Venter nye sammenstøt i Catalonia. Politikerne har mistet kontrollen, hevder professor.

Dommerne styrer nå situasjonen i den spanske regionen Catalonia, og regjeringen kan ikke gjøre noe før en endelig dom foreligger, fremholder ekspert.

Søndag var det kraftige sammenstøt mellom katalanske demonstranter og politi i Barcelona. Bakgrunnen er at
  • Per Kristian Aale

Søndag ble Catalonias avsatte regionspresident Carles Puigdemont pågrepet av tysk politi, og titusenvis av demonstranter strømmet ut i gatene i Barcelona i protest mot arrestasjonen.

87 demonstranter og politibetjenter ble skadet i harde sammenstøt.

– Mitt subjektive inntrykk er at uavhengighetspartiene forsøker å fremtvinge dette slik at støtten for uavhengighet øker. Problemet er at det katalanske samfunnet vil bli ytterligere polarisert, sier statsvitenskapsprofessor Fernando Vallespín ved Universidad Autónoma de Madrid til Aftenposten.

I går ble Puigdemont fremstilt for en regional domstol i Tyskland for å avgjøre om han skal sitte i varetekt mens dommerne avgjør om politikeren skal utleveres til Spania. Den prosessen kan ta flere uker.

Puigdemont er siktet for oppvigleri og for å ha misbrukt offentlige penger da han var med på å arrangere en folkeavstemning om katalansk uavhengighet i fjor høst, noe som brøt med den spanske grunnloven. Politikeren risikerer opptil 25 års fengsel i Spania.

Ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA må dommerne avgjøre om den spanske siktelsen også innebærer et lovbrudd etter tysk lov før de kan utlevere katalaneren.

I går var det store demonstrasjoner i Barcelona.

Økt radikalisering

Vallespín tror at man kan få nye, store demonstrasjoner og en ytterligere radikalisering av uavhengighetsbevegelsen.

– Uavhengighetsbevegelsen har bred sosial forankring, den er svært godt organisert og den har vist en god evne til å mobilisere folk i gatene. Vi kan godt ende opp med samme situasjon som i oktober i fjor, sier Vallespín til Aftenposten.

Spania opplever sin verste politiske krise på flere tiår etter at Madrid i fjor høst tok direkte styring med Catalonia. Regionens tidligere president Carles Puigdemont er siktet for oppvigleri og risikerer opptil 25 års fengsel.

Verste krise på flere tiår

Spania opplever sin verste politiske krise på flere tiår etter hendelsene i fjor høst. 1. oktober ble det arrangert en folkeavstemning for løsrivelse, til tross for at Spanias regjering hadde sagt nei og konstitusjonsdomstolen hadde erklært den for å være ulovlig.

På valgdagen var det harde sammenstøt mellom politi som forsøkte å hindre folk fra å stemme, og rundt 900 mennesker ble skadet. 90 prosent stemte for løsrivelse, men valgdeltagelsen var bare 43 prosent.

27. oktober stemte det katalanske parlamentet for å erklære selvstendighet. Umiddelbart stemte det spanske senatet for suspendere det katalanske selvstyret, og regionen ble satt under administrasjon fra Madrid. Regionalregjeringen ble sparket, det katalanske parlamentet ble oppløst og det ble utlyst nyvalg like før jul. Da fikk uavhengighetspartiene klart flertall.

Oppvigleri

Puigdemont og andre politikere ble siktet for blant annet oppvigleri, og flere av dem sitter nå i fengsel. Puigdemont rømte til Belgia der han har levd frem til han ble pågrepet i Tyskland søndag.

– Problemet i Catalonia er at den spanske regjeringen ikke lenger har kontroll over den politiske situasjonen. Nå er hele saken i dommernes hender, forteller Vallespín.

Han sier at regjeringen er blitt kraftig kritisert for at den ikke forsøkte å finne et politisk kompromiss med katalanske myndigheter før situasjonen eskalerte. Flere mener også at det var unødvendig å fengsle mange politikere av «preventive grunner», og at siktelsen om oppvigleri ikke er så åpenbar.

– Uansett er det slik at når en rettsprosess har startet, må den gå sin gang til en endelig dom foreligger, fremholder Vallespín.

Uavhengig ikke realistisk

Den anerkjente professoren peker på at de katalanske uavhengighetspolitikerne også kunne ha valgt en mer realistisk løsning på den fastlåste situasjonen: De kunne ha valgt en regjering som kan godkjennes etter den spanske grunnloven. Dermed kunne regionen ha fått tilbake selvstyret, man kunne ha forsøkt å finne en løsning for de fengslede politikerne og etter hvert kunne man ha startet forhandlinger om en ny avtale med Madrid.

Han tror at det er helt urealistisk å endre den spanske grunnloven slik at Catalonia kan få uavhengighet. Dessuten er det lite realistisk siden halve befolkningen i regionen ville være lojale overfor nabolandet Spania.

Selv om uavhengighetspartiene fikk flertall i Cataloni før jul, har de ikke klart å få på plass en ny president. Først ble Puigdemont foreslått, men han ble ikke godkjent av Madrid. Deretter ble Jordi Sànchez foreslått, men han sitter nå i fengsel. Til slutt ble Jordi Turull nominert, men han fikk ikke nok stemmer.