytte befolkningen? Svaret er åpenbart, svarte McMaster.

Les også

Riksrevisjonen: Alvorlige mangler ved Forsvarets fregatter

Respektert, intellektuell stemme

McMaster regnes som en belest og «tenkende general» og har flere ganger kritisert USAs kriger i Irak og Afghanistan.

Generalløytnant Robert Mood, som frem til i sommer var sjef for Forsvarets militærdelegasjon ved NATOs hovedkvarter, sier at McMasters renommé er blant de aller beste.

– Jeg leser ham som en som ser sjø, luft, land og cyber i sammenheng. Han er en klassisk militærteoretisk tenker med masse bredde. Også har han kamp- og ledelseserfaring, sier Mood om Trumps nye sikkerhetsrådgiver.

Robert Mood var inntil nylig generalløytnant i Forsvaret. Hans siste jobb som offiser var å lede Norges militære NATO-delegasjon.

Advarer mot Russland

Under foredraget i Oslo, der forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) satt på første rad, advarte McMaster mot makter som Kina, Iran og Russland, som vil endre den internasjonale orden.

Generalen fremhevet at «avskrekking ved nektelse» er nøkkelen for å hindre aggresjon.

– Det Russland gjorde i Ukraina, var å oppnå sine mål nesten uten kostnader og sementerte det de oppnådde, sa McMaster.

– Den eneste måten å avskrekke det på, er å øke kostnadene ved frontlinjen, sa han.

Les også

Dette er Forsvarets superkull

Uenige om landmakt

I Norge er det steile fronter mellom folk som vil satse på et større heimevern og en større hær, og folk som vil at fremtidens forsvar skal baserer på kampfly og andre høyteknologiske presisjonsvåpen.

McMaster sammen med sin nye sjef Donald Trump like etter at han ble utnevnt til USAs neste nasjonale sikkerhetsrådgiver. Boken Dereliction of Duty (Pliktforsømmelse) fra 1997, som var en del av McMasters doktorgrad i historie, var en bitende kritikk av den øverste militære ledelsens opptreden før USAs inntreden i Vietnam på 60-tallet.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er helt uenig i at McMaster kan tas til inntekt for at Norge bør ha tunge stridsvogner og stormpanservogner. McMaster har et amerikansk perspektiv og kjenner ikke detaljene i Nord-Norge, som er et stort landområde, kort varslingstid og meget begrensede styrker, mener den pensjonerte generalen.

– Rent fysiske begrensninger gjør at Finnmark ikke kan forsvares på tradisjonell måte med bakkestyrker. Det ville krevd tre eller fire stående brigader, noe som er langt utenfor enhver økonomisk realisme, sier Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Mood mener derimot at McMasters tanker viser at Norge trenger flere soldater på bakken enn det Diesen argumenterer for. Flere avdelinger med lokalkunnskap rundt om i hele landet er nødvendig, mener han.

Fremtiden til Forsvarets CV90 stormpanservogner (til venstre) og tunge Leopard 2 stridsvogner skal vurderes når fremtidens forsvar utredes i Landmaktutredningen.

Mood vil endre balansen

– McMaster sier at hvis du lar en av grenene forfalle, skaper du farlige svakheter. Alt dette er direkte relevant for Norge. Vårt forsvar er helt ute av balanse. Landmakten er forsømt, sier Mood, som er kritisk til den pågående landmaktutredningen.

– Den har et veldig snevert mandat om at det skal ligge innen rammene som allerede er lagt i langtidsplanen for Forsvaret, sier den nå pensjonerte generalløytnanten.

Vil tenke nytt

Sverre Diesen fotografert da han var Norges forsvarssjef.

Diesen vil tenke nytt og ha et nettverk av sensorer, satellitter og mennesker på bakken som kan lede ild fra kampfly og langtrekkende missiler.

– Problemet er hvis vi hadde hatt en brigade sentralt i Finnmark, kan den fortsatt komme til å måtte forflytte 2–300 kilometer dit angrepet kommer. Skal man da kjøre 298 kilometer og så angripe med stridsvogner på to kilometers avstand, eller bruke fly og angripe på en brøkdel av tiden? spør Diesen retorisk.

Mood mener det bør brukes mer penger på Hæren og Heimevernet enn det er lagt opp til, men er enig med Diesen i at det ikke nødvendigvis er lurt å satse på tunge stridsvogner og tradisjonelt artilleri.

– Det er ingen tvil om at Hæren bør være lettere enn i dag, så den kan reagere på timer eller dagers varsel. Da blir det vanskelig hvis den er satt opp med kjøretøy på 60 tonn, sier Mood til Aftenposten.

Les mer om

  1. Heimevernet
  2. Robert Mood
  3. Forsvarspolitikk