Den nyvalgte presidenten arver en Midtøsten-politikk som de siste fire årene har vippet sterkt i Israels retning. Hvilken kurs vil han velge?
– I dag anerkjenner vi det åpenbare: Jerusalem er Israels hovedstad.
Det sa president Donald Trump i en historisk tale 6. desember 2017. Samtidig fortalte han at USAs ambassade skulle flyttes til byen som regnes som hellig for jøder, kristne og muslimer.
Med det gjorde han om flere tiår med amerikansk utenrikspolitikk. Avgjørelsen ble møtt med fordømmelse fra verdenssamfunnet. På Vestbredden brant palestinere plakater med Trumps ansikt i protest.
Med Joe Biden i Det hvite hus fra 20. januar er palestinske ledere forsiktig optimistiske.
Trump har vært Israels beste venn
Amerikanske presidenter har forholdt seg til Midtøsten-konflikten siden opprettelsen av staten Israel i 1948. USA har tatt på seg rollen som megler i konflikten, uten å legge skjul på at landet er Israels beste venn og allierte. Likevel har tidligere presidenter slått fast at en fredsløsning krever en levedyktig palestinsk stat.
Det endret seg da Donald Trump ble president i 2016. Trumps presidentskap er sett på som det mest Israel-vennlige i historien. I tillegg til å anerkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel har USA under Trump blant annet:
- Trukket FN-støtten til palestinske flyktninger.
- Erklært støtte til jødiske bosetninger på Vestbredden.
- Anerkjent Israels annektering av Golanhøydene.
- Lansert en fredsplan som etterlater svært lite til palestinerne.
Torsdag ble USAs utenriksminister Mike Pompeo den første amerikanske toppdiplomaten som har besøkt den okkuperte Vestbredden.
Trump skryter også av å ha meglet frem avtaler som normaliserer forholdet mellom Israel og flere arabiske land. Prisen for de arabiske landene er en anerkjennelse av staten Israel og en slutt på boikotten av landet. Avtalene har en klar taper: palestinerne og deres sak, som mister stadig flere støttespillere.
Lunken jubel for Biden
Palestinske ledere har beskrevet Trumps presidentskap som «det verste noensinne». De håper nå på en mer moderat tone fra Joe Biden og Kamala Harris.
– Jeg tror han vil være mer balansert og mindre underdanig overfor Netanyahu. I hvert fall mindre skadelig enn Trump, sa Nabil Shaath, en representant for Den palestinske selvstyremyndigheten, til Al-Jazeera etter valget i USA.
Det er imidlertid en svært forsiktig optimisme rundt valget av Joe Biden.
– Selv om det første steget er å bli kvitt Trump og faren han utgjør, er Biden ingen redning for palestinerne, sier Hanan Ashrawi fra den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO.
Ismail Haniyeh, leder av den militante Hamas-bevegelsen, som styrer Gazastripen, har bedt Biden om å trekke USA fra Trumps Midtøsten-plan og avbryte beslutningen om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad.
En mangeårig Israel-venn
Lite tyder på at Biden kommer til å snu USAs Midtøsten-politikk. Biden har selv et langvarig forhold til Israel og et personlig vennskap med landets statsminister, Benjamin Netanyahu. Statsministeren var raskt ute med å gratulere Biden med seieren. Joe Biden er også en selverklært sionist, uten at han selv er jødisk.
Palestinernes lettelse handler mer om Trumps tap enn Bidens seier. Det mener Jørgen Jensehaugen, seniorforsker ved Prio.
– Hadde det ikke vært for at Trump-administrasjonens tilnærming til Palestina har skilt seg såpass ut fra tidligere presidenter, ville vi tenkt på Biden som en fortsettelse av USAs Israel-linje. Han vil neppe innta en propalestinsk rolle, sier han.
Biden har allerede sagt at han ikke kommer til å endre Trumps avgjørelse om å flytte ambassaden til Jerusalem eller trekke tilbake USAs anerkjennelse av Golanhøydene. Han har også støttet avtalene mellom Israel og arabiske land og lovet å jobbe for å få flere land til å inngå lignende avtaler.
Tilbake til den tradisjonelle linjen
Det er likevel grunn til å tro at Biden vil innta en mer forsonende tilnærming til palestinerne enn det Trump har gjort de siste fire årene. En viktig bakgrunn er Bidens rolle som visepresident for Barack Obama. Den tidligere presidenten hadde et kjølig forhold til Netanyahu. Dette var mye på grunn av Obamas kritikk av israelske bosetninger, men også på grunn atomavtalen han fremforhandlet med Iran.
– Dette betyr ikke at Biden vil være Israel-kritisk. Men den ugne stemningen som utviklet seg mellom Obama og Netanyahu, smittet også over på Biden, sier Jensehaugen.
Det synes også som om Biden vil gjenopprette den tradisjonelle Israel-linjen til tidligere amerikanske presidenter. Det er spesielt tre ting Biden vil gjøre for palestinerne, ifølge Jensehaugen:
- Gjenopprette bistanden til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, som Trump kuttet støtten til i 2018.
- Ta opp igjen diplomatiske samtaler med palestinske selvstyremyndigheter. I tillegg vil han gjenåpne det amerikanske konsulatet i Øst-Jerusalem og kontoret til Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO i Washington. Trump stengte begge.
- Oppheve USAs støtte til Israels annektering av Vestbredden. Biden har i likhet med Obama uttrykt sterk motstand mot de israelske bosetningene.
Joe Biden har også varslet at atomavtalen med Iran igjen kan få USAs støtte etter at Trump trakk landet fra avtalen i 2018.
En tostatsløsning er usannsynlig
Palestinernes optimisme rundt Bidens seier sier noe om hvor dårlig deres situasjon er, mener Jensehaugen.
– Bidens politikk vil kun føre tilbake til en stagnert og dysfunksjonell situasjon som uansett peker i feil retning for palestinerne, sier han.
Han tror vi må se lenge etter en tostatsløsning:
– Palestinerne vet at på de store politiske spørsmålene, der vil ikke Biden snu.
