LYDFIL: Vil du få denne saken opplest? Lytt her:

Osama Krayem bærer helvete på jord i en sekk på ryggen. Han er 23 år – født og oppvokst i Sverige. Det er et drøyt år siden Krayem forlot mor og far, storesøster og lillebror i Malmö og vervet seg som soldat for IS i Syria, landet foreldrene hans kommer fra.

I to år har han vært høyt oppe på den svenske etterretningstjenestens overvåkingsliste.

Osama Krayem vokste opp med mor, far og søsken i Malmö der han gikk på skolen Norra Sorgenfri.
Malmö kommune

Likevel står han altså her på en metrostasjon i Brussel med en eksplosiv blanding innhyllet i skarpe metallbiter i ryggsekken. Ved siden av Krayem står Khalid El Bakraoui. Han har på seg en identisk sekk.Toget kommer inn på stasjonen Pétillon. El Bakraoui stiger ombord. Krayem blir igjen på perrongen. Noen få minutter senere, klokken 9.11, detonerer El Bakraoui bomben og sprenger seg selv i luften inne i T-banevognen ved stasjonen Maelbeek. 16 mennesker dør i eksplosjonen.

Mange flere kunne blitt drept denne tirsdagsmorgenen. Svenskens ryggsekk eksploderer nemlig aldri. Et kornete overvåkningsbilde av Krayem er det siste sporet politiet har av 23-åringen. Pressen beskriver etterpå ham som «den mystiske mannen» på metroen.

Mens Brussel reagerer på angrepene med sjokk og sorg, forsvinner Krayem ut i storbyen.

Det skal gå to uker før han dukker opp igjen.

Et kontinent med åpne grenser

162 mennesker er drept av IS-terrorister i Europa siden september i fjor i to store angrep: iParis i november og i Brussel i påsken.

Bak angrepene står et stort terrornettverk. Historien om nettverkets medlemmer, bevegelser, og forbindelser har kommet frem bit for bit de siste månedene. Det har vist seg å være et massivt og svært velorganisert terrorapparat. Nettverket har forgreininger over hele Europa, og ser ut til å være styrt fra IS i Syria.

Dette er nettverket Osama Krayem var tilknyttet.

Terroristene utnyttet flyktningkaoset i fjor høst til å frakte minst ni medlemmer gjennom Europa.

Blant de ni var sentrale aktører både i planlegging og gjennomføring av de to dødelige angrepene. Det viser en kartlegging Aftenposten har gjort av nettverket basert på informasjon fra en rekke kilder. I løpet av en kort periode skjer følgende:

  • Minst seks IS-krigere registrerer seg som flyktninger på den greske øya Leros. Dette er bekreftet av belgisk, gresk og fransk politi.
  • Greske politikilder opplyser til Aftenposten at også en uidentifisert syvende person kommer sammen med terroristene via øya.
  • Ytterligere to terrorister blir hentet på togstasjonen i Budapest, der tusenvis av flyktninger samler seg etter å ha reist opp gjennom Balkan.
  • Lederen av angrepet i Paris, Abdelhamid Abaaoud, tar seg fra Syria til Europa ubemerket til tross for at han er dømt in absentia . Øyenvitner hevder å ha observert ham på Leros. Det er ikke endelig bekreftet om han var på Leros, men fingeravtrykkene hans ble blant annet funnet i en leilighet i Athen tidligere samme år.
  • Fire av dem som kommer til Leros, reiser videre til asylmottak i henholdsvis Østerrike og Tyskland. De to som reiser til Østerrike, blir arrestert på mottaket i Salzburg.
  • Salah Abdeslam, som ser ut til å ha ansvar for transport og logistikk, kjører flere lange turer til den såkalte Balkan-ruten, der han plukker opp fremtidige terrorister og eskorterer dem tilbake til Belgia og Frankrike.
Osama Krayem er svensk statsborger men sitter nå fengslet i Belgia og knyttes både til angrepene i Belgia i påsken og i Frankrike i november 2015.

Et smutthull fra Frontex

Den 20. september 2015, seks måneder før han blir avbildet på metroen, blir svenske Osama Krayem registert som flyktning på den vesle greske øya Leros. Han har et falsk pass med navnet Naim Al Hamed. Sammen med ham reiser en annen mann med falsk pass, nå kjent som Sofiane Ayari, og en tredje person, som fortsatt er uidentifisert.

Det er midt i migrantkrisen. 5500 flyktninger kommer til de greske øyene hver dag, ifølge FNs flyktningorganisasjon. Mange av dem har falske dokumenter. Tusenvis av redde og frustrerte flyktninger overvelder det sårbare, greske systemet.

Ingen har kontroll over strømmen av mennesker. En stor mengde falske og stjålne syriske pass er i omløp. Det største trykket er på Lesbos. Men terroristene velger å reise via den mindre øya Leros. Her har EUs grensebyrå Frontex ingen eksperter på falske pass.

— Vi var på Leros på det tidspunktet. Men vi hadde ikke dokumenteksperter der da. Leros ble ikke prioritert. Vi måtte prioritere Lesbos, sier informasjonsmedarbeider Ewa Moncure i Frontex.

Osama Krayem ble først etterlyst under navnet Naim Al Hamed. Han brukte en falsk identitet med det navnet da han kom seg inn i Europa via Leros.

Flere store internasjonale medier hevder at IS sendte enda flere terrorister via Leros i denne perioden. The Washington Post skrev nylig at organisasjonen har sendt "over tre dusin" av sine medlemmer blant flyktningene. The Sunday Times har rapportert lignende tall. Le Parisien skrev i desember at fransk politi mistenker at det kan ha kommet ti terrorister bare i løpet av én dag. Avisene siterer anonyme kilder i fransk etterforskning.

Mannen som er utpekt som leder av Paris-angrepene, Abdelhamid Abaaoud, har selv sagt at IS snek inn over nitti personer blant flyktningene, ifølge terrorekspert Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

— Han sa dette til en han snakket med i forkant av angrepene, ifølge et vitne. Men det blir spekulasjon. Pr. i dag kan man bare forholde seg til det antallet som blir nevnt i forbindelse med angrepene, sier Nesser.

På jernbanestasjonen Keleti i Budapest var det fullt kaos i september i fjor.

En biltur fra Budapest

Keleti sentralstasjon i Budapest er i en slags unntakstilstand midt i september i fjor. Tusenvis av flyktninger stuer seg sammen i de underjordiske gangpassasjene. Hundrevis av telt fyller arealet. Det lukter stramt av menneskemassen – mange av dem har nå vært på flukt i ukevis.

Aftenpostens korrespondent var på Keleti-stasjonen bare dager før de to kommende terroristene ble plukket opp her. Her kan du lese hvordan situasjonen var der:

Politi med munnbind og hunder prøver å tvinge flyktningene inn i grupper slik at de kan føres kontrollert opp på togperrongen. I dette kaoset sniker to av terrornettverkets hovedpersoner seg inn i en bil som står parkert utenfor stasjonen. De to er Najim Laachraoui og Mohamed Belkaid. Bak rattet i bilen sitter Salah Abdeslam – terrornettverkets mest kjente ansikt.

Politiet er tilbakeholdne med informasjon om den nøyaktige ruten terroristene bruker gjennom Europa. Men statsadvokat Eric Van Der Sijpt i Brussel bekrefter overfor Aftenposten at Abdeslam plukker opp Laachraoui og Belkaid på Keletistasjonen i Budapest 9. september.

Senere samme dag blir de tre stanset på grensen til Østerrike, men blir snart sluppet videre. Laachraoui og Belkaid får sentrale roller i vinterens terrormassakrer. En viktig brikke i terrorplanene til IS faller på plass.

  • Vi har ham, sa Belgias statsminister om etterlyste Salah Abdeslam 18. mars. Fire dager etter eksploderte det i Brussel. Kartet under er basert på informasjon fra den tyske avisen Die Welt.

IS griper muligheten

Det går kun en drøy måned fra terroristene ankommer Europa til de begynner sin dødelige gjerning i Paris. Ved å bruke falske pass, og ikke sine egne europeiske, unngår de som var på overvåkingslister å bli fanget opp av politiets radar. Flyktningkaoset er et perfekt dekke.

— IS er ingenting om ikke opportunistisk, og dette var en stor mulighet. Selvsagt vil terroristene utnytte det, sier terrorekspert ved Harvard University Jessica Stern, som har skrevet bok om IS, til Aftenposten.

— De kunne nok klart å få til det samme over lengre tid uten flyktningkrisen. Men dette var en praktisk mulighet, og dessuten slo IS to fluer en smekk: De fikk en praktisk løsning på problemet med å flytte terrorister inn i Europa, og de fikk muligheten til å nøre opp frykt og hat mot flyktningene i Vesten.

Det er dokumentert at disse terroristene skjulte seg blant flyktninger:

Foruten terrorlederen Abaaoud, knytter etterforskningen seks som reiser blant flyktningeruten til planlegging, utførelse eller koordinering av angrepene i Paris og Brussel. Alle unntatt to er nå døde:

  • Mohammad al-Mahmod og Ahmad al-Mohammad kommer til Leros som flyktninger 3. oktober. Begge detonerer selvmordsbomber ved Stade de France 13. november. Hvem de egentlig var, er fortsatt usikkert.
  • Najim Laachraoui blir plukket opp på jernbanen i Budapest 9. september. Han sprenger seg selv i luften på Zaventem-flyplassen i Brussel i påsken. Han lager også bombene som blir brukt i Paris.
  • Den mystiske Mohamed Belkaid blir plukket opp i Budapest sammen med Laachraoui 9. september. Belkaid er en IS-kommandant som skal ha hatt sms-kontakt med terroristene som skjøt i Paris, ifølge CNN. Han blir skutt og drept i et politiraid i Brussel 15. mars.
  • Sofiane Ayari, som kom til Leros sammen med Osama Krayem, blir arrestert i Brussel 18. mars. Også han deltok i planleggingen av Paris-angrepet, mener politiet.
Terrorangrepet i Paris 13. november krevde 130 liv. Omtrent 360 ble såret. I de totalt seks angrepene ble det brukt seks skytevåpen, og tre bomber gikk av. To av selvmordsbomberne i Paris reiste via Leros. Deres virkelige identitet er fortsatt ukjent.
CHRISTIAN HARTMANN, reuters/ntb scanpix

En avsløring via Facebook

Krayems reise fra Leros ender i Ulm i Tyskland. Den belgiske statsadvokaten bekrefter overfor Aftenposten at svensken, med den falske identiteten til en 28-år-gammel flyktning fra Homs i Syria, blir plukket opp der av terrortransportør Salah Abdeslam 3. oktober.

Krayem og hans reisefølge har da vært på det provisoriske asylmottaket i den tyske byen, ifølge avisen Die Welt.

Så blir det stille om svensken. Hverken navnet eller bildet hans dukker opp i forbindelse med Parisangrepene i november. Likevel tror politiet nå at han var med, og at han var i Paris. De finner nemlig hans biologiske spor på stedene terroristene har vært når de planla massakren. På grunn av det falske passet kjenner imidlertid ikke fransk politi hans virkelige navn.

Da han dukker opp igjen fire måneder senere på overvåkingsbildet fra metrostasjonen i Brussel, etterlyser de ham som "Naim al Hamad". Han blir beskrevet som "svært farlig og bevæpnet".

Det er Facebook som avslører ham til slutt. Noen dager etter Brussel-terroren kontakter Krayem lillebroren i Sverige på det sosiale nettstedet. Alarmen går hos den svenske sikkerhetstjenesten, Säpo, som har hatt ham på overvåkingslisten siden han forsvant fra sin bopel høsten 2014, ifølge avisen Sydsvenskan. De melder fra til belgisk politi om at Naim al Hamad egentlig er Osama Krayem fra Malmø.

Men oppdagelsen kommer for sent. Til tross for at svensk politi har vært oppmerksom på ham og han er etterlyst, knyttes nå Osama Krayem til to av Europas dødeligste terrorangrep. Og selv om de nå vet navnet, er Krayem fortsatt på frifot. Det skal bli en oppvakt trikkekonduktør som til slutt feller svensken på en dramatisk dag i april.

Ingen ensom ulvMen la oss først skru tiden tilbake et par år. Terrornettverkets dødelige gjerning i Europa har foregreininger til noe som skjedde en solfylt lørdag i Sablon-distriktet i Brussel i 2014.

Det er jazzfestival i de historiske brosteinsgatene. I kafeen ved Grand Sablon hører servitørene Jessica og Marcier plutselig noe som minner om skudd over den støyende musikken.

— Vi trodde først det var fyrverkeri eller barn som lekte med noe, forteller de to til Aftenposten.

Men snart kommer ambulansene hylende, og Jessica og Marcier skjønner at dette ikke er noen lek. Noen hundre meter unna ligger ligger tre mennesker drept utenfor inngangen til Det jødiske museet. En fjerde dør på sykehus senere.

Overvåkningsbildene viser en enkelt gjerningsmann. Han har caps og bærer på flere store vesker. Han løsner over 300 skudd fra en kalasjnikov og et håndvåpen før han stikker av.

Mediene omtaler ham som en ensom ulv. Gjerningsmannen "handlet trolig på egen hånd," sier myndighetene. Angrepet forsvinner fort fra overskriftene. Dagen etter er nyhetene preget av høyrepopulistenes valgvind i EU-valget, og et nytt kaotisk valgresultat i Belgia.

Ingen vet ennå at mannen med capsen har forbindelser til nettverket som skal terrorisere Europa mindre enn to år senere.

To menn, Mounir Atallah og Nacer Benderer, blir arrestert for medvirkning.

Da Nemmouche før angrepet var fangevokter i Syria, skal han ha kjent både Najim Laachroui og Salim Benghalem. To andre i nettverket er arrestert for medvirkning til angrepet, og telefonutskriftene knytter Nemmouche til Abaaoud.

Dagen etter angrepet på det jødiske museet i Brussel, møtte Aftenposten denne jødiske familien som la ned blomster til minne om de drepte.

Fangevokteren blir avslørt

Mehdi Nemmouche

I en rutinekontroll i Marseille noen dager senere, blir Mehdi Nemmouche arrestert for drapene. Han er i besittelse av kalasjnikov og et IS-flagg. Nemmouche blir utlevert til Belgia, men nekter å snakke med politiet. Ganske snart dukker det imidlertid opp en rekke faresignaler: det kommer frem at Nemmouche sannsynligvis ikke var alene om angrepet. Det kommer også frem at han har vært i Syria og kjempet for IS. En fransk journalist gjenkjenner ham som fangevokteren han hadde da han satt som gissel i Syria. Les hvordan jødiske barn tar forholdsregler når de ferdes i Belgia:

Telefonutskriftene viser dessuten at Nemmouche har snakket med en mann ved navn Abdelhamid Abaaoud i 24 minutter i januar 2014. Han skal også ha oppholdt seg i Molenbeek, bydelen i Brussel der flere av terroristene kom fra, ifølge Paris Match. Men Abaaoud blir ikke ansett for å være spesielt viktig på dette tidspunktet, ifølge den belgiske krimjournalisten Douglas de Coninck i avisen De Morgen.

— Det skulle vise seg å være en fatal undervurdering, sier de Coninck til Aftenposten.

To måneder etter attentatet på det jødiske museet blir det utstedt internajonal arrestordre på Abdelhamid Abaaoud, som blant annet har kidnappet sin egen lillebror. Han er alt en beryktet fremmedkriger. Etter hvert blir han også utpekt som krumtappen i terrornettverket – mannen som gir ordrene.

Aftenposten møtte kvinnene som IS gjorde til slaver:

Abdelhamid Abaaoud ble kalt "Dad" i nettverket.

Kodenavn "Dad"

Abaaoud dukker først opp i vestlige medier i en video fra IS der han sleper blodige lik etter en pickup. Smilende sier han til kamera: "Før tauet vi på jetski, motorsykler og firehjulinger, store tilhengere med gaver vi skulle dele ut under ferieturen til Marokko. Nå sleper vi på vantro."

Abaaoud er sentral i oppbyggingen av terrornettverket i Europa, ifølge The New York Times. Han plukker ut europeiske fremmedkrigere for terroroppdrag og sender dem av gårde. Under kodenavnet "Dad" kommuniserer han med dem via krypterte e-poster. Abaaoud planlegger en rekke små og store terrorangrep over en lengre periode enn vi hittil har trodd, angrep som skulle sette europeisk politi på prøve, skriver New York Times.

Terrorforsker Petter Nesser mener terrornettverket har røtter som går enda dypere enn de siste par årene.

— Abaaoud-nettverket har vokst frem i ekstremistmiljøer som har operert lenge i Belgia, Frankrike og andre europeiske land med koblinger til Storbritannia, Tyrkia, Spania og Skandinavia. De utgjør den nye generasjonen jihadister. Men den er rekruttert av eldre jihadister, sier Nesser.

- Er det mulig for sikkerhetstjenestene å holde alle under oppsikt?

— Det er ingen tvil om at europeiske etterretningstjenester står overfor kapasitetsutfordringer av en annen dimensjon enn tidligere, sier han, og peker på det store antallet fremmedkrigere som har reist, på flyktningkrisen som skjer samtidig og at IS sitter på store ressurser.

Selv om Abaaoud er sentral, og skal ha knyttet tette forbindelser til IS-ledelsen i Syria, er han imidlertid langt fra den øverste sjefen. Terrornettverket er koordinert fra Syria, sier IS-ekspert Jessica Stern.

— Det europeiske nettverket viser tydelig at IS har beveget seg til et nytt stadium, fra å inspirere jihadister til å være direkte involvert i planlegging og utførelse. Det er trolig Abu Muhammed Al-Adnani, den mektige kommunikasjonslederen i IS, som har øverste styring, sier Stern.

Terroristene som angrep satirebladet Charlie Hebdo var også knyttet til samme nettverk.
REUTERS TV/Reuters

Nettverket som senere skulle angripe Paris igjen ble ikke nøstet opp etter Charlie Hebdo. Disse medvirket:

Bakmannen slapp unna

I januar 2015 går islamske terroristertil angrep på redaksjonen i det franske magasinet Charlie Hebdo. Et annet sted i Paris angriper en mann et jødisk supermarked. Bare noen dager senere slår politiet til mot en bolig i den lille byen Verviers vest i Belgia. To menn, som er mistenkt for å ville gjennomføre terrorangrep mot politifolk i Belgia, blir drept. Abdelhamid Abaaoud, som politiet trodde var i Syria, klarer så vidt å unnslippe.

I april 2015 skjer det igjen. En tungt væpnet mann går til angrep utenfor en kirke i den franske byen Villejuif. En kvinne blir drept. I etterkant viser det seg nok en gang at mannen bak angrepet har vært fremmedkriger for IS. Nok en gang viser det seg at han ikke har handlet alene. Og nok en gang viser det seg at han har hatt kontakt med Abdelhamid Abaaoud.

Sommeren 2015 blir Abaaoud dømt in absentia til 20 års fengsel for å ha organisert terror. Han er på det tidspunktet tilbake i Syria.

Hvordan kan IS stanses med militærmakt?

Snek seg inn i Europa

I august, mens flyktningstrømmen tiltar mellom Tyrkia og Hellas, gjør en terrorist et mislykket angrep på hurtigtoget mellom Brussel og Paris en sen fredagskveld. Han blir overmannet av tre amerikanske soldater på perm og en brite. Gjerningsmannen, Ayoub El-Khazzani, har kriget for IS i Syria. Før angrepet har El-Khazzani hatt mobilkontakt med Abaaoud.

Til tross for alt dette klarer terrorsjefen med kodenavn "Dad" å snike seg ubemerket tilbake til Frankrike en eller annen gang tidlig i fjor høst. På kvelden den 13. november 2015 står Abaaoud utenfor Bataclanteateret i Paris. Han snakker iltert i mobiltelefonen sin, ifølge vitner. Inne i konsertlokalet er tre menn bevæpnet med bomber og automatvåpen. De får instrukser via mobilen fra Abaooud. I blodbadet som følger blir 90 mennesker drept.

Abaaoud klarer nok en gang å unnslippe. Han blir drept noen dager senere i et politiraid. Over 5000 skudd løsnes i skuddvekslingen. Kampen er så voldsom at gulvet i leiligheten der Abaaoud gjemmer seg kollapser.

Disse terroristene ble tatt i politiaksjonene etter Parisangrepet. Politiet aksjonerte i Frankrike og Belgia.

Den franske innenriksministeren Bernard Cazeneuve bekrefter etter angrepene at Abaooud har sneket seg tilbake til Europa via Hellas. Den franske påtalemyndigheten sier til Aftenposten at de ikke vil kommentere disse opplysningene nå.

Salah Abdeslam, som sammen med Abaaoud var sentral i nettverket, ble arrestert seks dager før Osama Krayem deltok i angrepene i Brussel.

Historisk stort nettverkBelgisk og fransk politi jobber nå febrilsk med å rulle opp terrornettverket. Flere er fortsatt på frifot – ingen vet hvor mange. Det er en enorm utfordring, sier FFI-forsker Petter Nesser.

— Hovedforskjellene fra tidligere nettverk er omfanget – fordi vi nå har et antall fremmedkrigere i Syria som overstiger alt vi har sett i et historisk perspektiv. Det utgjør en kapasitet som er formidabel, sier han.

Det anslås å være rundt 5000 fremmedkrigere som har dratt fra Europa for å kjempe i Syria. Den belgiske terroreksperten Pieter Van Ostaeyen har fulgt utviklingen av terrornettverket i Belgia over flere år. Han tror ikke vi har sett det siste av deres aktiviteter.

— Jeg tror det fortsatt er aktiviteter i nettverket rundt Abaaoud, selv om Abdelhamid Abaaoud selv er død, sier Ostaeyen til Aftenposten.

Den belgiske krimjournalisten Douglas de Coninck tror heller ikke vi har sett det siste av nettverket.

— Det er som et puslespill der vi aldri får hele bildet. Etter terrorangrepene tror man at man har tatt de skyldige. Men det mobiliserer heller til nye angrep.

Najim Laachraaoui (t.v) før han sprenger seg i luften på Zaventem flyplass. Året før var han fangevokter i Syria.
Handout

Disse sto bak angrepet på Brussel. Da var mange allerede arrestert eller døde.

Avslørt av trikkekonduktør

«Vi trenger minst tre sekker til angrepet.»

Det er denne setningen som til slutt skal felle svenske Osama Krayem. Etter de voldsomme angrepene i påsken, husker en trikkekonduktør i Brussel at han har hørt en passasjer si disse ordene. Han tar kontakt med politiet, som skaffer overvåkingsvideo fra trikken, ifølge avisen Le Parisien.

Ved hjelp av avanserte sporingsmetoder klarer politiet å identifisere mannen som har kjøpt bagasjen terroristene brukte til bombene sine. Det viser seg å være Krayem. Politiet kan nå spore ham opp. Den 8. april blir han overmannet av politiet på gaten i bydelen Laeken i Brussel. Overvåkningsbildene viser at de legger svensken i bakken før de tar ham med.

I avhør innrømmer han at han skulle sprenge seg i luften på metroen.

— Jeg visste nøyaktig hva jeg gjorde, men jeg ombestemte meg i siste sekund, sa Krayem, ifølge avisen De Standaard.

Han har sagt at han ønsker å sone i Sverige. Sekken som Krayem bar på, har aldri kommet til rette.

Vil du lese mer om livet i de IS-kontrollerte områdene? Da bør du lese vår serie om terrorregimet:

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.