Verden

- Angrepet er tydelig rettet mot et spesifikt område i tyrkisk politikk

ISTANBUL/ANKARA (Aftenposten): Det doble bombeangrep i Ankara er det siste i en rekke alvorlige angrep på sivile i Tyrkia.

På åstedet ligge det lørdag ettermiddag faner og bannere strødd. På plakater står det «Baris», som betyr fred på tyrkisk. Bort fra stedet går det fotspor av barbente mennesker i blodet på asfalten, forteller Aftenpostens korrespondent.

  • Silje Rønning Kampesæter
    Silje Rønning Kampesæter

Flere titalls mennesker ble drept og mange ble såret i to store eksplosjoner i et veikryss ved sentralbanestasjonen i den tyrkiske hovedstaden Ankara lørdag formiddag.

Ifølge den tyrkiske avisen Todays Zaman var det blant andre medlemmer av Confederation of Public Sector Trade Unions (KESK), Confederation of Progressive Trade Unions (DİSK), Turkish Union of Engineers and Architects' Chambers (TMMOB) og The Turkish Doctor's Association (TTB) som hadde planlagt å møte opp for å holde en «Labor Peace Democracy Rally». Etter angrepet bestemte arrangørene seg for å avlyse arrangementet.

Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Silje Rønning Kampesæter er i Ankara i Tyrkia.

Politisk motivert

I en av videoene fra angrepet kan man se mennesker som holder hender og danser en tradisjonell kurdisk dans. Bak dem vaier flagg med kommunistsymboler.

— Ut i fra videoen jeg har sett av angrepet, er det rettet mot fredsdemonstrasjonen og et veldig spesifikt område i tyrkisk politikk, sier postdoktor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.

Han befinner seg for tiden i Istanbul.

Wigen sier at det er altfor tidlig å si noe om hvem som kan ha stått bak angrepet, men for mange minner det om to angrep i Tyrkia tidligere i år.

Tredje store angrepet

Det første fant sted 6. juni, to dager før parlamentsvalget. Flere tusen mennesker hadde samlet seg til en valgsamling for det prokurdiske partiet HDP i den kurdiske byen Diyarbakir.

To bomber gikk av, to personer ble drept, og flere enn 200 ble såret. Ytterligere to døde senere av skadene de pådro seg.

Det neste angrepet skjedde 20. juli i den tyrkiske byen Suruc, som ligger nær grensen til Syria. En selvmordsbomber drepte 33 mennesker under et av arrangement for en sosialistisk ungdomsorganisasjon.

Hvorfor har konflikten mellom PKK og tyrkiske myndigheter blusset opp igjen:

Les også

Slik ble våpenhvilen i Tyrkia sprengt i stykker

Rundt 300 personer skal ha deltatt på en sommerleir gruppen arrangerte i byen. Leiren hadde som mål å bygge opp igjen skoler i den kurdisk-syriske byen Kobane — rett på andre siden av grensen.

Ekstremistgruppen Den islamske staten har fått skylden for begge de to angrepene. Også en venstreekstremistisk gruppe har gjennomført selvmordsangrep i Tyrkia, skriver AP.

33 mennesker mistet livet i angrepet i Suruc i sommer.

Her kan du rask få en oversikt over konflikten mellom Tyrkia og PKK:

Les også

5 spørsmål og svar om Tyrkias nye krigføring

PKK ville ha fredsavtale

Angrepet kommer en dag etter at PKK meldte at det er klare for en ny runde med fredssamtaler. Det er en av lederne i geriljagruppen som har fortalt dette i et intervju med AFP.

— Vi er klar for en våpenhvile fra akkurat nå, sa Cemil Bayik i et intervju i gruppen høyborg i Qandil-fjellene i Nord-Irak til det franske nyhetsbyrået fredag.

Tyrkiske myndigheter sier flere enn 140 medlemmer av sikkerhetsstyrkene er blitt drept i PKK-angrep etter at fredsavtalen fra 2013 brøt sammen for tre måneder siden.

Sørøst-Tyrkia har de siste månedene vært preget av stadige portforbud, nattraid og samt massearrestasjoner rettet mot både PKK og HDP.

Snart nyvalg

Det er kun tre uker igjen til Tyrkia skal holde nyvalg. Et valg som kommer etter at president Recep Tayyep Erdogans parti AKP mistet flertallet i parlamentet under valget for snart fem måneder siden.

Tyrkias president Recep Tayyip ErdoganTyrkia ser på Syria med bekymring hovedsakelig av to grunner. Foto: AP Photo / Burhan Ozbilici

Det pro-kurdiske partiet HDP kom over den skyhøye sperregrensen på 10 prosent og ødela presidentens planer om å utive embetets makt. Erdogan ville endre presidentvervet fra å være et seremonielt embete til å bli en sterk president etter amerikanske modell. For å gjøre dette trenger Erdogans parti støtte fra to tredeler (367) av de 550 representantene i parlamentet.

Grunnloven kan fortsatt endres med bare 330 stemmer, men da må forslaget sendes ut til folkeavstemning. AKP vant 258 seter i parlamentet i valget i juni.

Her kan du lese Aftenpostens Midtøsten-korrespondents reportasje om Tyrkias kamp mot den kurdiske PKK-geriljaen:

Les også

- De kjempet mot IS, ikke mot Tyrkia, sier en fortvilet mor.

Lurer du på hvem som er hvem i konflikten i Tyrkia? Her får du en rask innføring.

Dette er historien til den kurdiske separatisorganisasjonen PKK:

  1. Les også

    Tyrkia anklager IS, PKK eller venstresiden

  2. Les også

    Norske kurdere samlet seg til protest mot terror

  3. Les også

    UD: Ingen indikasjoner på at nordmenn skal ha kommet til skade

  4. Les også

    Minst 86 mennesker drept i terrorangrep i Ankara i Tyrkia

Les mer om

  1. Tyrkia