Donald Trump trakk seg ikke ut fra selskapene sine da han ble president. Nå saksøker 196 politikere ham for fordelene det gir.

196 demokratiske kongresspolitikere går til sak mot president Donald Trump fordi selskapene hans tjener penger på utenlandske statlige kunder.

Flere medier i USA melder at 196 politikere stevner Trump for brudd på grunnloven. En bestemmelse i forfatningen sier at føderale embetsmenn ikke kan motta gaver eller fordeler – såkalte emolumenter – fra utenlandske stater. Slike fordeler må godkjennes av Kongressen.

Derfor mener de 196 – alle demokratiske – lovgiverne at de har såkalt rettslig interesse i saken slik at de kan saksøke presidenten. Demokratisk styrte justismyndigheter i Maryland og District of Columbia leverte mandag lignende søksmål. En interessegruppe og et par hotelleiere har i tillegg innlevert et tredje søksmål.

Spør Trumps partifeller om å være med

– Grunnlovsfedrene ga Kongressen en spesiell rolle, en unik rett og plikt, sier senator Richard Blumenthal til The Washington Post.

Sammen med partifellen i John Conyers i Representantenes hus har han samlet støtte for å gå til sak. De to planlegger å spørre Trumps partifeller om å være med på søksmålet først etter at det er innlevert til domstolen i District of Columbia.

Overlot styringen til barna

Bakgrunnen for søksmålene er at Trump ikke trakk seg ut av selskapene sine da han ble valgt til president. De siste tiårene har presidenter plassert sine eierinteresser i uavhengige stiftelser slik at de ikke har noen kontroll over dem i det hele tatt. Trump overlot imidlertid styringen av forretningsimperiet til barna.

Grunnlag for å felle presidenten?

Fremtredende jurister har gikk klart uttrykk for at dette er høyst utilstrekkelig. Blant dem er Norman L. Eisen, Richard Painter og Laurence H. Tribe. De er henholdsvis tidligere etikkadvokat for president Barack Obama, tidligere etikkadvokat for president George W. Bush og professor i forfatningsrett ved Harvard-universitetet. De mener at en slik stiftelse er et minimumskrav, og at hvis presidenten ikke tilfredsstiller dette, kan det felle ham.

– Når giljotinen kan komme til å falle, er mer et spørsmål om politiske enn juridiske overlegninger, skrev de i et notat før Trump overtok Det hvite hus.

Banker, hotellfester og vindmøller

Kritikere av president Trumps håndtering av forretningsimperiet trekker frem en rekke eksempler på det de mener kan føre til interessekonflikter og samrøre.

Her er noen av dem:

• Utenlandske stater velger angivelig Trump-hoteller fremfor andre. Kort tid etter valgseieren bestemte for eksempel Bahrain å feire syvårsdagen for kong Hamad bin Isa al-Khalifas tronovertagelse på Trumps nyåpnede hotell i USAs hovedstad.
• En statseid kinesisk bank er største leietager i Trump Tower. Kontrakten skal reforhandles før presidentperioden er over.
• Kort tid etter valgseieren ble det plutselig fart i Trump-prosjekter som sto i stampe i Brasil og Georgia.
• Da Trump og datteren Ivanka snakket med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan passet den da nyvalgte presidenten på å skryte av sin forretningspartner i Istanbul.
• Samme dag som Kinas president Xi Jinping spiste middag på Trumps landsted Mar-a-Lago i Florida, fikk Ivanka Trump godkjent tre varemerker i Kina.

• Den politiske jakten på Trump: Det er særlig ett ord mange demokrater unngår å bruke

Snusdåse med diamanter

Reglene om forbud mot gaver har før vært tatt for gitt, mener ekspertene. For eksempel var Benjamin Franklin ambassadør til Frankrike på 1780-tallet. Kong Ludvig den 16. ga ham en snusdåse med 400 diamanter. Franklin måtte da be Kongressen om tillatelse til å beholde den. Ekspertene er heller ikke i tvil om at reglene gjelder også for presidenter.

– Partipolitikk ligger bak

Det hvite hus har ennå ikke kommentert det juridiske angrepet fra kongressmedlemmene. Pressetalsmann Sean Spicer i Det hvite hus kommenterte derimot mandag de to andre lignende søksmålene.

– Det er ikke vanskelig å konkludere med at partipolitikk ligger bak, sa han. Trump-administrasjonen har tidligere anført at grunnlovsforbudet ikke var ment å ramme vanlig forretningsdrift med markedspriser.

Kan politikerne saksøke?

Jurister er for øvrig uenige om de demokratiske politikerne får være part i en slik sak mot presidenten. Dekan Erwin Chemerinsky ved Berkeley-universitetets juridiske fakultet mener ifølge The Washington Post at politikerne har en plikt til å be domstolene håndheve loven når Trump ikke etterlever den.

Jusprofessor Andy Grewal er derimot skeptisk, særlig fordi kun demokrater står bak og fordi hver enkelt ikke er personlig rammet.

– De kan ikke gå til retten for å få det som de vil bare fordi de ikke klarer å overbevise sine kolleger, sier han.