Verden

Hvem overtar ruinene etter François Hollande?

Nesten fem år ved makten har lagt det franske sosialistpartiet i ruiner. I helgen starter kampen om å bli partiets presidentkandidat.

Tidligere statsminister Manuel Valls nære forhold til president François Hollande kan bli en ulempe om han vinner nominasjonen. Foto: Stephane de Sakutin, REUTERS / NTB SCANPIX

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Valgdeltagelsen ligger an til å bli lav i første runde i primærvalget som skal utpeke venstresidens presidentkandidat i Frankrike.Det er syv kandidater som søndag møtes i første valgrunde for å bli venstresidens kandidat. Favoritten – i den grad noen stoler på meningsmålingene – er Manuel Valls. Selv om de ferskeste meningsmålingene tyder på at det kan bli mer spennende enn mange trodde på forhånd.

Valglokalene stenger klokken 18 i ettermiddag. Tall som avisen Le Figaro har hentet inn tyder på lav interesse. Ved lunstider hadde bare 400 000 stemt, målet er at to millioner skap delta.

Valls som inntil nylig ledet komfortabelt var inntil for få uker siden statsminister og en av de nærmeste medarbeiderne til president François Hollande. I november ga Hollande beskjed om at han ikke ønsket å stille til en andre periode, dermed var det åpent hvem som blir venstresidens kandidat. Hollande er den minst populære presidenten i moderne tid i Frankrike.

Sosialistpartiet er det dominerende partiet som omfatter den styrende venstrealliansen i Frankrike.

Minister mot minister

I tillegg til Valls er det to andre tidligere ministre som kan vinne nominasjonen. Det er tidligere økonomiminister Arnaud Montebourg og tidligere utdanningsminister Benoit Hamon, skriver Le Monde. Disse har tatt innpå i de siste målingene og i en måling presentert søndag ligger faktisk Hamon først av de tre.

Nominasjonsvalgene, det første i helgen og andre runde 29. januar, er åpen for alle som har stemmerett i Frankrike. Det er altså ikke forbeholdt partimedlemmer. Det samme var også Republikanernes nominasjon for to måneder siden.

Dersom ingen av kandidatene får minst 50 prosent av stemmene i første valgomgang, går de to med flest stemmer videre til den avgjørende omgangen 29. januar.

Partiene åpner seg opp

De franske partiene har de siste årene endret systemet for å nominere sine kandidater til nasjonens høyeste embete. Nå skjer ikke dette i lukkede partifora, men ved primærvalg som ligner dem vi har sett i USA. Håpet er at dette skulle bringe frem en slags Obama, i stedet ligger det an til at det er den politiske eliten som møtes ved valget.

  • Derfor blir det bråk når franske politikere snakker engelsk.

Selv Marine Le Pen, som selv fremstiller seg som en anti-elite politiker vokst opp i en politikerfamilie, arvet partilederjobben etter sin far.

Dette er de som kjemper om å bli venstresidens kandidat. Fra venstre: Francois de Rugy, Manuel Valls, Arnaud Montebourg, Sylvia Pinel, Benoit Hamon, Vincent Peillon, Jean-Luc Bennahmias. Bildet er tatt før den tredje og siste TV-debatten. Foto: Eric Feferberg, TT / NTB Scanpix

Splittet venstreside

I 2002 tapte sosialisten Lionel Jospin i første valgomgang. Den gangen sto kampen om presidentjobben mellom Jacques Chirac og Nasjonal Fronts Jean-Marie Le Pen. En av grunnene til at Jospin tapte var at venstresiden var splittet.

De mindre partiene kjørte frem sine egne kandidater. I 2002 gjorde gode meningsmålinger at småpartiene på venstresiden ikke trodde det gjorde noe om de kjørte frem egne kandidater. I år er situasjonen litt annerledes. Alle ser at sosialistene neppe vinner.

Sosialistpartiets generalsekretær Jean-Christophe Cambadélis sier til Reuters at en nå ser flere kandidater fra venstresiden som tror de kan vinne.

Jean-Luc Mélenchon på ytre venstre og Emmanuel Macron i sentrum har bakgrunn i sosialistpartiet. Mélenchon var minister i Jospins regjering på begynnelsen av 2000-tallet. Macron var inntil i fjor minister i sosialistregjeringen og en nær rådgiver til Hollande. Begge har skapt seg egne partier eller bevegelser.

At noen av disse skal gi seg for å bane vei for en kandidat fra sosialistpartiet, fremstår som usannsynlig. På siste meningsmåling fra Ipsos får disse to henholdsvis 14 og 19 prosent, mot Valls’ 9 prosent.

Det har også vært spekulasjoner om at sosialistpartiets kandidat eventuelt kaster inn håndkleet for å så å støtte en av de andre venstrekandidatene. Det avviser partiets mektige generalsekretær Cambadelis i et intervju med Reuters. Han sier at det vil være galt å trekke en kandidat som millioner alt har stemt på.

Et rent høyreoppgjør

Republikanernes kandidat, tidligere statsminister François Fillon, og Nasjonal fronts leder, Marine Le Pen, er de som ligger an til å kjempe om å overta presidentjobben i valget som holdes i to omganger i slutten av april og begynnelsen av mai. På de siste målingene får de rundt 25 prosent hver.

Slik meningsmålingene nå ligger an, blir det et rent høyreoppgjør, og da er det ventet at Fillon trekker det lengste strået

– Ingen meningsmåling så langt tyder på at noen sosialistkandidat har mulighet til å komme med i annen valgomgang, sier Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved UiO til NTB.

Les mer om

  1. Ipsos
  2. Mote
  3. François Hollande
  4. Regjeringen
  5. Grunnloven
  6. Frankrike