Verden

Feirer 500 år med rent øl

Lørdag fyller den tyske renhetsloven for øl 500 år. Fortsatt er bare fire ingredienser tillatt hvis produktet skal kalles øl.

Angela Merkel markerte fredag den tyske renhetslovens jubileum med en øl. Hva ellers?
  • Christian Sørgjerd
    Christian Sørgjerd
    Journalist

Vann, humle, malt og gjær.

For øldrikkere er de fire ingrediensene godt kjent. Vilhelm 4. av Bayern regnet neppe med at loven han underskrev 23. april 1516 skulle overleve i 500 år.

Men «Das Reinheitsgebot», som loven kalles i dag, er fortsatt gjeldende i Tyskland. Bare fire ingredienser er tillatt hvis produktet skal kalles øl.

Forbundskansler Angela Merkel markerte fredag jubileet i den sørtyske byen Ingolstadt, i hjertet av Bayern. Ifølge nyhetsbyrået AP siterte hun spøkefult Martin Luther under markeringen.

— Den som ikke har øl, har ikke noe å drikke, sa Merkel.

  • Sulten? Tørst? Prøv vår restaurantguide.

Får ikke bruke mais, ris eller krydder

Liknende lover eksisterte før 1516 i flere tyske byer, men det er den bayerske loven som ble gjort all-tysk i 1906 etter samlingen av Tyskland.

Loven listet opprinnelig opp bare tre ingredienser: bygg, vann og humle. På tidspunktet den ble innført var det ennå ikke fullt ut kjent hvordan gjær fungerte og at den spilte en rolle i ølproduksjonen.

Formålet med loven var ikke renslighet, navnet til tross.

Humle brukes for å gi ølet smak. Her er den i naturlig form til venstre og i prosessert pellets-form til høyre.

Ved å begrense ingrediensene til malt av bygg, sikret hertugen at kornsortene hvete og rug var forbeholdt bakerne. Slik kunne prisene på brød holdes nede. Men loven gjorde også umulig for bryggerier å tilsette rimeligere ingredienser i ølet for å øke fortjenesten.For undergjærede øltyper, som pils, er loven i dag like streng som før.

I motsetning til konkurrerende bryggerier i de fleste andre land, kan ikke tyske bryggerier erstatte deler av bygget med billigere kornsorter som mais eller ris. De får heller ikke lov å tilsette sukker for å slike øke alkoholstyrken, de får ikke tilsette krydder eller kjemikalier.

De samlet inn penger på nettet:

Les også

Nå er det folkefinansierte Oslo-ølet på polet

Mindre strengt for overgjæret øl

I 1987 ga EU-domstolen loven et skudd for baugen. De bestemte at loven ikke kunne gjelde internasjonal handel med øl.

Det har skapt følgende situasjon:

  • Øl brygget i Tyskland for eksport kan inneholde andre ingredienser.
  • Øl brygget i andre land, som importeres til Tyskland, kan inneholde andre ingredienser.
  • Øl brygget i Tyskland for det tyske markedet, kan ikke inneholde andre ingredienser.
    For overgjærede sorter er bestemmelsene mindre strenge. Da tillates andre kornsorter, så lenge de er maltet. Det har sikret at blant annet den tyske hveteøl-tradisjonen har kunnet videreføres.

Over grensen i nabolandet Beliga er de mer liberale. Der har hveteøl i alle år blitt brygget med blant annet koriander og appelsinskall. Det er utenkelig i Tyskland.

Kundene fikk mer enn de ba om:

Les også

Butikkøl holdt altfor høy prosent

Norsk lov varte i 137 år

I Norge ble renhetsloven først innført i 1857. Den varte 137 år, men i 1994 var det slutt.

Men de store, norske bryggeriene proklamerer dem stolt på etikettene sine den dag i dag. For de mange mikrobryggeriene er det annerledes. Flere bryggerier har gladelig tatt i bruk en lang rekke alternative ingredienser.

Helmut Fritsche vant frem - etter ti års strid med tyske myndigheter.

Det samme er tilfellet i Tyskland. Helmut Fritsche er én av dem. Han eier det tidligere klosterbryggeriet Neuzelle Kloster, vest for Berlin. Han gikk rettens vei for å få bruke betegnelsen øl om sitt schwarzbier, selv om det brukes sukkerlake i bryggeprosessen.I 2005 vant han frem. Begrunnelsen: bryggingen av dette ølet ved bryggeriet startet i det tidligere DDR, hvor renhetsloven ikke gjaldt.

Han lager i dag også øl med blant annet kirsebær, aspargus og potet på ingredienslisten, foreløpig uten at det er slått ned på av myndighetene.

— Hva vil vi at øl, som produkt, skal være? Vi vil at det skal være smaken. Og vi bør ikke innskrenke mulighetene som ligger i ulike smaker, sier han til nyhetsbyrået AP.

Tyskere flest smaker jevnlig på øl som det er. I fjor drakk voksne tyskere i snitt 107 liter øl hver. Til sammenlikning drikker en voksen nordmann bare i overkant av 50 liter øl årlig, ifølge Bryggeriforeningen.

Les også

  1. Ølgigant tar en støyt av nok et håndverksbryggeri

  2. Rema 1000 med ulovlig ølreklame på Instagram

  3. Nå skal Sagene bryggeri endelig lage øl ved Akerselva

  4. To europeiske ølmerker selges til Japan

  5. Vinmonopolet åpner to ølmonopol

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Ølbrygging
  3. Alkohol