Verden

Ekspolitimannen som er tiltalt for å ha drept George Floyd, kan gå fri. Det frykter de fleste amerikanere.

Ble George Floyd drept, eller døde han som følge av narkotikamisbruk og en hjertesykdom? Dersom juryen ikke finner Derek Chauvin skyldig, frykter mange amerikanerne nye opptøyer.

Derek Chauvin nektet å forklare seg i rettsaken mot ham selv. Den tidligere politimannen risikerer opp mot 40 års fengsel.
  • Harald Stolt-Nielsen
    Harald Stolt-Nielsen
    Journalist

Rettssaken mot den tidligere politimannen Derek Chauvin går mot slutten. I 9 minutter og 29 sekunder satt politimannen med kneet på George Floyds (46) nakke. Floyd gispet etter luft og ropte: «Jeg får ikke puste.»

Det ventes at rettssaken blir ferdig tidlig i uken. Deretter skal juryen trekke seg tilbake for å avgjøre Chauvins skjebne.

Derek Chauvin (45) er tiltalt for forsettlig drap. Her er politimannen under pågripelsen av George Floyd 25. mai i fjor.

Frykter frifinnelse

Hendelsen i Minneapolis for snart ett år siden satte fyr på USA.

En undersøkelse fra Monmouth University viser at mange amerikanere frykter at Chauvin ikke blir dømt. Undersøkelsen har sett på hvordan en eventuell dom kan påvirke forholdet mellom svarte og hvite i USA.

  • 63 prosent av de spurte tror at det vil ha en negativ påvirkning hvis Chauvin blir frikjent.
  • 37 prosent mener at det vil ha en positiv effekt på forholdet mellom svarte og hvite dersom Chauvin blir dømt.

63 prosent av de spurte mener at rasisme er et stort problem i USA. Men dette er noe lavere enn i november 2020.

Går langt i å legge skylden på Chauvin

Rettsmedisiner Andrew Baker fra Hennepin County Medical Center sa at politiets håndtering «var mer enn Floyd tålte». Han avviste imidlertid ikke at Floyds bruk av narkotiske stoffer og dårlige hjerte kunne ha spilt en medvirkende rolle.

Aktor mener Floyd døde av kvelning som følge av at Chauvin i strid med reglene satt med kneet på nakken hans. Forsvareren mener derimot tiltalte fulgte politiets regler. I retten har partene ført vitner som har talt deres sak.

Den siste uken har flere leger og eksperter vitnet. De har forklart seg om hva som skjer når en person ligger på magen og får et kne trykket mot halsen i over 9 minutter.

David Fowler, tidligere sjef for rettsmedisinerne i delstaten Maryland, hevder at Floyd døde som følge av akutte problemer med hjerterytmen. Disse skyldtes hjertesykdommen 46-åringen led av, ifølge Fowler.

Aktoratets ekspertvitner har derimot fastholdt at Floyd døde som følge av oksygenmangel etter å ha blitt holdt nede med Chauvins kne.

Juridiske eksperter har sagt at Bakers vitnemål og forsvarets ekspertvitner kan brukes til å reise rimelig tvil om dødsårsaken var kvelning.

David Fowler sa i sitt vitneutsagn at George Floyd hadde de narkotiske stoffene fentanyl og metamfetamin i blodet, noe som kan ha bidratt til at han døde under pågripelsen.
Les også

Politiet i Chicago offentliggjør video: 13-åring skutt og drept av politiet etter at han hadde lagt fra seg våpenet

Fastlåst jury

Etter at partene har holdt sine sluttinnlegg til uken, vil de 12 i juryen samle seg bak lukkede dører. Der skal de avgjøre Chauvins skjebne.

Flere eksperter utelukker ikke en såkalt fastlåst jury. Dersom Chauvin skal dømmes, må juryen være enstemmig. Hvis juryens medlemmer ikke blir enige, ender man opp med en fastlåst jury. Da må saken enten ankes eller tiltalen frafalle.

Det er reist tre tiltalepunkter mot Chauvin. I en norsk domstol ville de tilsvart forsettlig og uaktsomt drap. Strafferammen for det strengeste punktet er 40 års fengsel.

Blir Chauvin dømt for den mildeste av punktene, risikerer han opp mot 10 års fengsel. En slik straff eller en eventuell løslatelse kan føre til nye opptøyer, frykter flere.

Fire politibetjenter ble sparket etter Floyds dødsfall.

– I strid med våre verdier

Minneapolis' politisjef, Medaria Arradondo, var ikke i tvil da han vitnet: Chauvins handlinger var i strid med retningslinjene.

Politisjefen sa at Chauvin skulle ha sluppet taket med én gang Floyd ikke lenger gjorde mostand. Han fordømte Chauvins handlinger:

– Dette er ikke noe vi lærer våre ansatte. Det er i strid med våre verdier, sa Arradondo.

Chauvin og tre andre som var involvert i hendelsen, fikk sparken noen dager etter hendelsen.

Et bilde hentet fra et såkalt «body camera» i forkant av pågripelsen av George Floyd.

Politisjefens vitnemål er av flere amerikanske medier blitt beskrevet som sterkt og unikt, ettersom det er svært sjeldent at en politisjef vitner mot «sine egne» i USA.

I USA er det flere som mener at det er mer utbredt med rasisme blant politifolk enn andre deler av samfunnet, viser Monmouth Universitys undersøkelse.

30 prosent mener at det er mer rasisme blant politibetjenter enn generelt i samfunnet. 14 prosent mener det er mindre rasisme blant politibetjenter.

Derek Chauvin har selv valgt å ikke forklare seg under rettssaken. Da han fikk spørsmål fra dommeren, viste Chauvin til det femte grunnlovstilleget. Han valgte dermed sin rett til ikke å forverre sin egen sak ved å vitne.

Les også

  1. Les også: Politivold, raseopptøyer og rettsdrama i Los Angeles

Les mer om

  1. George Floyd
  2. Politivold
  3. USA