Sveriges statsminister må gå. Dette er bakgrunnen.
Sveriges statsminister fikk fyken i en historisk mistillitsavstemning. Hva vil skje med Norges nærmeste nabo?
– Sverige befinner seg nå i en meget vanskelig politisk situasjon.
En time etter at hans rødgrønne regjering led et historisk nederlag i Riksdagen, sto statsminister Stefan Löfven på talerstolen. Han uttrykte frustrasjon over sammensetningen av partier som hadde stemt for mistillit.
– De har stemt bort regjeringen, men uten å være enige i sak og uten å kunne legge frem et regjeringsalternativ, sa Löfven.
181 av 349 representanter i Riksdagen stemte for å felle regjeringen. Nå har statsministeren to valg:
Å gå av eller skrive ut nyvalg. Avgjørelsen vil falle innen én uke.
Det er første gang noensinne at en svensk statsminister blir felt av et mistillitsforslag. Hvorfor skjer dette nå?
1. Frykt for økte leiepriser
Regjeringskrisen i Sverige begynte da partiet Vänsterpartiet, SVs søsterparti i Sverige, satte ned foten for en utredning som kom i år. Den innebærer et forslag om fri fastsettelse av utleiepriser på leieboliger.
Kort fortalt vil det bety en liberalisering av utleiemarkedet.
I dag er leieprisene i Sverige i stor grad regulerte. Litt under 30 prosent av alle husholdninger i Sverige leier bolig, viser tall fra statistikkbyrået SCB. Til sammenligning leier 22 prosent bolig i Norge.
– Her i Norge virker nok dette voldsomt, men svenskene har mye av folkesjelen sin i leiemarkedet. Det er mye vanligere å leie bolig enn det er i Norge, og mange gir dagens regulering æren for at folk kan leie gjennom hele livet, sier Christian Dreyer til E24.
Han har jobbet i meglerbransjen siden 90-tallet. I dag er han kommunikasjonsdirektør i Heimstaden, som har over 30.000 leieboliger i Sverige.
Regjeringens forslag gjelder kun nybygde utleieleiligheter. Tanken er at utsiktene til bedre lønnsomhet skal føre til at det blir bygget flere boliger.
Vänsterpartiet frykter derimot at en liberalisering vil føre til økte leiepriser, som igjen vil ramme dem som har minst fra før. Partiet stilte dermed regjeringen et ultimatum om å droppe forslaget eller forhandle frem forbedringer. Da det ikke ble oppfylt, varslet partiet mistillit.
Men roten til mistilliten har dypere røtter enn som så.
2. Partiet som mistet påvirkning
For å forstå frustrasjonen til Vänsterpartiet, må vi noen år tilbake i tid. Valget i 2018 ga ingen av de to tradisjonelle blokkene flertall.
- Den rødgrønne blokken består av Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet.
- På den andre siden står den borgerlige Alliansen. Den består av det svenske høyrepartiet, Moderaterna og alle tre sentrumspartiene: Centern, Liberalerna og Kristdemokraterna.
- Sverigedemokraterna fikk 17,5 prosent av stemmene. Det er vanskelig for noen av blokkene å danne en flertallsregjering når de ikke vil samarbeide med partiet lengst ut på høyresiden.
Etter valget i 2018 tok det derfor flere måneder å få dannet regjering.
I januar 2019 gjorde statsminister Stefan Löfvens Socialdemokraterna og regjeringspartner Miljöpartiet en avtale med to sentrumspartiene Centerpartiet og Liberalerna.
Den såkalte Januaravtalen gjorde at regjeringsplattformen inneholder mer borgerlig politikk enn Löfven i utgangspunktet ønsket.
Centerpartiet satte som forutsetning at Vänsterpartiet ikke fikk noen innflytelse. Samtidig var regjeringen avhengig av at Vänstern ikke blokkerte dannelsen av den nye regjeringen.
I praksis har ikke partiet hatt noen politisk påvirkning siden januar 2019.
Tommy Möller er professor ved Stockholms universitet og forsker på svensk politikk og politiske partier. Han sier misnøyen med Löfven og hans regjering stikker dypt:
– Det er ikke bare utleiepriser det dreier seg om. Vänsterpartiet føler seg politisk marginalisert og sidestilt. Så dette er en form for markering, sier han til Aftenposten.
– Dette hadde kunnet unngås ved at regjeringen hadde trukket seg fra spørsmålet om leieprisreguleringen, som det konkret handlet om. Det kunne reddet regjeringen, sier Möller.
3. En uvanlig koalisjon
Etter at Vänsterpartiet torsdag sa at de ikke lenger hadde tillit til Stefan Löfven, fremmet Sverigedemokraterna et mistillitsforslag mot statsministeren.
Noen minutter etter sa både Moderaterna og Kristdemokraterna at de ville støtte forslaget.
Søndag kom statsministeren med et tilbud:
Han foreslo at organisasjoner i boligmarkedet skulle forhandle om en ny regulering av det svenske leiemarkedet. Forslaget ble avslått av Vänsterpartiet.
Under mandagens avstemning stemte alle de fire partiene ja til mistillit.
Vänsterpartiet står helt ytterst til venstre i svensk politikk. De andre tre partiene som støttet mistillit, tilhører høyresiden. Derfor kommer det som nå skjer, som en overraskelse på mange.
Löfven uttrykte på mandagens pressekonferanse skepsis til at Vänsterpartiet har gått sammen med høyrepartiet Sverigedemokraterna for å felle en rødgrønn regjering.
Vänsterpartiet ønsker nemlig ikke noen ny statsminister. De vil ikke støtte en høyreregjering. De tre andre partiene ser imidlertid dette som en mulighet for å skifte ut Löfven, som har vært statsminister siden 2014.
4. Hva skjer videre?
Etter mandagens mistillitsavstemning har Stefan Löfven to valg:
Å gå av eller skrive ut nyvalg.
På pressekonferansen mandag sa statsministeren at han vil vente med å ta en beslutning. Først vil han snakke med sine samarbeidspartnere. Han understreket at han har en uke på seg til å fatte beslutningen.
Tommy Möller ved Stockholms universitet mener at mens utfallet av avstemningen mandag kan sees på som en seier for Vänsterpartiet og partiene på høyresiden, så er det godt mulig at Sverige nå kan ende opp med en høyreregjering.
Like etter statsministerens pressekonferanse, gikk lederen for Liberalerna, Nyamko Sabuni, på talerstolen. Hennes parti er altså et av de to sentrumspartiene Löfven inngikk Januaravtalen med i 2019.
Sabuni sier det ikke lenger finnes forutsetninger for å gjennomføre Januaravtalen.
– Min beskjed i dag er at vi i regjeringssonderinger eller nyvalg kommer til å etterstrebe en borgerlig regjering.
5. Vil Sverigedemokraterna tas inn i varmen?
Möller mener det også er mulighet for at Sverigedemokraterna kan inngå i et borgerlig samarbeid. I dag er partiet det tredje største i Riksdagen, med 17,5 prosent i valget i 2018. En fersk måling for Svenska Dagbladet ga partiet en oppslutning på 20,2 prosent. Et nyvalg vil derfor kunne gi dem en enda sterkere posisjon i Riksdagen.
Möller sier aksepten for partiet, som befinner seg langt ute på høyresiden, har økt.
– Det er en berøringsskrekk for Sverigedemokraterna som gjør at man kan stemme med dem, slik man så nå. Men man har ikke villet samarbeide med dem, sier Möller.
Det er i ferd med å endres nå, mener han.
– Det finnes nå en mulighet for en høyreregjering i Sverige. At Sverigedemokraterna vil inngå i regjeringen er ikke sannsynlig, men man kan se et samarbeid.
Möller mener likevel at politikerne og partiene ikke tjener på situasjonen.
– Det finnes ingen støtte for ekstravalg, og man vil ikke ha en politisk krise under en pandemi. Det var et av regjeringens viktigste argumenter for at de skulle slippe å bli stemt ned, sier Möller.
– Kollektivt tror jeg politikerne vil tape tillit på dette. På den måten finnes det ingen åpenbare vinnere, kun tapere, understreker professoren.
