Verden

Brexit-prologen er over. Nå starter forhandlingene som kan fyre opp EØS-debatten i Norge.

– Vi har arbeidet ekstremt hardt denne uken. Som dere alle kan se, har det ikke vært enkelt for noen av oss, sa statsminister Theresa May fredag morgen. Til høyre er EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Foto: YVES HERMAN / REUTERS / NTB scanpix

BRUSSEL (Aftenposten): EUs posisjon er klar: Avtalen de gir Storbritannia, må ikke være så god at den frister land som Norge.

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

«Å slå opp er vanskelig. Men å slå opp og bygge et nytt forhold, er mye verre», skrev EU-president Donald Tusk på Twitter fredag morgen.

Over åtte måneder er gått siden Storbritannia formelt ga EU beskjed om at de vil forlate unionen.

Siden da har partene sittet i krevende skilsmisseforhandlinger. De sentrale sakene har vært rettighetene til EU-borgerne i Storbritannia, sluttregningen og den fremtidige grensen mellom EU-medlemmet Irland og britiske Nord-Irland.

Først i morgentimene fredag, etter en intens sluttspurt som pågikk gjennom natten, oppnådde partene enighet i denne første delen av forhandlingene.

Avtalen ble solgt inn som en suksess av statsminister Theresa May, men noen synes britene har svelget for mange EU-kameler.

«En avtale i Brussel er godt nytt for May, ettersom vi nå kan gå videre til neste stadium med ydmykelse», tvitret den avgåtte UKIP-lederen Nigel Farage.

  • Britene er blitt presset hardt: Her er fire kameler de svelger for å få til en avtale.

Ny EØS-debatt?

Nå starter nemlig fase to av forhandlingene. Der skal Storbritannia og EU bli enige om det fremtidige forholdet partene skal ha til hverandre.

Norske politikere og organisasjoner vil følge forhandlingene tett.

Representanter for Solberg-regjeringen har gjentatte ganger uttalt at EØS-avtalen og Norges medlemskap i det indre marked ligger fast, mens Senterpartiet er blant dem som har tatt til orde for at den britiske utmeldingsprosessen må tvinge frem en debatt om Norges tilknytning til EU.

– Ap og de andre EØS-partiene kan si at EØS-avtalen ligger fast så mye de vil, men går det et par år og Storbritannia får en bedre avtale enn det vi har, blir det umulig ikke å diskutere en ny løsning, har Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe tidligere uttalt til Klassekampen.

Canada eller «pose og sekk»

Det store spørsmålet nå er hva britene vil ende opp med. Statsminister May har allerede slått fast at de vil forlate EUs indre marked og tollunion, noe som betyr at en «norsk» EØS-løsning ikke er aktuelt. Britene vil også gjøre slutt på fri flyt av arbeidskraft. Dermed er heller ikke modellen Sveits har, en aktuell løsning.

Britene avviser snakket om norske, sveitsiske og andre lands modeller. De sier at de vil ha en egen skreddersydd løsning. Utenriksminister Boris Johnson har uttalt at hans mål «er å få både i pose og sekk».

EU insisterer imidlertid på at britene må velge «hyllevare», altså noe som finnes fra før.

– Når du ser på britenes røde linjer for fremtidens handelsforhold, sitter du igjen med en avtale som ligner den Canada har, uttalte EUs sjefforhandler Michel Barnier fredag.

EUs avtale med Canada sørger for frihandel i varer, men har vesentlige begrensninger når det kommer til handel i tjenester, noe som blant annet kan ramme Londons bankindustri. I EUs indre marked kan tjenester handles fritt på tvers av landegrensene.

Vil ikke ha noe som frister Norge og Sveits

I Brussel er man svært opptatt av at den britiske avtalen ikke fremstår som bedre enn den norske EØS-løsningen eller den modellen Sveits har.

Når britene ikke vil delta i det indre marked og godta fri flyt av varer, tjenester, mennesker og kapital, må de også ta til takke med en langt mindre ambisiøs handelsavtale. Hvis ikke risikerer EU at reglene for deltagelse i det indre marked vannes ut, er budskapet.

Theresa Mays regjering har ennå ikke har hatt en ordentlig diskusjon om hvilket forhold de vil ha til EU i fremtiden. Det bekreftet landets finansminister tidligere denne uken. Diskusjonene kan bli krevende. Foto: Frank Augstein / TT / NTB scanpix

– Ikke alle har forstått at EU har noen punkter som er ikke-diskuterbare, sa Barnier fredag.

Bak lukkede dører i Brussel bruker folk sterkere ord. En høytstående EU-diplomat stempler visjonene til britiske politikere som «urealistiske» og «fulle av selvmotsigelser».

– Vi må opprettholde en balanse mellom plikter og rettigheter. Hvis vi skulle gi Storbritannia en veldig skjev deal, vil andre land komme til oss og sette spørsmål ved sine avtaler, uttaler diplomaten.

Overgangsordning gir «EU-medlemskap» til 2021

Få tror at britene vil rekke å få på plass en stor handelsavtale før de forlater EU i slutten av mars 2019. Derfor trenger de en ordning som hindrer at de står på fullstendig bar bakke etter utmeldingen. Forhandlingene om denne vil trolig starte etter et EU-toppmøte i Brussel neste uke.

I sitt forhandlingsutspill legger EU opp til en overgangsordning der alt fortsetter som i dag – bortsett fra at britene mister stemmeretten og innflytelsen. Det vil si at britene skal fortsette å betale inn til EUs budsjetter, godta alle gamle og nye lover og reguleringer, underlegge seg EU-domstolen og godta fortsatt fri flyt av arbeidskraft.

Britene har i stor grad allerede akseptert disse premissene og uttalt at de ser for seg at overgangsperioden vil vare i rundt to år.

Dermed vil Storbritannia for alle praktiske formål forbli i EU til 2021.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. EU
  2. Brexit
  3. EØS
  4. Storbritannia