Verden

Iran: – Nå tør folk å gjøre ting de ikke har turt på 40 år

Etter at iranske myndigheter innrømmet å ha skutt ned et ukrainsk passasjerfly med 176 mennesker om bord, tok hissige iranske demonstranter til gatene lørdag og krevde regimets avgang.

Dette bildet er, som er frigitt av nyhetsbyrået til en iransk studentorganisasjon, viser en kvinne som gir uttrykk for hva hun synes om politiets tilstedeværelse ved Amri Kabir-universitetet i Iran. Foto: Mona Hoobehfekr / Iranian Students' News Agency, ISNA

  • Marianne Stensland
  • Frøydis Braathen
  • NTB

Søndag formiddag ble det ifølge lokale kilder nyhetsbyrået Reuters har snakket med satt inn opprørspoliti mot demonstrantene.

Flere videoer som er lagt ut på nettet, ser ut til å vise at iransk politi skyter både tåregass og med skarpt for å spre demonstranter i Teheran søndag.

Demonstrasjonene kom i stand som en protest mot at iranske ledere først benektet at et ukrainsk passasjerfly med 176 mennesker om bord ble skutt ned ved Teheran sist onsdag.

Henriette Ullavik Erstad, forsker i Nupi, mener situasjonen i Iran er svært sammensatt.

– Det høye antallet demonstrasjoner den siste tiden tyder på at regimet i Iran har et stort tillitsproblem. Samtidig har Iran en mangfoldig befolkning på over 80 millioner, som sjelden er samlet rundt én felles sak. På lik linje med at det ikke var alle iranere som sørget over attentatet på Soleimani, er det ikke alle iranere som ønsker regimeendring, påpeker Erstad.

Les også

Videoer viser høylytte demonstranter i Iran søndag kveld

– Langt mer omfattende demonstrasjoner i november

Hun sier at mennesker som er ute og demonstrerer mot regimet nå også kan ha vært ute for å markere Soleimanis dødsfall forrige uke.

– Det å sørge over attentatet på Soleimani er ikke det samme som å støtte regimet. Du kan være sterkt kritisk til regimet, men samtidig være like kritisk til USAs tilstedeværelse i regionen. Denne kompleksiteten er viktig å ha i bakhodet når man analyserer hva som foregår internt i Iran, sier Erstad.

Henriette Ullavik Erstad, forsker i Nupi, mener det hittil ser ut til at demonstrasjonene har et relativt begrenset omfang, sammenlignet med demonstrasjonene i november. Foto: Nupi

– Hvilke utfall kan situasjonen i landet få?

– Det er vanskelig å forutse hva som kommer til å skje, men hittil ser det ut til at demonstrasjonene har et relativt begrenset omfang. Demonstrasjonene i november var langt mer omfattende enn det vi er vitne til nå. Regimet har også et omfattende maktapparat til å slå ned på folkelige protestbevegelser, og har tidligere vist seg villig til å bruke dette for å hindre at demonstrasjoner utvikler seg, sier Erstad.

Les også

Dette vet vi, og dette vet vi ikke om nedskytingen av passasjerflyet i Iran

– Det er eksplosivt

Journalist Mina Ghabel Lunde har familie fra Iran og holder seg løpende oppdatert på situasjonen.

– Situasjonen er jo kaotisk, men jeg tror det iranske folket har nådd et punkt nå. Det virker som om de for første gang på 40 år ikke har noe annet valg enn å ta til motmæle, sier Lunde til Aftenposten.

Mina Ghabel Lunde.

Søndag la USAs president Donald Trump ut en melding på Twitter der han advarer lederne av Iran mot å drepe demonstranter. Lørdag tvitret han om at han var inspirert av det iranske folkets mot.

– Det er eksplosivt. Den type støtte har det iranske folk tørstet etter. Når Trump tvitrer om at han inspireres av det iranske folkets mot, er det mange iranere som setter pris på det, sier Lunde.

– Samtidig kjenner jeg på en ambivalens hver gang iranere demonstrerer for frihet. På den ene siden tenker jeg «kom igjen, ikke gi dere nå!», men på den andre siden vet jeg at en revolusjon kommer til å koste mange liv.

Lunde forteller at hun har hatt kontakt med familie og venner i Iran de siste dagene.

– Det de ser på gaten stemmer ikke overens med det som vises på statlig TV. Nå tør folk å gjøre ting de ikke har turt på 40 år. De roper endelig det de har hatt på hjertet, selv om de vet at det er livsfarlig, sier hun.

Les også

Professor: Iran kunne ikke sluppet unna med æren i behold

Kamal Khoshnood er representant for Iranske Politiske Fanger for Fritt Iran (IPFFI). Foto: Privat.

– Styrkeforholdet har snudd

Kamal Khoshnood, i organisasjonen Iranske Politiske Fanger for Fritt Iran (IPFFI), sier til Aftenposten at demonstrasjonene nå har spredt seg til flere byer i Iran.

– Forskjellen på de demonstrasjonene vi ser nå og tidligere demonstrasjoner er at alle slagordene rettes mot Khamenei. Folk roper at de ikke vil ha presteregimet lenger: nok er nok, sier Khoshnood.

Han har kontakter i Iran som deltok i helgens demonstrasjoner.

– Revolusjonsgarden sa at det kunne komme ordre fra toppen om å drepe dem. De oppfordret demonstrantene til å reise hjem.

Les også

To erkefiender, fem blodige konflikter og hvordan det hele henger sammen

Men ifølge Khoshnood har styrkeforholdet snudd.

– Til å begynne med sa demonstrantene til hverandre «ikke vær redd – vi er sammen» – nå sier de til Revolusjonsgarden at det er de som må være redde, fordi demonstrantene er så mange, sier han.

Khoshnood tror demonstrasjonene kan føre til endringer.

– Jeg tror på det lederen for Folkets Mujahedin (en iransk opposisjonsgruppe, journ.anm.) Masoud Rajavi sier om at regimet kommer til å styrtes i 2020. Håpet er der, og det kan de ikke knuse. Nå går det mot slutten, sier Khoshnood.

Les mer om

  1. Iran
  2. Politikk
  3. Nupi

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Iranske demonstranter: – Død over diktatoren

  2. VERDEN

    Blod på gaten og skadede mennesker. Sorg har vendt seg til sinne i Iran.

  3. VERDEN

    Iran forbereder seg til valget med å produsere alt de kan av erkefiendens flagg

  4. KOMMENTAR

    Irans herskere har ydmyket seg selv

  5. KRONIKK

    For iranerne er sorgen selve forspillet til en hevnaksjon

  6. VERDEN

    Rouhani vil opprette en spesialdomstol etter nedskytingen av passasjerfly