Verden

Tyrkia truer med krig – USA forsøker å roe gemyttene

ISTANBUL (Aftenposten): Tyrkia sier USA kan ha gjort ubotelig skade på forholdet mellom de to landene. En utvidelse av Syria-krigen truer.

En tyrkisk stridsvogn kommer frem til en base ved Rehanli i Hatay-provinsen like ved grensen mellom Tyrkia og Syria den 17. januar. Foto: OSMAN ORSAL / Reuters/NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Tyrkia har reagert kraftig på meldinger om at USA vil bygge opp en grensestyrke med 30.000 soldater i de kurdiskdominerte områdene i Syria som grenser opp mot Tyrkia.

Tyrkia truer med en militær aksjon i Syria dersom ikke USA trekker tilbake sin støtte.

– Opprettelsen av en terroristhær langs vår grense med Syria vil gjøre ubotelig skade på vårt forhold til USA, sier Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu til CNN Turk.

Både den amerikanske utenriksministeren Rex Tillerson og det amerikanske forsvarsdepartementet har det siste døgnet forsøkt å roe ned tyrkerne ved å forsikre at de ikke støtter oppbyggingen av noen hær eller «regulær grensestyrke» i Syria.

De opplyser at styrken bare skal passe på hjemvendte flyktninger og forhindre at Den islamske hæren (IS) kommer tilbake.

– Min følelse er at det amerikanske utenriksdepartementet er mer oppmerksomme på Tyrkias bekymringer enn det forsvarsdepartementet er, og at den tilsynelatende snuoperasjonen skyldes uenighet mellom de to. Men dette er bare spekulasjoner fra min side, sier Thomas Jeffrey Miley, som underviser i politisk sosiologi ved Cambridge-universitetet.

Her er en oppsummering av hvorfor de to NATO-allierte landene USA og Tyrkia har kommet så på kant med hverandre, og hva som kan komme til å skje.

Kartet viser hvem som kontrollerer hvilke områder i Syria. Det som er merket med gult er kontrollert av kurdiskdominerte styrker. Det mørkegrønne feltet mellom de to gule feltene er områder som Tyrkia og Tyrkia-vennlige syriske militser kontrollerer. Det grønne er opprørere, mens det røde er kontrollert av det syriske regimet. De svarte områdene kontrolleres av IS. Dette er stort sett ørkenområder. Foto: Liveuamap.com

USA trengte en alliert – Tyrkia er bekymret over terror

Bakgrunnen for striden er at USA trengte allierte på bakken i Syria i krigen mot Den islamske staten (IS).

Under slaget om den syriske byen Kobane i 2015 ble amerikanske militære ledere overbevist om at den kurdisk-syriske militsen YPG hadde det som krevdes for å stå imot IS. USA forsøkte også å støtte andre militser i Syria, men de forsøkene gikk stort sett i vasken.

Under det nye navnet Syrias demokratiske styrker (SDF), og inkludert arabiske allierte, har de bidratt mye til å knuse IS i Syria.

Problemet, sett fra Tyrkias side, er at YPG-militsen etter deres mening er en gren av den kurdiske væpnede gruppen PKK, som de anser som en terrorgruppe.

Særlig etter at en våpenhvile mellom tyrkiske myndigheter og PKK ble brutt i juli 2015, har tusener blitt drept og bekymringen over YPG i Syria økt.

Soldater fra SDF-militsen ser på en skjerm for å kontrollere en drone opp i luften. SDF-militsen er dominert av den syriskkurdiske militsen YPG. Foto: ZOHRA BENSEMRA /Reuters/NTB scanpix

Tyrkia invaderte i Syria i august 2016

Tyrkernes engstelse økte i takt med at den kurdiskdominerte militsen fikk kontroll over et stadig større område i Syria. For å hindre at kurderne fikk kontroll over hele grensen mot Tyrkia, sendte tyrkerne militære styrker inn i Syria i august 2016.

Det kurdiskdominerte området Afrin lengst nordvest i Syria ble derfor fysisk skilt fra resten av det kurdiskdominerte området. Det er nettopp Afrin som Tyrkia nå truer med å angripe. De sier også at det kan bli aktuelt å angripe lenger øst, ved Manbij.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og hans sikkerhetsråd besluttet onsdag at de ville gjennomføre en militær operasjon i Syria. Foto: Reuters/NTB scanpix

To NATO-allierte risikerer å skyte på hverandre

USAs utenriksminister Rex Tillerson sa onsdag at USA vil fortsette å ha et militært nærvær i Syria. Nå har de 2000 soldater i området som SDF kontrollerer i den nordøstlige delen av Syria. Ytterste konsekvens av et tyrkisk angrep kan bli at soldater fra de to landene ender opp med å skyte på hverandre.

Det har allerede kommet meldinger om at de syriske militsene de to landene støtter, slåss mot hverandre.

Amerikanernes forsikringer om at «Tyrkias sikkerhetsbekymringer er legitime» og at de «står ved sin NATO-allierte i kampen mot terror», tyder på at amerikanerne naturlig nok er oppsatt på å unngå direkte sammenstøt med tyrkerne.

Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan hilser på hverandre foran fotografene under møtet de hadde i Ankara den 11. desember i fjor. Foto: Alexei Druzhinin / AP / NTB scanpix

Russland spiller en nøkkelrolle i konflikten

Et annet svært viktig moment ved konflikten er at Russland har militære observatører i Afrin. Tyrkia sier torsdag til CNN Turk at de vil koordinere sine operasjoner i Afrin med russerne og med Iran.

Militære analytikere har sagt at dersom tyrkerne kan bruke luftstyrker over Afrin, så vil de ha stor fordel av det. Dersom de nektes å benytte luftstyrker av russerne, så kan tyrkerne og deres allierte militser få store problemer i Afrin.

Et resultat av konflikten kan derfor bli at Tyrkia nærmer seg Russland politisk, i takt med at de får et mer anstrengt forhold til USA.

Et tettere forhold mellom Tyrkia og Russland har vært på trappene helt siden bunnpunktet da Tyrkia skjøt ned et russisk fly ved Syria i november 2015.

  • Tyrkia og Russland har sammen med Iran samarbeidet for å organisere fredssamtaler om Syria i Astana.
  • Tyrkia har valgt å kjøpe et rakettforsvarssystem fra Russland.
  • Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Russlands president Vladimir Putin fremstår som gode venner.
  • Russiske turister strømmer til Tyrkia.

– Hvis Tyrkia beveger seg nærmere Russland i utenrikspolitikken, kan vi komme til å se en helt ny verdensorden og et helt nytt forhold mellom NATO og Tyrkia, sier Ahmed K. Han, universitetslektor ved Kadir Has-universitetet i Istanbul, til BBC.

Syria vil ikke ha noen innblanding

Midt oppi alt dette må man selvfølgelig ikke glemme det syriske regimet. De stempler USAs tilstedeværelse i Syria som en «aggresjon mot Syrias uavhengighet», melder Reuters.

Det syriske forsvaret kan også skape alvorlige problemer for Tyrkias militære planer.

«Det syriske luftforsvaret vil skyte ned ethvert tyrkisk jagerfly som tar seg inn i syrisk luftrom», melder det syriske forsvarsdepartementet ifølge Kurdistan24.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Syriakrigen
  3. USA
  4. Tyrkia
  5. Russland