Verden

New Zealands breer er innhyllet i gul røyk og sot fra skogbrannene. Tiningen vil øke kraftig.

Røyk og sot fra de voldsomme buskbrannene i Australia har kledd New Zealands gråhvite isbreer i et karamellfarget teppe.

Karamellisert snø ved Franz Josef-breen i Westland Tai Poutini National park 1. januar. Reuters/NTB scanpix

  • Ole Mathismoen

Konsekvensen blir at breene vil tine raskere de neste årene. Svarte sotpartikler vil absorbere varmen i solstrålene og tine isen under. Isens naturlige albedoeffekt, som normalt reflekterer 90 prosent av solenergien, vil bli sterkt svekket frem til soten er dekket av ny snø.

Jetstrømmer høyt opp i atmosfæren har fraktet røyk, aske og sot mer enn 200 mil over Tasmanhavet fra Australia til New Zealand. De store breene på Sørøya er spesielt hardt rammet.

Jetstrømmer frakter asken over havet

– Isens refleksjonsevne vil bli betydelig svekket i flere år fremover, spesielt ved de lavtliggende delene av breene hvor det ikke snør. Tiningen vil øke betydelig, sier Jan Ove Hagen professor i glasiologi ved Institutt for geoforskning ved Universitetet i Oslo.

Samtlige av New Zealands isbreer, både på Nordøya og Sørøya, er betydelig redusert de siste 20 årene fordi det er blitt varmere. Franz Josef-breen, som er en av landets største, er kraftig rammet av sot de siste dagene.

Under den karamellfargede er snøen fortsatt hvit. Når sol etter hvert treffer partiklene, vil varme absorberes og tiningen øke. Reuters/NTB scanpix

Hagen sier det er umulig å anslå hvor mye soten fra Australia vil øke tiningen.

– Kanskje et sted mellom 10 og 30 prosent, sier han.

Den beste sammenligningen er kraftig økt tining på Islands isbreer etter vulkanutbruddet på Eyjafjallajökull i 2010.

Hagen tror jetstrømmer vil frakte sot og aske fra Australia over store deler av kloden. Nordlige vinder kan føre til nedfall over breene i Himalaya, men Hagen tror effekten der blir liten. Partikler som fraktes sørover til Antarktisk, vil heller ikke få tineeffekt fordi det er for kaldt til at is tiner der.

Både luften over og isen på Franz Josef-breen er dekket av et gulbrunt lag med sot og aske fra buskbrannene i New South Wales og Victoria i Australia. Reuters/NTB scanpix

Alle breene krymper – som i Norge

Isbreene på New Zealand har i mange tiår oppført seg ganske likt som de norske. Breene vokste på slutten av 1980-tallet og utover på 1990-tallet fordi det snødde mye om vinterne, mens det var stabil sommertemperatur.

– Etter 2000 har alle norske breer minket fordi det er blitt varmere. Det samme har skjedd på New Zealand. 2000 er et globalt knekkpunkt på kurven for alle innlandsbreer i verden. Etter det har alle krympet, sier Hagen.

Professor Andrew Mackintosh ved Monash University, som tidligere har ledet New Zealands Antarktis-forskning, sier til The Guardian at det ikke er uvanlig med ulikt nedfall over landets isbreer:

– Men jeg har aldri sett noe å nærheten av det som skjer nå. Det er bekymringsfullt, sier han.

  1. Les også

    Australia frykter at over 8000 koalaer har mistet livet i skogbranner

  2. Les også

    Geoffrey Keaton mistet livet på jobb mot flammene. De hjerteskjærende bildene av sønnen i begravelsen går verden rundt.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Klima
  3. Global oppvarming
  4. Australia
  5. New Zealand

Kloden vår - Dette skjer

  1. NORGE

    Tusenvis av bomber og tonnevis med metallskrap. Nå er Dovrefjell ryddet.

  2. NORGE

    Han bodde fire måneder på et isflak i Arktis og møtte 31 isbjørner. Men det var noe annet som skremte ham mer.

  3. NORGE

    Nå tiner også selve fjellet i Glittertind og Galdhøpiggen

  4. VERDEN

    Dette skjedde også under siste istid. Da ble vår del av verden forandret svært raskt.

  5. VERDEN

    Blått blod fra dette dyret brukes for å produsere koronavaksine. Nå trues det av utryddelse.

  6. VERDEN

    Ny rapport: 30 prosent av kloden bør vernes. Hevder det også er lønnsomt.