Verden

Sivile drept, hus bombet, helikoptre skutt ned. Nå får alle over 18 år beskjed om å gjøre seg klare til krig.

Det har brutt ut harde kamper mellom Aserbajdsjan og armenske separatister i enklaven Nagorno-Karabakh. Separatistene ber alle over 18 år om å gjøre seg klare til krig.

De har møtt opp frivillig for å gå i krigen. Konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan har vart i fire tiår. Foto: MELIK BAGHDASARYAN / NTB

  • Gina Grieg Riisnæs
  • Helle Aarnes
    Journalist

Ifølge nyhetsbyrået DPA har armenske menn over 18 år fått beskjed om å gjøre seg klar for krig.

Ordren ble først offentliggjort på den armenske statsministeren Nikol Pashinyas Facebook-side:

«Vær klare til å beskytte vårt hellige hjemland. Stolte seirende mennesker!» skriver han. «For fedrelandet. For seier.»

Søndag formiddag innførte Armenia krigstilstand og trappet opp militæret i området. På ettermiddagen erklærte myndighetene i Aserbajdsjan unntaks- og krigstilstand over hele landet.

Både Armenia og Aserbajdsjan rapporterer om sivile dødsfall etter at konflikten mellom de to landene blusset opp på ny søndag morgen.

Minst 23 mennesker er drept, og over 100 mennesker er skadet, melder Reuters.

Unge menn på et rekrutteringsmøte for frivillige som vil delta i krig mellom Armenia og Aserbajdsjan i Jerevan i utbryterregionen Nagorno-Karabakh. Foto: MELIK BAGHDASARYAN / Reuters/ NTB

Årelang nabolandskrangel

Kampene som nå herjer finner sted i Stepanakert, hovedstaden i Nagorno-Karabakh, en selvstendig enklave som ligger på aserbajdsjansk side. Armenia og Aserbajdsjan står på hver sin side av konflikten over området. De har kranglet om enklaven i fire tiår, og vært på randen av krig i årevis.

Internasjonalt er enklaven anerkjent som del av Aserbajdsjan, men kontrolleres militært og økonomisk av armenske separatister.

I juli blusset konflikten opp da de to sidene begynte å skyte mot hverandre. I forkant av eskaleringen gikk den aserbajdsjanske presidenten Ilham Alijev ut og fordømte fredsforhandlingene mellom landene, som har pågått siden 1994.

Under sommerens skuddveksling sa begge sider at den andre parten startet. Det gjør de også nå:

Søndag eskalerte situasjonen da armenske separatister meldte at Aserbajdsjan bombet dem. Som svar sier armenerne at de skjøt ned to kamphelikoptre og tre doner som tilhørte aserbajdsjanerne.

Dette bildet fra armenske myndigheter viser det som skal være et aserbajdsjansk militærkjøretøy ødelagt av armenske separatister. Foto: Det armenske forsvarsdepartementet/ Reuters/NTB

Aserbajdsjans regjering sier på sin side at de armenske separatistene angrep først, og at det dreide seg om en «motoffensiv» for å få slutt på Armenias «kampaktivitet».

En talsperson for den aserbajdsjanske presidenten sier til Al Jazeera at landet lover å gjenerobre Nagorno-Karabakh, som de mener ligger under deres myndighet.

Aserbajdsjan hevder å ha erobret seks landsbyer i området. Under en pressekonferanse søndag kveld bekrefter Arayik Harutyunya, lederen i Nagorno-Karabakh, at de har mistet noen områder.

Armenia skal nå ha sendt flere titalls busser med frivillige soldater fra hovedstaden for å bistå i konflikten.

Dette er konflikten

Gnisningene mellom de to nabolandene strekker langt tilbake i tid. Aserbajdsjan har en hovedsakelig muslimsk befolkning. I Armenia er majoriteten kristne.

Religiøse, etniske og politiske uenigheter mellom de to har lenge vært knyttet til Nagorno Karabakh-enklaven. Regionen ble en del av Aserbajdsjan i 1923 etter ordre fra Sovjet-diktatoren Josef Stalin.

I 1991 rev Aserbajdsjan seg løs fra Sovjetunionen og opphevet selvstyret til enklaven. Da blusset konflikten opp på ny. På den tiden besto befolkningen i regionen hovedsakelig av armenere, som ønsket å være del av Armenia. Det utløste en lang og blodig krig fra 1992 til 1994.

Konflikten endte med en våpenhvile, men partene har ikke kommet frem til noen endelig fredsavtale.

Flere internasjonale aktører har siden den gang forsøkt å megle mellom de to sidene. Senest i 2010 forsøkte Frankrike, Russland og USA å få landene til enighet, men forsøket brøt sammen.

Ber om umiddelbar våpenhvile

Væpnet konflikt i området vekker stor bekymring i vesten. En rørledning som frakter olje og gass fra det kaspiske hav til globale markeder strekker seg gjennom Sør-Kaukasus, hvor Nagorno-Karabakh ligger.

Russland ber nå Aserbajdsjan og de armenske separatistene om straks å legge ned våpnene.

– Vi ber partene om umiddelbart å stanse skytingen og innlede samtaler for å stabilisere situasjonen, heter det i en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet.

EU ber partene i Nagorno-Karabakh om å gjenoppta fredsforhandlinger. Også USA, Frankrike og paven ber om at kampene avsluttes med det samme.

Tyrkia, som lenge har vært alliert med nabolandet Aserbajdsjan, erklærer full støtte til landet, skriver president Recep Tyyip Erdogans talsperson, Ibrahim Kalin, på Twitter:

Erdogan oppfordrer hele det internasjonale samfunnet til å gjøre det samme.

Statsminister Pashinya svarer på Erdogans uttalelser med å oppfordre internasjonale aktører til å stoppe Tyrkias forsøk på å gripe inn.

– Dette vil destabilisere regionen ytterligere, skriver han på Twitter.

President Vladimir Putin og Pashinya diskuterte konflikten over telefon søndag ettermiddag, ifølge en uttalelse fra Kreml.

Et større spill

Samtidig som Russland oppfordrer til fred, støtter landet tradisjonelt Armenia. Stormakten sanker også store summer på å selge våpen til begge sidene i konflikten.

Mellom 2013 og 2017 sto Russland for 65 prosent av alle våpnene Aserbajdsjan importerte, ifølge en rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (Sipri).

Men de siste årene har importen sunket og Aserbajdsjan lener seg i større grad på Tyrkia, som allerede har steile fronter med Russland over konflikten i Syria.

Under sommerens skuddvekslinger i Nagorno-Karabakh ble det kjent at Russland fortsatte å selge våpen til Armenia, samtidig som Putin oppfordret landene til fred. Armenia har langt færre ressurser tilgjengelig enn nabolandet, og er i større grad avhengig av Russland for å skaffe midler.

Dobbeltrollen vakte stor misnøye hos Aserbajdsjan, som har svart med å være sjeldent krass mot stormakten. Nylig stengte Aserbajdsjan luftrommet sitt for russiske militærfly som returnerer fra Syria, meldte Eurasianet.

Tyrkia har sendt syriske leiesoldater som nå bidrar Aserbajdsjan i konflikten, ifølge en rapport fra Syrian Observatory of Human Rights. Den hevder at leiesoldatene ankom landet for flere dager siden, og at et nytt lass er på vei fra Syria. Talspersonen for aserbajdsjans president nekter for at dette stemmer.

Armenske myndigheter undersøker ryktene, melder Reuters.

Les mer om

  1. Aserbajdsjan
  2. Armenia
  3. Krig

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ingen våpenhvile i sikte i Nagorno-Karabakh

  2. VERDEN

    Kampene i Nagorno-Karabakh fortsetter. 84 armenske soldater skal være drept.

  3. VERDEN

    Intenst diplomati for å få slutt på kampene om Nagorno-Karabakh

  4. VERDEN

    Armenia åpen for megling i striden med Aserbajdsjan

  5. VERDEN

    Lika sovner til lyden av bomber. Når hun lukker øynene, frykter hun å aldri få åpne dem igjen.

  6. VERDEN

    Våpenhvilen er brutt i Nagorno-Karabakh