I desember ble 1600 rohingya-muslimer fraktet til sitt nye hjem med båt. Tirsdag kommer 1000 nye.
Det første som møter dem, er flombarrierene av betong.
Så ser de «håpets fyrtårn», vest på øya Bhasan Char.
Men det er ikke mye håp for dem på den øde øya. Tvert imot, er ideelle organiasjoner bekymret for at de vil få det verre.
Verden

Er de på vei til «et vakkert feriested» eller en flomfelle? 1000 nye flyktninger flyttes til øde øy.

Planen er at 100.000 rohingya-muslimer skal flyttes til en øde øy i Bangladesh. Flere er bekymret for at leiren kan bli en dødsfelle når været er dårlig.

  • Morten Schwencke
    Journalist
  • NTB

Rundt en million rohingyaer er drevet på flukt fra Myanmar. De bor i overfylte leirer i Bangladesh. Nå er planen om å flytte 100.000 av dem til Bhasan Char i full gang.

– Det er veldig uklart om øya er et sted det er mulig å leve. De slipper ikke til internasjonale observatører, sier Gerald Folkvord.

Han er politisk rådgiver i Amnesty International. De ba om full stans etter at de første 1600 ble flyttet til øya tidligere denne måneden. Øya er nemlig svært utsatt for sykloner og flom. Derfor har den tidligere vært ansett som ubeboelig. Også organisasjonen HRW ba om full stopp i flyttingen av flyktninger til øya.

Amnesty har også snakket med flyktninger som blir flyttet mot sin vilje. De er blitt tvunget og bestikket. Dette har myndighetene i Bangladesh avvist. De hevder også å ha sikret godt nok mot flom.

– Vi får virkelig håpe det er godt nok. Men det vet vi ikke før flommen kommer, sier Folkvord.

Som en spøkelsesby

Det ligger stor prestisje i leiren for myndighetene i Bangladesh. På vei inn passerer flyktningene et hvitt herskapshus. Det er forbeholdt landets president og andre VIP-gjester når de skal på befaring.
Like etter entrer de det som foreløpig ligner en spøkelsesby. Nesten hele flyktningleiren står som et tomt skall.
Flere hundre lave murbygg er satt opp i et fast mønster.
På innsiden finnes tomme køyesenger.
Dette blir flyktningenes kjøkken.

– Vi hører fra telefonsamtaler med flyktningene at ikke alle drar frivillig, slik myndighetene hevder. Vi hører historier om økonomisk press, trusler og vold. Flere familier ble splittet ved den første flyttingen og mister sine nettverk, sier Folkvord.

Han understreker at Amnesty ikke har tilgang til områdene og dermed ikke mulighet til å faktasjekke historiene. Frilansjournalist Shafiur Rahman har publisert lignende vitnesbyrd de siste dagene på Twitter. En kvinne forteller ham at matrasjonene hennes ville blitt tatt fra henne om hun ikke dro.

Utenriksminister A.K. Abdul Momen avviser anklagene i en uttalelse. Han sier øya er «100 ganger bedre» enn leirene på fastlandet og «et vakkert feriested».

– De reiser frivillig. De er svært ivrige fordi de har hørt fra slektninger der at Bhasan Char er fortreffelig, sier Momen.

De fleste rohingyaene befinner segm nå i leieren Cox’s Bazar. Der bor de i kummerlige forhold. Myndighetene i Bangladesh mener forholdene på den nye øya er langt bedre.

Mener flomsikringen er god nok

Øya Bhasan Char er ikke eldre enn 15 år. Den ble dannet av sedimenter som er ført ut av de store elvene i regionen. Snart står det ferdig 1440 bygninger på øya, som er på størrelse med Nøtterøy.

Tanken er at øya skal ta av noe av presset fra leirene på fastlandet. Bangladesh mener at flomsikringen nå er god nok. Men selv om den skulle være trygg, representerer ikke øya noen lys fremtid, mener Folkvord.

– På den ene siden har Bangladesh gjort en stor innsats ved å sørge for at en million mennesker kan overleve. Men de har ikke vært villige til å gi individene rettigheter. De har aktivt hindret integrering. Rohingyaene blir holdt unna resten av samfunnet, mangler ressurser og informasjon, sier han.

Slik det ser ut, blir ikke leiren et sted å leve, mener han.

– Det blir kun et sted å overleve. Det er det som er deres fremtidsperspektiv.

Lite håp

– Slik det internasjonale samfunnet har håndtert vår sak, ser jeg ingen fremtid i leirene, sier flyktning Serajul Islam til AFP.

Han sier han reiser frivillig til Bhasan Char for å gjenforenes med slektninger fra forrige runde. Der tror han også at han får bedre fasiliteter, som han regner med å bo i resten av livet.

For selv om Myanmar har lovet at rohingyaene skal kunne vende tilbake, er det lite som tyder på at det er trygt. Gruppen er fortsatt ikke anerkjent som en minoritet i landet.

Og skulle man fått til en politisk løsning i Myanmar, tror Folkvord det blir nesten umulig å gjenopprette tilliten. Rohingyaene er blitt sett på som ulovlige innvandrere og blitt systematisk diskriminert av den buddhistiske majoritetsbefolkningen. De har ikke hatt rett til å eie land og blitt drevet på flukt med vold av det Myanmarske militæret.

– Så de har ikke noe sted å dra tilbake til. De ser ikke noe konkret håp. Og det gjør ikke vi heller, sier Folkvord.

Nå krysser han fingrene for at flomsikkerheten er god nok på øya. Hvis ikke kan leiren fort bli en dødsfelle uten nødutgang. Han mener også at andre land bør kreve innsyn i leiren.

– Rohingyaenes fremtid er først og fremst i bangladeshiske hender. De ser at det er umulig å returnere flyktninger til Myanmar. Men vi trenger at omverdenen stiller tydeligere krav til dem. Samtidig må man stå klar til å bidra.

Les også

  1. HRW anklager Myanmar for å holde rohingyaer i fangeleirer

  2. Lenge var soldatene stille. Nå snakker to av dem åpent om massemordet.