Når stemmene er talt opp, dagen derpå, går det vanligvis raskt og ryddig for seg i Storbritannia.

Men slik blir det neppe i år, for hverken David Camerons konservative parti eller Ed Milibands Labour ser ut til å få mer enn halvparten av de 650 mandatene i det britiske underhuset (se sannsynlig mandatfordeling nederst i artikkelen).

Det kan med andre ord være duket for ukevis med kaotiske forhandlinger, mistillitsforslag og potensielt nyvalg.

Her er seks mulige utfall av torsdagens valg:

  1. Toryene blir størst, danner mindretallsregjering
David Cameron.
NTB SCANPIX

En britisk statsminister kan bare miste jobben på to måter. Enten ved at han leverer inn sin avskjedssøknad til dronningen , eller ved at parlamentet feller ham med et mistillitsforslag .

Vinner Camerons konservative parti flest mandater, slik meningsmålingene så vidt tyder på, vil han neppe levere sin oppsigelse, men derimot jobbe for å få til en styringsdyktig regjering.

Dersom han vil styre landet alene i en mindretallsregjering må han likevel sikre støtte fra et flertall i parlamentet for å få gjennom Dronningens Tale. Denne talen er presentasjonen av grovskissen og sammensetningen av en ny regjering, som skal legges frem når parlamentet kommer sammen igjen 27.mai.

Velger for eksempel Liberaldemokratene, euroskeptikerne UKIP og nord-irske DUP å støtte Cameron, kan de konservative klare seg i mindretallsregjering. Med en slik konservativ mindretallsløsning vil sannsynligvis Cameron slite med å få gjennom mye ny politikk, og hvert enkelt forslag vil kreve at Toryene jobber knallhardt for å sikre seg støtte fra andre partier.

Les også:

  1. Labour blir størst, danner mindretallsregjering
Ed Miliband.
NTB SCANPIX

På akkurat samme vis kan Ed Miliband regjere alene, i mindretall. Fordelen er at han har flere partier å snu seg til for støtte. En åpenbar støttespiller vil være de skotske nasjonalistene (SNP), som er ventet å gjøre et brakvalg.

Men Miliband har i valgkampen utelukket å inngå i noe formelt samarbeid med SNP, en såkalt confidence and supply -avtale der SNP forplikter seg til å støtte Labour-regjeringen i de store sakene.

Pipa kan få en annen lyd dersom Miliband ikke ser noen annen løsning etter valget. Han kan uansett foreslå en mindretallsregjering i Dronningens tale, og håpe på nok stemmer fra venstre uten en slik forhåndsavklart avtale på forhånd.

  1. Labour danner mindretallsregjering, selv om de ikke er størst
Ed Miliband kan få støtte av Plaid Cymru-leder Leanne Wood, SNPs Nicola Sturgeon, The Greens Natalie Bennett og SDLPs Alasdair McDonnell.
NTB SCANPIX

Dette må man tilbake til 1920-tallet for å finne andre eksempler på, men det kan skje — selv om det er kontroversielt. Dersom Cameron først prøver seg med en Dronningens tale 27.mai, men ikke får med seg majoriteten av underhuset er det Milibands tur.

Og det kan godt tenkes at alt fra walisiske Plaid Cumry til miljøpartiet og de skotske nasjonalistene vil stille seg bak Miliband i en storstilt anti-Tory koalisjon for å hindre at Cameron beholder jobben, selv om han leder landets største parti.

Dermed kan Miliband styre landet med en slags tverrpolitisk rød legitimitet i ryggen. Dette vil også kreve at Labour jobber med å skaffe støtte til hvert enkelt lovforslag som legges frem, og det vil gjøre jobben vanskelig for Miliband. Men en del politikkområder som helse og skole er det relativt bred enighet på venstresiden, så her kan det jobbes frem ny politikk. Et Labour i mindretall kan også få med seg Toryene på enkelte voteringer, slik som eksempelvis å fornye de kjernefysiske våpnene.

  1. Labour og SNP danner koalisjon
Nicola Sturgeon og Ed Miliband.
NTB SCANPIX

Labour og SNP har de siste månedene kjempet innbitt mot hverandre i Skottland, men de kan fremstå som det mest åpenbare regjeringsalternativet — på papiret. Men det vil i så fall skje etter knallharde forhandlinger .

SNP-leder Nicola Sturgeon har for eksempel stilt som ultimatum at regjeringen i så fall skal gå inn for ikke å fornye britenes kjernefysiske våpen, som befinner seg i Skottland. Det er Labour lite interessert i, og det vil være et dramatisk steg å ta for en av verdens få atommakter.

At et skotsk interesseparti skal sitte med makten i landet, hvis hovedmål er å bryte ut av den britiske union, er naturligvis vanskelig å akseptere for de 59 millioner briter som ikke bor i Skottland. Toryene har sammenlignet et slikt scenario med den potensielt største konstitusjonelle krisen i Storbritannia siden kongen abdiserte i 1936. Vil bare politikk som gagner de fem millioner skottene passere gjennom en slik regjering?

  1. Toryene og Liberaldemokratene fortsetter i koalisjon
Her fra dagen Nick Clegg og David Cameron inngikk koalisjon i 2010.
NTB SCANPIX

Denne løsningen kan fortsette, men da må Liberaldemokratene gjøre det langt bedre enn meningsmålingene tilsier. Nick Cleggs sentrumsparti ser ut til å miste svært mange mandater i årets valg, og den mest naturlige av britiske koalisjonspartner er dermed ikke nødvendigvis store nok til å spille rollen som kingmaker i år.

Skulle de fortsette i en Tory-dominert regjering er det også tvilsomt hvor mye politikk og hvor viktige regjeringsposter et svekket sentrumsparti vil kunne få gjennom.

Clegg har gjort det klinkende klart at de vil være åpen for å samarbeide med det største partiet. Så dersom Labour blir største parti er det ingenting i veien for at Liberaldemokratene nok en gang blir regjeringslillebror – men til venstre.

6. Hverken Miliband eller Cameron klarer å danne regjering

Felles Cameron når han legger frem Dronningens tale 27.mai har Miliband 14 dager på deg til å komme opp med sitt forslag. Får heller ikke han en majoritet i ryggen må det skrives ut nyvalg i løpet av 14 dager.

Det kan også tenkes at Miliband eller Cameron prøver seg i mindretall, men at det raskt viser seg å være en lite styringsdyktig løsning og han blir felt av et mistillitsforslag i underhuset. Også da utløses det nyvalg , slik det skjedde i 1974.

Skulle noe slikt skje henger begge partilederne i en tynn tråd. Toryene har vane for å kaste sine partiledere raskt ved valgnederlag, og det er lite sannsynlig at en statsminister som ikke klarer gjenvalg blir fortsettende som partileder.

Les også: