De var en del av det rike Europa. Nå kan landet ende i fattigklubben.

ROMA (Aftenposten): Italiensk økonomi har stått stille i 20 år, og millioner av mennesker har forlatt landet. Økonomer tviler på at søndagens valg vil snu trenden.

– Nei, jeg savner dem ikke. Sånn sett er jeg nok ikke en typisk italiensk mor. Å vite at de har det bra og at de kan gjøre det de vil her i livet, det er alt jeg trenger, sier Angela Musacchio (59).

Hun er i gang med den daglige turen hjem fra legejobben på et sykehus i det sentrale Roma. Først tar hun den slitne T-banen i drøye 20 minutter, så setter hun seg i bilen og kjører en halvtime ut til kysttettstedet Ostia.

Der venter et stort og tomt hus.

– Jeg er usikker på om de noen gang kommer tilbake. Eldstemann har til og med begynt å miste litt av italiensken sin. Han gjør noen rare grammatiske feil, smiler Musacchio.

Over fem millioner har dratt

Det var hun som var pådriveren for at de to sønnene skulle dra fra Italia etter videregående. For hver dag som går, føler Musacchio seg tryggere og tryggere på at det var det rette valget.

– Jeg pleier å tenke på Italia som en sveitserost. Det er hull overalt: Skolesystemet, helsesystemet, infrastrukturen, økonomien, politikken. For unge mennesker ser jeg ingen fremtid her, sier hun til Aftenposten.

Sønnene hennes er bare to dråper i et hav av italienere som har forlatt hjemlandet sitt.

I 2016 nådde det offisielle tallet på italienere bosatt i utlandet 5,4 millioner, men ifølge Financial Times kan tallet være enda høyere på grunn av underrapportering.

Økonomisk stagnasjon trekkes frem som en av hovedgrunnene til den voldsomme hjerneflukten. Landet, som i 1980 hadde høyere levestandard enn Storbritannia og lå på nivå med Sverige, Frankrike og Belgia, har nemlig sluttet å vokse. Det viser tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Faktisk er verdiskapingen pr. innbygger i Italia akkurat den samme i dag som den var tilbake i 1999. Til sammenligning har verdiskapingen i Tyskland økt med 25 prosent i samme periode. Tallene er justert for prisforskjeller mellom land.

• Byen skulle være populistenes utstillingsvindu. Det har ikke gått helt etter planen.

– Ekstremt forutsigbart

– Alle andre opplever fremgang, men vi står helt stille. BNP har stagnert, stedet jeg vokste opp i har stagnert. Italia er ekstremt forutsigbart, men på en negativ måte, sier Andrea Carrera (21), over Whatsapp fra Storbritannia.

Angela Musacchios utflyttede sønn tilhører en generasjon av italienere som ikke har opplevd noe annet enn økonomisk stillstand i sin levetid.

Ved valget søndag kunne de stemme for første gang – hvis de gadd.

– Det må noe stort til for å endre Italia, men jeg tror det må komme fra folket. Jeg har mistet troen på politikerne, sier Carrera.

Følelsen av at tiden står stille blir ikke noe mindre påtrengende av at det er koalisjonen til den skandaleforfulgte og straffedømte Silvio Berlusconi (81) som ble størst ved søndagens valg. Selv kan han ikke bli statsminister på grunn av dommene mot seg, men han kan sitte i kulissene og trekke i trådene.

Carrera rister oppgitt på hodet. Han han tror ikke det betyr noe hvem som vinner.

– Italia er et av de vakreste landene du kan besøke, med så mye å by på at ikke engang vi italienere vet om alt. Jeg kommer til å fortsette å dra dit på ferie og for å besøke familie og venner, men det bli nok aldri mitt hjemland igjen.

Gir euroen skylda

Enkelte av de politiske partiene, slik som sentrumspopulistene i Femstjernesbevegelsen eller Lega på ytre høyre, gir euroen og EU skylda for den svake utviklingen.

– Det er ikke euro vi har i lommene våre. Det er tyske mark, som de har døpt euro, uttalte Lega Nord-leder Matteo Salvini forrige måned.

I en artikkel i magasinet Foreign Policy skriver økonomiprofessor Luigi Zingales at euroen kan være en del av forklaringen, men at problemene stikker mye dypere enn som så.

En hovedgrunn til at økonomien ikke vokser er at produktiviteten ikke øker. Forklaringen på dette ligger i Italias bedriftskultur, mener han. Arbeidere belønnes ikke etter hvor flinke de er, men heller etter lojalitet til sjefen og kontakter. Et resultat av dette er at bedriftene i landet er svært trege med å ta i bruk ny teknologi.

«Hvis du ikke er født inn i den rette familien, hvis du ikke har politiske kontakter og spesielt hvis du er kvinne, vil du finne karrièrestigen blokkert. En av mine favorittordtak er at Italia er landet med de smarteste sekretærene og de dummeste sjefene», skriver Zingales, som flyttet til USA fra Italia for 30 år siden og jobber ved universitetet i Chicago.

• Mens forskjellene skyter i været i USA, klarer Europa å holde igjen. Ikke alle tror det vil vare.

– Hater dette systemet

Fra sitt kontor i sentrum av Roma kommer Musacchio og legekollegaen Alessandro D’Alessio (34) med en lignende beskrivelse av landet.

– Selv om du er en god student og jobber hardt, er det ikke mulig å komme seg opp og frem uten kontakter, sier D’Alessio.

– Vi har familiedynastier. I alle de gode jobbene er det de samme etternavnene som går igjen i generasjon etter generasjon, sier Musacchio.

Selv har hun fått kontor i sykehusets kjeller. Det er midt på dagen, men det føles likevel som kveld for vinduene er helt mørke. Musacchio sier hun malte veggene på egen hånd da hun flyttet inn der, men nå faller murpussen igjen av i store flak.

– Jeg hater dette systemet, sier kollegaen D’Alessio.

Han flytter til Tyskland i april for å fortsette karrièren der.

– Jeg skal stemme ved valget, og så drar jeg.

Ser positive tegn

Arbeidsledigheten i Italia ligger fortsatt på over 11 prosent, langt over nivåene i de andre store økonomiene i Europa. Blant unge er den på skyhøye 31,5 prosent.

Alt er imidlertid ikke helsvart, understreker Confindustria, det italienske svaret på NHO. De viser til at eksporten har økt betydelig, at industriproduksjonen er på vei opp og at BNP-veksten på 1,5 prosent i 2017 var den beste på mange år.

– Det er sant at Italias økonomi har vokst lite det siste tiåret, men nå har den kommet i gang igjen. Det skyldes mer enn noe annet entreprenørene selv og flere veldig nødvendige reformer som er blitt gjennomført, sier Alessio Rossi, presidenten for unge bedriftseiere i Confindustria.

Regjeringen har blant annet gjennomført en pensjonsreform og en reform som skulle få fart i arbeidsmarkedet, blant annet ved å kutte skatter og gjøre det enklere å gi folk sparken.

Rossi mener sosialdemokratene har fått til mye bra og tatt viktige grep for å få kontroll med landets enorme gjeld. Likevel ble de valgets taper.

– Hvorfor det er slik? Det er vanskelig å svare på dette. Partiene kommer med en masse løfter som de ikke har dekning for, men mange stemmer på bakgrunn av disse, sier Rossi.

Han frykter at flere av reformene vil bli reversert eller vannet ut.

– Det er et stort problem i Italia at nye regjeringer kansellerer alle reformene til den forrige. Vi innser at det er sannsynlig at dette vil skje igjen, sier Rossi, som ble intervjuet før valget.

• Berlusconi har gjenoppstått som Italias bestefar. Nå kan han igjen avgjøre hvem som skal styre landet.

Fattigst i Europa?

Tilbake på sykehuset i Roma er Musacchio ikke spesielt imponert over den utgående regjeringen.

– De snakker om at det er fremgang, men sannheten er at ingenting er blitt bedre. Det eneste som har skjedd, er at vi er blitt noen år eldre.

Hun sier at hun har stemt på sosialdemokratene mange ganger før, men at hun denne gangen vurderer innvandringskritiske Lega (tidligere Lega Nord) på ytre høyre, uten at hun tror det vil føre til noen revolusjon.

Heller ikke professor Zingales tror søndagens valg vil bety noe særlig fra eller til. Han spår at kombinasjonen av en aldrende befolkning, hjerneflukt, få fødsler, lav produktivitetsvekst og fastlåste regler i eurosonen, gjør at Italias tilbakegang trolig vil fortsette, «sakte og ubønnhørlig».

Kan Italia rett og slett ende opp som et av de fattigste landene i EU om noen tiår?

Nicola Borri, økonomiprofessor ved Luiss-universitetet i Roma, mener landet har et bedre utgangspunkt enn Hellas. Grekerne er allerede er blitt passert av tidligere østblokkland som Tsjekkia, Polen og Litauen, ifølge IMFs tall.

I Italia er utdanningssystemet er bra, industrisektoren er sterk og husholdingene er relativt rike på grunn av oppsparte midler, understreker Borri. Likevel vil han ikke utelukke at landet kan skli videre ned mot bunnen av rangstigen.

– Kombinasjonen av flere negative scenarioer, som en global nedtur, en mer konservativ sentralbanksjef i eurosonen og populister ved makten, kan gjøre Italia til et nytt Argentina. Jeg tror ikke det er veldig sannsynlig, men det kan heller ikke avvises.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).