– Mennene på toget skulle be. Siden jeg er kvinne, måtte jeg flytte meg.
ISTANBUL (Aftenposten): Hun ble så sjokkert at hun fikk tårer i øynene. Nå krever Maya Melitz erstatning fra den israelske jernbanen.
- Tor Arne AndreassenJournalist
Hendelsen illustrerer problemene det moderne Israel har med den kraftige veksten i antallet ultraortodokse jøder.
Konfliktene mellom sekulære og ultraortodokse har blant annet ført til at Israel til tross for to valg ikke har klart å danne en regjering.
Maya Melitz (37) gikk på toget i Jerusalem tidlig en morgen i desember 2018. Målet var universitetet i Tel Aviv, og hun satte seg til å lese en bok.
Hun sier hun etter hvert ble klar over messingen fra en gruppe menn i hennes togvogn, som ba en jødisk bønn. Noe hun sier hun oppfattet som bare hyggelig.
Så kom en togansatt bort til henne og ba henne om å flytte seg til en annen togvogn.
– Dette er ikke en ortodoks synagoge
– Jeg ble sjokkert. Jeg sa til ham at dette var et offentlig sted og ikke en ortodoks synagoge, sier Melitz til Aftenposten i telefonen. Hun nektet å flytte seg.
Den togansatte ga seg ikke og ba henne på nytt om å flytte seg «fordi det var forstyrrende at hun var til stede i togvognen under bønnen».
– Den togansatte sluttet seg etter hvert til mennene for å være med på slutten av bønnen, sier Melitz.
Aftenposten får opplyst fra Israel Railways at denne togansatte ikke var en konduktør, men en person som var innleid fra et annet selskap «for å sørge for at folk kommer trygt på toget og for å gi informasjon om rutetider og lignende».
Israel kaller FN-liste for «skammelig»
Togselskapet avviste erstatningskrav
Da hun gikk av på Ben Gurion-stasjonen for å bytte tog, var Maya Melitz så opprørt over det som hadde skjedd at hun hadde tårer i øynene.
Hun snakket med en kvinnesaksforening om det noen uker senere og bestemte seg for å klage til togselskapet og be om erstatning. Israel Railways avviste kravet. Nå har Israel Religious Action Center (IRAC) og Israel Women’s Network (IWN) gått til sak mot Israel Railways på vegne av Maya Melitz.
Krever 185.000 kroner i erstatning
De hevder togselskapet har forbrutt seg mot diskrimineringslovgivningen og krever en erstatning på cirka 185.000 kroner. De hevder det ikke er første gang at en togansatt har bedt en kvinne om å bytte plass på grunn av en bønn. De krever derfor at togselskapet gjør det klart for de ansatte at det er forbudt å be kvinner om å bytte plass på grunn av sitt kjønn.
Israel Railways sier de etterforsket saken da klagen kom. De har en helt annen oppfatning av hva som skjedde og betegner søksmålet som grunnløst.
– Jeg vet det blir mitt ord mot deres
Togselskapet hevder det var kvinnen som klaget over at noen ba en bønn i togvognene. Den togansatte skal ha sagt til henne at mennene hadde rett til å be. Han skal ha sagt at hun kunne bytte vogn om hun ville, men ba henne ikke om å gjøre det, hevder Israel Railways i en e-post de har sendt til Aftenposten. Togselskapet avviser at de ber noen om å flytte seg på grunn av bønn.
– Jeg vet det blir mitt ord mot deres, men jeg vet det er jeg som har rett, sier Maya Melitz til Aftenposten.
Flyselskap ba holocaust-overlever om å flytte seg
Søksmålet kommer i kjølvannet av flere andre saker knyttet til religion og kjønn. I et land der forholdet mellom ultraortodokse og sekulære jøder er så anstrengt at det hindrer dannelsen av en levedyktig regjering.
Israelske kvinner har helt frem til det siste tiåret i noen tilfeller blitt bedt om å sette seg bakerst i bussen. Det er bare tre år siden det israelske flyselskapet El Al ble domfelt for å ha bedt den 83 år gamle holocaust-overleveren Renee Rabinowitz om å bytte sete fordi en ultraortodoks jøde ikke ville sitte ved siden av henne av religiøse grunner.
Trump som Guds utvalgte | Harald Stanghelle
Nekter å gjøre militærtjeneste
De ultraortodokse får i snitt mange flere barn enn andre deler av den jødiske befolkningen i Israel. Deres andel av befolkningen blir derfor stadig større.
Det er ikke uproblematisk. De fleste ultraortodokse menn vil ikke jobbe, siden de vil bruke tiden på å studere Toraen. De vil heller ikke tjenestegjøre i forsvaret, noe alle andre er forpliktet til.
Regjeringsforhandlingene strandet to ganger
Striden om verneplikten er blitt så betent at den ved de to siste valgene har hindret at høyresiden har klart å danne en levedyktig regjering. Høyresiden har egentlig et klart politisk flertall, men det forutsetter at de samarbeider med de religiøst funderte partiene.
De religiøse partiene er bare middels store, men deres betydning for koalisjonsbyggingen gjør at de får mye makt.
– Myndighetene må gi etter for deres krav, sier Karen Saar i Israel Religious Action Center (IRAC).
De ultraortodokse kvinnene er ikke som før
Hun poengterer at rettssaken er rettet mot den israelske jernbaneselskapet og ikke den ultraortodokse delen av befolkningen. Men hun sier også at hun mener det gradvis har skjedd en endring i det israelske samfunnet, med større krav til israelske kvinners «sømmelighet». Ikke fordi de ultraortodokse utgjør en større andel av befolkningen, men som en reaksjon mot kvinners økte innflytelse i familien.
Flere ultraortodokse kvinner har fått seg en jobb. Siden kvinnene har fått mer erfaring med hvordan verden fungerer, går barna til moren i stedet for faren for å be om råd.
– Rabbinerne liker ikke dette. De ber kvinnene holde munn og sette seg bakerst i bussen. Det var ikke slik for 20–30 år siden, sier Karen Saar.
