Verden

Dette er EUs våpen

BRUSSEL (Aftenposten): I dag møtes EU-lederne til hasteinnkalt krisemøte om Ukraina for å avgjøre hvordan de kan straffe Putin.

Denne ukraineren står ved siden av bevæpnede menn som trolig er russiske tropper inne i en militærbase på Krim.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Det nærmeste timen vil EUs stats— og regjeringssjefer gå inn på den røde løperen i EUs rådsbygning i Brussel.

Direktør Jan Techau i tenketanken Carnegie Europe peker på at toppmøtet er EUs viktigste arena. Derfor vil de neppe samle 28 stats- og regjeringssjefer kun for å vedta det samme som deres egne utenriksministere gjorde på mandag.

Utenriksministrene truet med straffetiltak dersom ikke Russland sørger for å trappe ned konflikten innen møtet begynner, viser konklusjonene fra møtet.

Men det er ingen tvil om at deres foretrukne våpen er kontaktgrupper, dialog og utplassering av observatører. Sanksjoner vil bli diskutert på møtet, men det er langt fra sikkert at noen vil bli vedtatt. Kilder Financial Times har snakket med sier at det kun blir aktuelt dersom situasjonen er helt "frosset". EU-landene er splittet om hvor lut de skal bruke. Mange frykter motilltak fra Putin.

De østeuropeiske landene presser på for sanksjoner, mens blant annet Tyskland taler varmt for mekling, skriver BBC.

Ikke militære

Ikke langt unna EUs rådsbygning på Schuman-plassen i Brussel, har NATOs ambassadører sittet i en rekke krisemøter de siste dagene.

Det fremstår likevel som usannsynlig at NATO vil ta i bruk militære virkemidler for å møte den russiske aggresjonen, selv om det har gått rykter om at USA vil sende krigsskip inn i Svartehavet.

President Vladimir Putin inspiserte militærøvelse midt under krisen i Ukraina.

EU, på sin side, har i praksis kun økonomiske, politiske og diplomatiske verktøy å velge mellom dersom unionen velger å straffe Russland for det som skjer på Krim. Her er de mest aktuelle straffetiltakene EU-lederne må ta stilling til:

Dette kan de gjøre:

Reiseforbud: Vil gjelde enkeltpersoner som ikke vil få mulighet til å reise til USA eller EU. Det vil følge malen til den såkalte Magnitskij-loven i USA. Den kom i kjølvannet av dødsfallet til den russiske advokaten og revisoren Serjei Magnitskij, som ble kastet i fengsel etter å ha avslørt korrupsjon. 11 russere som USA mener hadde ansvar i denne saken, får ikke visum til USA. Et reiseforbud à la dette vil, ifølge Financial Times, trolig være enkelt og sannsynlig å gjennomføre, selv om det kan ta litt tid å identifisere hvem det skal gjelde.

Handelsboikott: Samhandelen mellom Russland og EU-landene er stor.

Se BBCs oversikt.

EU er Russlands viktigste handelspartner, Russland er EUs tredje største. Handelsrestriksjoner kan omfatte spesifikke varer, som våpen, eller mer generelt. Vladimir Putin har sagt at de vil svare på denne typen sanksjoner. Dersom Russland skulle kutte ut gassleveransene til Europa, vil det kunne få store konsekvenser. Men det vil også koste Russland dyrt å miste en slik inntektskilde. Denne typen sanksjoner vil koste mer for Europa enn for USA, som ikke er like tett knyttet økonomisk til Russland. Slik det ser ut nå, virker det ikke veldig sannsynlig at EU vil gå til handelsboikott. Tyskland og til dels Italia er avhengig av russisk gass. Russland er også storeksportør til Nederland.

Fryse russiske verdier: Dette vil ramme både russiske enkeltpersoner som har saltet ned eller investert i EU, samt europeiske banker, som for eksempel franske Société Générale, som har en rekke filialer i Russland. De risikerer å ikke kunne ta ut penger eller verdipapirer fra Russland. Særlig britene er bekymret for et slikt tiltak, fordi de frykter det vil ramme finanssentrumet City i London hvor store russiske formuer har funnet veien. Dette står neppe øverst på liten over sannsynlige sanksjoner. EU har alt frosset verdier til enkeltpersoner fra det gamle ukrainske regimet som de mener har

Diplomatiske symbolhandlinger: Å kalle tilbake ambassadører, avstå fra å delta på G8-møtet i Sotschi, la være å sende høytstående politikere til paralympics i Sotschi er eksempel på handlinger som skal vise Russland hva Vesten mener om dem. G7-landene har alt blitt enige om å stanse forberedelsene til G8-møtet Å kalle tilbake ambassadører vil nok være opp til enkeltland, og vil ikke bli noe EU-vedtak. Dessuten er spesielt Tysklands forbundskansler Angela Merkel opptatt av å holde alle kanaler åpne, for å prøve å få løst konflikten på fredelig vis.

Les også

Merkel: - Putin er i sin egen verden

Fryse forhandlinger: Forhandlinger om visaliberalisering mellom Russland og EU kan bli satt på vent, det samme gjelder samtaler om økt handelssamarbeid. Dette vil EU trolig se på som tiltak som ikke koster dem altfor mye, det er forhandlinger som uansett har trukket ut, samtidig som det gir et signal til Russland om at det ikke er "business as usual".

I USA legges det press på president Barack Obama til å handle mot Russlands handlinger på Krim. Han vurderer å innføre økonomiske sanksjoner. Hans tidligere forsvarsminister, republikaneren Robert Gates, er skeptisk til om økonomiske sanksjoner vil virke.

— Jeg tror utfordringen for president Obma er at våre allierte ikke er så villige til å bli med på disse sanksjonene som de burde, sa Gates i et intervju med CBS i går. Han sa at "Putin vet akkurat hva han gjør. Han prøver å gjenoppbygge russisk innflytelse og kontroll med de gamle sovjetstatene, sa Gates.

Fra krise til prosess

Direktør Jan Techau i Carnegie-stiftelsen peker på at EU sliter med å løse denne typen akutte utenrikspolitiske kriser. For unionen er det om å gjøre å få situasjonen over i en "prosess" der de kan bruke virkemidler som de er herre over og som virker på lang eller mellomlang sikt. Onsdag formiddag lovet EU-kommisjonen hjelp og lån til Ukraina på 11 milliarder euro de neste to årene. Dette er en type virkemiddel som skal hjelpe Ukraina til å komme på fote og unngå konkurs.

EU-kommisjonens president José Manuel Barroso lover 90 milliarder kroner i hjelp til Ukraina.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble lovet i går tysk hjelp til Ukraina, også økonomisk hjelp, for å komme ut av krisen. Hans østerrikske kollega Michael Spindelegger advarte samtidig mot å fokusere for mye på sanksjoner mot Russland

— For mye snakk om sanksjoner

— Vi bør ikke fokusere på sanksjoner, men på nedtrappingen som må lykkes og å arbeide sammen for en løsning. All dette snakket om sanksjoner er ikke spesielt hjelpsomt, sa han, ifølge Reuters.

Den holdningen deler han med flere andre EU-ledere, selv om EUs fordømmelse av Russland likevel åpner for at de vil iverksette tiltak.

Som Financial Times' kommentator Gideon Rachman har påpekt, Russland er del av den globale, kapitalistiske verden og har derfor en sårbar økonomi. Da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 hadde ikke landet noe aksjemarked som kunne stupe, slik det gjorde sist mandag. Derfor kan det koste Russland dyrt dersom EU setter i verk handelshindringer.

Men dilemmaet for EU er at det også vil svi i en europeisk økonomi som har slitt i flere år på å komme på bena.