Trump vil straffe Iran. Irans svar kan gi prissjokk ved bensinpumpene.

ISTANBUL (Aftenposten): Donald Trump vil strupe Irans oljeinntekter. Irans svar kan skape ny oljekrise.

USA øker presset for å få strupet Irans oljeinntekter. Det fører til stor uro i oljemarkedet.

To måneder etter at president Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran, er USA i ferd med å gjøre alvor av truslene om å skjerpe sanksjonsregimet mot Iran.

Tirsdag i forrige uke erklærte USA at det fra den 4. november vil innføre sanksjoner mot alle som importerer iransk olje.

Svaret fra Iran kan bli blokade i Hormuzstredet. Ferdselsåren for 20 prosent av verdens olje kan dermed bli sperret. Resultatet kan bli et hopp i oljeprisen og et påfølgende prissjokk ved bensinpumpene.

– Det er det verst tenkelige som kan skje. Dersom det skulle skje, vil vi få en kraftig økning i oljeprisen, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker ved Nordea Markets og oljeekspert.

Usikkerhet fører til økt oljepris

Allerede før Iran kom med trusler om å stenge Hormuzstredet, var det frykt for hva som kunne skje dersom Irans olje forsvant fra markedet.

Donald Trump mener kronprins Mohammed bin Salman og hans Saudi-Arabia kan øke oljeproduksjonen.

Iran produserer cirka 2,5 millioner fat olje pr. dag, mer enn to prosent av verdens samlede produksjon. Dersom mye av deres eksport fjernes fra verdensmarkedet, er det frykt for at det kan bli for lite olje på markedet. Lave oljepriser over flere år har nemlig bidratt til lavere investeringer og dermed mindre ny produksjonskapasitet.

– Bare usikkerheten i seg selv presser opp oljeprisen, sier Saltvedt.

Visepresident Eshaq Jahangiri sier Iran vil forsøke å overvinne USAs forsøk på å stoppe landets oljeeksport.

Press på Iran kan gi upopulære konsekvenser i USA

Det fører igjen til dyrere drivstoff ved bensinpumpene, noe som er upopulært i USA i et valgår.

– President Trump skyter seg selv i foten ved å gjøre det vanskeligere for Iran å selge olje, mener Saltvedt.

Reuters’ markedsanalytiker John Kemp konkluderer med at Det hvite hus enten kan presse Irans oljeeksport ned mot null, eller legge til rette for moderate bensinpriser.

De kan ikke få begge deler samtidig, skriver han.

USA har forsøkt å presse OPEC, organisasjonen for oljeeksporterende land, til å øke oljeproduksjonen. Det lovet de da også å gjøre den 22. juni, men sa ikke med hvor mye.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt tror president Trump skyter seg selv i foten ved å gjøre det vanskeligere for Iran å selge olje.

Trump truet OPEC-landene

Trump var ikke imponert. I et intervju i helgen anklaget han OPEC-landene for å styre oljeprisen oppover. Samtidig slengte han ut en trussel.

– De manipulerer oljeprisen. Det bør de stoppe med, fordi vi beskytter de landene, mange av de landene, sa Trump i intervjuet med Fox News søndag.

Donald Trumps første utenlandsreise som USAs president gikk til Saudi-Arabia. Der traff han kong Salman.

Kan kong Salman redde Trump?

Donald Trump hevdet lørdag at han nærmest hadde løst problemet ved å ringe kong Salman av Saudi-Arabia og forklart ham at problemer i Iran og Venezuela gjorde det nødvendig å øke oljeproduksjonen.

Ifølge Trumps twittermelding skal Salman ha sagt seg enig i at de kan øke produksjonen med opptil 2 millioner fat olje pr. dag. Analytikere tviler imidlertid på at saudiene kan få til det på kort tid.

– Det er ikke bare tvil om mengden, men også om Saudi-Arabia klarer å levere den rette typen olje, sier Saltvedt.

Just spoke to King Salman of Saudi Arabia and explained to him that, because of the turmoil & disfunction in Iran a… https://t.co/xxFxafSl3H

Iran kan svare med å sperre Hormuzstredet

Løftet om produksjonsøkning har allerede resultert i en sint reaksjon fra Teheran.

– Enhver som forsøker å ta Irans del av oljemarkedet, begår et stort svik mot Iran og kommer en dag til å måtte betale for det, sa Irans visepresident Eshaq Jahangiri på søndag ifølge Reuters.

Tirsdag fulgte Irans president Hassan Rouhani opp med å true med at den regionale eksporten av olje kan bli forstyrret.

Han utdypet ikke hva det skulle innebære, men iranske tjenestemenn har tidligere truet med at de kan komme til å stanse trafikken gjennom Hormuzstredet, melder Reuters.

– Jeg kysser din hånd

Onsdag hyllet sjefen for Revolusjonsgardens utenlandsoperasjoner at han kysset Rouhanis hånd og hyllet ham for hans «kloke» uttalelser. Han sa seg klar til å stenge for oljetrafikken gjennom stredet, skriver Reuters.

– Jeg er klar for å innføre ethvert grep som tjener den islamske republikken, skriver generalmajor Qassem Soleimani i et brev til IRNA, Irans statlige nyhetsbyrå.

De sier seg altså klare til å forstyrre den svært viktige oljetrafikken fra Persiabukta.

Det er et så drastisk skritt at Thina Saltvedt sier hun tviler på at det vil skje.

– Hvis de velger å gjøre dette, så vil det utvilsomt bli en krise, sier hun.

Etter at USA trakk seg fra atomavtale, dro Irans utenriksminister Javad Zarif til Kina. Der møtte han sin kollega Wang Yi.

Kan Kina redde Iran?

Iran har også sagt at de vil forsøke å selge oljen på det private markedet. Tyrkias finansminister har allerede sagt at de ikke vil la seg diktere av amerikanske sanksjoner.

– En del av oljen fra Iran kan komme til å gå til Kina, tror Thina Saltvedt.

Men det er ikke sikkert Kina vil redde Iran, forklarer Al-Monitor. Kina er Irans viktigste handelspartner, men for Kina er handelen med Iran ikke så viktig. Den utgjør bare 1 prosent av utenlandshandelen. Den bilaterale handelen med USA er 17 ganger så stor.

Spørsmålet er da hva Kina velger, utelukkende økonomiske interesser, eller også hensynet til å overholde internasjonale avtaler. Kina har i likhet med Europa vært kritiske til Trumps beslutning om å trekke landet ut av atomavtalen.

Klart for fest på Oslo Børs

Ekspertene spår store svingninger i oljeprisen, som allerede ligger på det dobbelte av fjorårets nivå. Enkelte snakker om oljepriser på over 100 dollar fatet. For Oslo Børs, som er nært knyttet til oljeprisen, betyr det som regel én ting:

– Det kan være duket for fest på Oslo Børs, skriver Henrik Sommerfelt i CMC Markets i en kommentar, ifølge Hegnar.no.