Etiopia på randen av borgerkrig
Etiopia erklærer unntakstilstand i seks måneder på grunn av den raskt eskalerende konflikten i Tigray. Ifølge Flyktninghjelpens er hundretusener i skuddlinjen.
– Flyktninghjelpen er dypt bekymret for eskaleringen i Etiopia, et land som allerede er utsatt for massefordrivelser og stor humanitær nød, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i en pressemelding.
– Økende konfliktnivå i Tigray-regionen truer den umiddelbare sikkerheten til hundretusener av mennesker, sier han.
Den tidligere amerikanske diplomaten Payton Knopf advarer mot å undervurdere konflikten. Ifølge ham kan det bli snakk om kamper mellom store og godt trente bakkestyrker med tungt artilleri.
– Dette er ikke Syria. Det er ikke Jemen. Det er av en helt annen størrelsesorden, sier Knopf.
Han mener Etiopia kan sammenlignes med det tidligere Jugoslavia.
Unntakstilstand
Etiopias statsminister Abiy Ahmed, fjorårets vinner av Nobels fredspris, har erklært unntakstilstand i seks måneder framover på grunn av eskaleringen.
Han sier også at det vil komme en militær reaksjon mot de lokale myndighetene i Tigray-regionen, hvor en militærleir ble angrepet i løpet av natten.
– Folkefronten for frigjøring av Tigray (TPLF) har angrepet en militærleir i regionen og forsøkt å stjele militært materiell, skriver Abiy i et innlegg på sosiale medier.
– Den siste grensen er krysset. Makt blir nå brukt som en siste utvei for å redde innbyggerne og dette landet, legger fredsprisvinneren til.
Egeland ber statsministeren trå forsiktig.
– Mens verden har søkelyset rettet mot valget i USA må regionale ledere og det bredere verdenssamfunnet være årvåkne og arbeide aktivt for å forhindre at Etiopia sklir ut i konflikt, sier han.
Få detaljer
Det er kommet få detaljer om det omtalte angrepet i Tigray. Det er heller ikke klart hvilke oppdrag de føderale militærstyrkene har fått, men analytikere og diplomater har advart om at stillingskrigen mellom de føderale styrkene og TPLF kan føre til voldsbruk.
International Crisis Group betegner konflikten som nå blusser opp, som det verst tenkelige utfallet for landet.
«Det kan sette under sterkt press en etiopisk stat som allerede er rammet av et antall alvorlige politiske utfordringer, og det kan også sende sjokkbølger gjennom Afrikas Horn og videre», skriver organisasjonen.
En tre år lang protestbølge førte i 2018 landets statsminister Abiy Ahmed til makten. Da hadde TPLF dominert politikken i Etiopia i nærmere tre tiår.
Landet er i tillegg preget av voldelige etniske konflikter, og tross omfattende demokratiske reformer, har rapportene om overgrep mot menneskerettigheter fortsatt under Abiys styre.
