Teherans gater var rolige i morgentimene torsdag, og heller ikke fra andre iranske byer kom det meldinger om demonstrasjoner eller uro.
Myndighetene i landet har imidlertid stengt sosiale medier, og det er derfor usikkert om det har funnet sted hendelser som det ikke er rapportert om.
Store demonstrasjoner til støtte for regimet
Store menneskemengder demonstrerte onsdag i flere iranske byer til støtte for regimet, og lederen for den iranske revolusjonsgarden, Mohammed Ali Jafari, slo fast at uroen var slått ned.
Protestene mot regimet begynte 28. desember, angivelig som følge av misnøye med kraftig prisstigning og høy arbeidsledighet. Hundrevis av demonstranter er siden pågrepet.
Bevegelsen i 2009 engasjerte langt flere
Demonstrasjonene har vært sammenlignet med uroen i Iran i 2009. Da samlet protestene millioner av mennesker, ikke minst i hovedstaden Teheran. Den grønne bevegelsen mente den konservative presidenten Mahmoud Ahmadinejad hadde jukset for å bli gjenvalgt. De tok til orde for reform innenfor rammen av den islamske staten.
Protestene ble til slutt slått hardt ned på av Revolusjonsgarden, og Den grønne bevegelsens ledere har siden sittet i husarrest.
Antallet som har vist sin misnøye denne gangen, har trolig vært langt lavere.
Det har vært påtagelig stille i hovedstaden Teheran, skriver New York Times.
Gamle demonstranter holder avstand
Årsaken til det er at reformistene som sto bak protestene i 2009, ikke har ønsket årets demonstrasjoner velkommen, skriver den iranske journalisten og analytikeren Saeid Jafari i Al-Monitor.
Reformistene har støttet demonstrantenes rett til å protestere, men har holdt avstand til dem, skriver han.
Demonstrantene tilhører ikke eliten og reformist-tilhengerne, men kommer fra arbeiderklassen og er unge, skriver Robin Wright i The New Yorker.
Reformistene følte konservative krefter sto bak
Den siste ukens opptøyer startet i byen Mashhad i det østlige Iran, en bastion for konservative krefter i Iran. Det fikk noen reformister til å mistenke at fjorårets tapende konservative presidentkandidat Ebrahim Raisi, sto bak. Raisi er bestyrer for Imam Reza-helligdommen i Mashhad og dermed også leder for den rike Astan Quds Razavi-stiftelsen, som i realiteten styrer hele byen.
– Da demonstrasjonene startet, så mange reformister dem som et forsøk på å diskreditere president Hassan Rouhani, sier forsker Kjetil Selvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Reformistene har nok heller ikke likt tendensen til bruk av vold blant demonstrantene, tror han.
Mistet Revolusjonsgarden kontrollen?
Andre har ment at Revolusjonsgarden, som er blitt en stat i staten i Iran, og som har som oppgave å forsvare den islamske revolusjonen, har stått bak.
– Eshaq Jahangiri, visepresidenten, og mange andre, har med rette påpekt at Revolusjonsgardens medier gjennom flere måneder har oppildnet underklassen imot president Hassan Rouhanis brutte valgløfter om å høyne levestandarden for gjennomsnittsiraneren, sier Ali Alfoneh, danskiransk forsker ved Atlantic Council.
– Revolusjonsgarden klarte å få folk ut på gaten, men mistet kontrollen idet slagordene imot Rouhani utviklet seg til slagord mot Revolusjonsgardens intervensjon i Syria, mot den øverste lederen ayatollah Ali Khamenei og regimet som sådan.
Et kraftig varsko
Demonstrasjonene mot den økonomiske situasjonen må likevel ses som et kraftig varsko for iranske myndigheter, mener Selvik.
Myndighetene i Teheran har satset på at et bortfall av sanksjoner skulle føre til flere investeringer utenfra og dermed økonomisk fremgang. De regnet imidlertid ikke med USAs president Donald Trump, som har motarbeidet atomavtalen og opprettholdt sanksjoner mot Iran. Det har skremt mange potensielle investorer.