Verden

Oppfordringer til folkemord i Myanmar er blitt liggende på Facebook i årevis. Selskapet klarer ikke å slette dem.

Ett år etter massedrapene mot rohingyaer i Myanmar er det fortsatt umulig for flyktningene å vende hjem.

Rukaya Begum kom med to barn til en flyktningleir i fjor høst.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

Meldingene er tydelige i sitt budskap:

– Vi må bekjempe dem slik Hitler gjorde med jødene, skriver en Facebook-bruker i Myanmar i et innlegg.

– Vi må utrydde rasen deres, melder en annen.

I flere år har grove oppfordringer til folkemord mot rohingyabefolkningen i Myanmar blitt liggende på Facebook, ifølge en undersøkelse nyhetsbyrået Reuters har gjennomført.

I mars konkluderte en FN-etterforsker med at Facebook var en viktig plattform for å spre hat og å oppfordre til vold mot rohingyaene, en muslimsk minoritetsgruppe som lenge har vært uglesett blant den burmanske majoritetsbefolkningen.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg lovet like etterpå å løse problemet, blant annet ved å ansette flere personer som kunne luke ut de støtende meldingene.

Men fire måneder senere fant Reuters over 1000 hatefulle meldinger rettet mot rohingyaene og andre muslimske folkegrupper i Myanmar.

Rohingya-flyktninger fra Myanmar venter ved en risåker på å komme seg inn i Bangladesh i oktober 2017. Massevolden mot den muslimske folkegruppen brøt ut 25. august i fjor.

– Hell bensin på dem og sett fyr på dem slik at de kan møte Allah raskere, skriver en Facebook-bruker i en melding fra april.

  • Les Aftenpostens reportasje fra rohingya-leirene i Bangladesh: Her stiller alle det samme spørsmålet: Hvor ble det av mennene?

Lover å rydde opp

Jobben med å fjerne de støtende meldingene er blitt delegert til konsulentbyrået Accenture, som forsøker å overvåke Myanmars 18 millioner Facebook-brukere fra et kontor i Malaysias hovedstad Kuala Lumpur.

Nå lover Facebook nok en gang å rydde opp.

– Vi har vært for trege til å forhindre feilinformasjon og hat på Facebook. Dessverre blir slikt innhold sjelden innrapportert av brukerne i Myanmar. Derfor har vi investert kraftig i kunstig intelligens som kan identifisere meldinger som bryter med retningslinjene våre. Dette er noe av det viktigste arbeidet vi gjør, skriver Facebook-produktsjef Sara Su i en pressemelding.

En myanmarsk soldat ser seg rundt i en nedbrent landsby i Maungdaw 30. august 2017.

De hatefulle angrepene mot rohingyaene i sosiale medier er ofte blitt trukket frem som en underliggende årsak til at det var mulig for regjeringsstyrker å gjennomføre massedrapene mot minoritetsgruppen i fjor.

25. august er det ett år siden soldatene begynte å rykke inn i rohingya-landsbyer i Rakhine-provinsen, nordvest i Myanmar.

Øyenvitner har beskrevet hvordan soldatene voldtok kvinner, drepte barn og henrettet tusenvis av sivile rohingyaer. Det er mulig å dokumentere minst 10.000 personer som ble drept i massevolden, ifølge organisasjonen Arakan Rohingya Society for Peace and Human Rights, som det siste året har jobbet systematisk for å identifisere alle som ble drept.

USA vurderer å bruke uttrykket «folkemord»

Rundt 700.000 mennesker flyktet over grensen til Bangladesh, der de nå bor i verdens største flyktningleir.

Nesten hele rohingya-befolkningen i Myanmar ble drevet på flukt i massevolden i fjor. Landsbyene deres er i hovedsak jevnet med jorden, slik som denne, nord i Rakhine-delstaten.

Amerikanske myndigheter vurderer nå om de skal bruke uttrykket «folkemord» om det som skjedde i Rakhine-provinsen i månedsskiftet august-september i fjor, ifølge Politico.

En slik definisjon kan bidra til et krav om at USA skal ta rettslige steg for å straffe dem som beordret massedrapet. Amerikanerne har tidligere vegret seg for å bruke uttrykket, blant annet etter folkemordet i Rwanda i 1994, men Obama-administrasjonen valgte i 2016 å omtale IS-angrepene mot ikke-sunnimuslimske grupper som «folkemord».

Myanmarske myndigheter, anført av fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, har ikke akseptert anklagene om massedrap. I stedet fokuserer myndighetene på frykten for terrorangrep fra militante rohingyaer.

– Eier du ingen skam, sir?

Myndighetene sier at aksjonen mot rohingyaene i fjor ble utløst av et terrorangrep mot militære utposter i Rakhine. I juli fastholdt utenriksråd Kyaw Moe Tun i en FN-høring at styremaktene ivaretar rettighetene til alle folkegrupper i landet.

Rohingya-flyktningleiren i det sørøstlige Bangladesh ble på kort tid verdens største da opp mot 700.000 rohingyaer krysset grensen i løpet av noen måneder i fjor.

Det fikk avtroppende FN-høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra’ad al-Hussein, til å legge den diplomatiske ordlyden til side:

– I løpet av mine fire år som høykommissær har jeg hørt mange latterlige påstander. Den påstanden hører nesten hjemme i en egen kategori av absurditet. Eier du ingen skam, sir? Eier du ingen skam? Vi er ikke fjols, utbrøt Zeid.

Hemmelig avtale

Det siste året har Bangladesh og Myanmar vært i forhandlinger for å finne en løsning på flyktningkrisen som er oppstått som en følge av massedrapene.

En hemmelig avtale ble inngått mellom landene i sommer, men rohingyaene var raske til å avvise den fordi de ikke blir lovet myanmarsk statsborgerskap i den nye avtalen.

Les mer om

  1. Myanmar
  2. Rohingya
  3. Bangladesh
  4. Aung San Suu Kyi
  5. Facebook