Verden

Dette landet gjør alt Vesten ber dem om. Likevel er døren til EU og Nato stengt.

TBILISI/KAZBEGI (Aftenposten): I århundrer har lille Georgia vært et møtepunkt for Asia og Europa. Nå er landet en brikke i dragkampen mellom Russland og EU.

Til venstre en projeksjon av EU-flagget på en regjeringsbygning, til høyre en marsj for å feire Stalins fødselsdag i hans fødeby Gori. Innbyggerne i Gori er kjent for å være Stalin-elskere, men den tidligere diktatoren har marginal betydning i dagens politikk i Georgia. DAVID MDZINARISJVILI/REUTERS/SCANPIX

  • Ingrid Brekke

Allerede i bagasjehallen på flyplassen i hovedstaden Tbilisi lyser budskapet «Velkommen til Georgia! Et EU-assosiert land». På vei inn til sentrum kjører bilen langs George W. Bush-gaten.

Slik får besøkende et umiddelbart innblikk i lengselen vestover og hvor het storpolitikken føles her i det kaukasiske landet ved Svartehavskysten.

Som resepsjonisten på hotellet poengterer: Georgia er et lite land, vi trenger allierte. Russland er uberegnelig, USA er bare ute etter et sted å plassere våpnene sine og Europa er for svakt.

– Kina? forslår jeg. Han ler, og tar seg inn: Nei, det må jo bli EU

  • De er ikke flyktninger eller asylsøkere: «Den andre migrantstrømmen» skaper uro i Europa

Har gjort hjemmeleksene

Og NATO: At lille Montenegro ble medlem av NATO i sommer, mens Georgia fortsatt er på vent, føles bittert for mange. Landet har gjort leksene sine, for eksempel ved å sende soldater til Afghanistan. I fjor var generalsekretær Jens Stoltenberg der for å åpne et treningssenter for soldater, et samarbeidsprosjekt mellom Georgia og NATO.

NATOs generelsekretær Jens Stoltenberg besøkte Georgia i fjor for å åpne et treningssenter for soldater. Her hilser han på landets daværende statsminister, Irakli Garibashvili. Georgy Abdaladze / TT / NTB Scanpix

Assosiasjonsavtalen med EU ble undertegnet for to år siden, men trådte formelt i kraft 1. juli i år. Jeg møter ingen som reelt tror et medlemskap er i sikte det nærmeste tiåret, men avtalen har likevel stor betydning, både økonomisk og symbolsk. Nå er EU Georgias viktigste handelspartner, med Tyrkia og Russland på de neste plassene. Likevel er det skuffelse å spore: den lovede visafriheten lar vente på seg, til tross for at Georgia har oppfylt alle krav.

Avslaget i juni ble begrunnet med frykt for kriminalitet. Georgiske tyvebander har operert i Tyskland. Den egentlige grunnen er heller storpolitisk: Også visafrihet for ukrainere og tyrkere henger i luften.

– Offisielt har vi gjort alt vi skulle for å få visafrihet til EU, sier Vakhtang Charaia, som leder senter for analyse ved universitetet i Tbilisi.

– At vi ikke får det likevel, er særlig ille fordi Russland nå har lovet å innføre visafrihet. Gjør de det før valget, mens EU ikke følger opp, kan de prorussiske partiene som nå ligger an til å få fem til ti prosent, i stedet få dobbelt så mange stemmer, tror Charaia.

Les også

Aftenposten mener: Putins maktbruk skjuler sårbarhet

Vakhtang Charaia understreker at georgiere har et utmerket forhold til russere. Det er Putin og hans regjering de har problemer med. INGRID BREKKE

Det er flere grunner til at Georgia ikke når opp i verken NATO eller EU, til tross for at de har gjort det meste formelt riktig de siste årene. En årsak er Vestens ønske om å unngå å provosere Russland for mye. Hovedgrunnen er likevel de to frosne konfliktene i Sør-Ossetia og Abkhazia, to selverklærte republikker der Russland har kontrollen. Etter Sovjetunionens fall var det krig i Georgia, og i 2008 kom det igjen til væpnet kamp mellom georgiske og russiske styrker i Sør-Ossetia.

Den uavklarte situasjonen gjør at veien helt inn i de vestlige alliansene så langt er stengt for Georgia, slik den også er for Moldova og Ukraina, andre land som ligger i skvis mellom Russland og EU.

Les også

NATO og EU sikrer en verdensorden basert på folkeretten | Brende og Søreide

Propagandaoffensiv

Den siste tiden har Russland trappet opp propagandaen i Georgia, i sosiale medier og gjennom organisasjonslivet. Russisk stats-TV får ikke sende via georgiske kabelselskaper, men satellitt-TV er selvsagt et alternativ mange benytter seg av - dette er fortsatt et land der langt flere behersker russisk enn engelsk.

– Dessuten bruker russerne agenter for å få innflytelse hos nasjonale minoriteter og oppfordre dem til å kreve uavhengighet, sier Charaia.

Ossetere og abkhazere i de to ikke-anerkjente republikkene er nettopp slike minoriteter, men det finnes flere i Georgia. Grupper av armenere og aserbajdsjanere har vist seg sårbare for russisk påvirkning.

– Når folk er fattige og arbeidsløse, er det lett å få gjennomslag for slike ideer. Russland forsøker å øke inntrykket av at vi er ustabilt land, mener han.

Det omstridte presidentpalasset i Tbilisi ble bygget av tidligere president Mikhail Saakasjvili og sto ferdig i 2009. Saakasjvili gikk av som president i 2013 og er nå borgermester i den ukrainske byen Odessa. I Georgia har han en stående arrestordre for maktmisbruk. DAVID MDZINARISJVILI, REUTERS/NTB SCANPIX

Georgiernes mistro til Russland har dype røtter: En jeg snakker med nevner en avtale mellom Georgia og Russland som ble brutt da persere invaderte i 1795. Russerne forsvarte ikke landet, og Tblisi ble ødelagt. Etterpå ble Georgia en del av Russland frem til 1917. Så fulgte tre års selvstendighet, før de ble en del av Sovjetunionen i 1921.

I dag er landet fortsatt tett økonomisk knyttet til Russland, ikke minst fordi om lag halvparten av pengene folk som arbeider i utlandet sender hjem, kommer derfra.

Russland er også den tredje største handelspartneren, bare EU og Tyrkia er viktigere.

Armenske og georgiske trailere må ofte vente i flere dager på å komme gjennom den russiske tollen, noe som skaper stor irritasjon. Her står de i kø flere kilometer fra grensen til Russland. INGRID BREKKE

Putin-regimet er har ingen høy stjerne hos georgiere flest, men de skiller skarpt mellom regjering og folk. Russerne er nå en gang familie, mens Europa bare er en drøm, skriver Politico poetisk.

Georgias beliggenhet mellom øst og vest er synlig overalt - for eksempel i restauranten Leila. I lokalene til en tidligere arabisk godteributikk serveres turister og lokalbefolkning vegetarmat på gammelt porselen fra Sovjetunionen og DDR.

Katie Skhirtladze har fått frie hender til å dekorere vegetarrestauranten Leila. Taket er fra da lokalet var arabisk godteributikk. INGRID BREKKE

– Det er lett å starte business her, hvis du er villig til å jobbe. Det går an å få til mye, men den store naboen i øst er et problem. Vi stagnerer og unge folk gidder ikke å stemme ved valg. Det er en slags nihilistisk stemning, sier Mary Gubeladze, som eier Leila, den andre av to restauranter hun startet etter å vendt tilbake fra et USA-opphold.

Leila ligger midt i turistløypen i gamlebyen, rett over gaten for byens eldste kirke, fra det sjette århundre etter Kristus. Noen korser seg tre ganger når de passerer kirkeporten. Også her ligger en komplisert motsetning, kunne en annen tbilisier fortelle meg: I Georgia kom en religiøs renessanse og den seksuelle frigjøringen samtidig, etter Sovjetunionens fall.

Etter trykk fra EU har Georgia vedtatt en lov mot diskriminering av seksuell minoriteter, men i praksis er det fortsatt vanskelig å være åpen homofil i landet.

Georgia reklamerer gjerne med sitt kulturelle og religiøse mangfold. Innenfor et par kvartaler i gamlebyen i Tblisi finnes både en stor synagoge, en katolsk, en russisk-ortodoks, en armensk-ortodoks og en georgisk-ortodoks kirke. INGRID BREKKE

Til tross for de mange og raske endringene er det mange som føler som Mary Gubeladze: at landet blir holdt tilbake og stagnerer. Posisjonen mellom øst og vest gjør det vanskelig å utvikle seg videre, landet er brikke i et geopolitisk spill.

På den annen side bidrar hvert stabile år til at institusjoner og samfunnet styrker seg. Kanskje er det slik en kommentator i tidsskriftet New Eastern Europe skriver: Georgia føles kanskje som landet som venter på Godot. Men gjennom ventingen økes muligheten for at Godot faktisk kommer til slutt.

Georgia har både kystlinje til Svartehavet og topper som tilhører kaukasus-fjellene. Dette er Kazbegi, høyde 5047 m.o.h. INGRID BREKKE

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Georgia
  2. Russland
  3. Nato
  4. EU-politikk

Relevante artikler

  1. NYHETSANALYSE

    10.000 provosert av russisk tale: Derfor kokte det over.

  2. VERDEN

    Europas frosne konflikter: De levde en gang i et ferieparadis. Nå fester Putin grepet.

  3. VERDEN

    Lederen for Georgias nasjonalforsamling går av etter kraftige sammenstøt

  4. KRONIKK

    Krigen som nesten har gått i glemmeboken

  5. VERDEN

    Programlederen fornærmet Putin på det groveste. Nå svarer Russland.

  6. VERDEN

    Oksana Svastidi sendte en tekstmelding i 2008. Nå venter syv års fengsel som spion.