Før 1975:
1974 Sean MacBride og Eisaku Sato, Irland/Japan
1973 Henry Kissinger og Le Duc Tho (Le Duc Tho takket nei til prisen), USA/Vietnam
1972 Ingen pris
1971 Willy Brandt, Vest-Tyskland
1970 Norman Ernest Borlaug, USA
1969 Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
1968 Rene Cassin, Frankrike
1967 Ingen pris
1966 Ingen pris
1965 FNs barnefond (UNICEF)
1964 Martin Luther King jr., USA
1963 Det internasjonale Røde Kors, Det internasjonale forbundet av Røde Kors— og Røde Halvmåneforeninger
1962 Carl Linus Pauling, USA
1961 Dag Hammarskjöld (post mortem), Sverige
1960 Albert Lutuli, Sør-Afrika
1959 Philip John Noel-Baker, Storbritannia
1958 Georges Pire, Belgia
1957 Lester Bowles Pearson, Canada
1956 Ingen pris
1955 Ingen pris
1954 FNs høykommissær for flyktninger UNHCR
1953 George Catlett Marshall, USA
1952 Albert Schweitzer, Frankrike
1951 Léon Jouhaux, Frankrike
1950 Ralph Bunche, USA
1949 Baron John Boyd Orr of Brechin, Storbritannia
1948 Ingen pris
1947 Vennenes Samfunns Råd,Vennenes samfunn (Kvekerne)
1946 Emily Greene Balch og John Raleigh Mott, USA
1945 Cordell Hull, USA
1944 Det internasjonale Røde Kors
1943 Ingen pris
1942 Ingen pris
1941 Ingen pris
1940 Ingen pris
1939 Ingen pris
1938 Det internasjonale Nansenkontoret
1937 Lord Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil, Storbritannia
1936 Carlos Saavedra Lamas, Argentina
1935 Carl von Ossietzky, Tyskland
1934 Arthur Henderson, Storbritannia
1933 Norman Angell, Storbritannia
1932 Ingen pris
1931 Jane Addams og
Nicholas Murray Butler USA
1930 Nathan Söderblom Sverige
1929 Frank B. Kellogg, USA
1928 Ingen pris
1927 Ferdinand Edouard Buisson og Ludwig Quidde, Frankrike/Tyskland
1926 Aristide Briand og Gustav Stresemann, Frankrike/Tyskland
1925 Austen Chamberlain og Charles Gates Dawes, Storbritannia/USA
1924 Ingen pris
1923 Ingen pris
1922 Fridtjof Nansen, Norge
1921 Karl Hjalmar Branting og Christian Lous Lange, Sverige/Norge
1920 Léon Bourgeois, Frankrike
1919 Thomas Woodrow Wilson, USA
1918 Ingen pris
1917 Det internasjonale Røde Kors
1916 Ingen pris
1915 Ingen pris
1914 Ingen pris
1913 Henri La Fontaine, Belgia
1912 Elihu Root, USA
1911 Tobias Michael Carel Asser og
Alfred Hermann Fried, Nederland/Østerrike
1910 Det internasjonale fredsbyrå Genève, Sveits
1909 Auguste M. F.Beernaert og Baron D'Estournelles de C.R, Belgia/Frankrike
1908 Klas Pontus Arnoldson og Fredrik Bajer, Sverige/Danmark
1907 Ernesto Teodoro Moneta og Louis Renault, Italia/Frankrike
1906 Theodore Roosevelt, USA
1905 Bertha von Suttner, Østerrike
1904 Folkerettsinstituttet Gent, Belgia
1903 William Randal Cremer, Storbritannia
1902 Elie Ducommun og Charles Albert Gobat, Sveits
1901 Jean Henri Dunant og Frederic Passy Sveits/Frankrike
Nobelinstituttet: Prisvinnerne
1975 : Russisk dissident
Andrej Sakharov fikk prisen for sin kamp for menneskerettigheter i Sovjetunionen.
Pristildelingen satte verdens søkelys på forholdene i supermakten og ga trolig Sakharov en viss personlig "beskyttelse". Men prisen førte ikke til noen synlig bedring for enkeltmenneskenes rettigheter. Sakharov ble selv senere forvist til byen Gorkij.
Hans kone, Jelena Bonner, mottok prisen siden han ikke fikk forlate Sovjetunionen.
1976 : Fredsbevegelsen i Nord-Irland
Betty Williams og Mairead Corrigan (bildet) fikk fredsprisen for å ha stiftet og drevet frem den nordirske fredsbevegelsen.
1977 : Amnesty International
Amnesty International fikk prisen som anerkjennelse for sitt arbeid for samvittighetsfanger. Prisen styrket Amnesty's internasjonale posisjon; Amnesty har også i årene etter bidratt til at et betydelig antall samvittighetsfanger rundt i verden er frigitt.
1978: Gamle krigere sluttet fred
Mohammad Anwar Al-Sadat og Menahem Begin fikk prisen for å ha undertegnet fredsavtalen mellom Egypt og Israel i Camp David i USA.
Meget omstridt pristildeling. Prisen var en anerkjennelse for det arbeid de to allerede hadde gjort, men den pekte også ut en mulig vei fremover for andre land. Freden mellom Israel og Egypt har holdt siden.
1979 : Nonnen i Calcuttas slum
Den albanske nonnen moder Teresa ble hedret for sitt arbeid blant de fattigste i Calcutta.
1980 : Argentinsk menneskerettsforkjemper
Adolfo Pérez Esquivel, argentinsk arkitekt og menneskerettsaktivist.
1981 : Flyktningenes høykommisær
FNs høykommisær for flyktninger fikk prisen som en anerkjennelse av sitt arbeid.
1982 : Nedrustningsforkjemperne
Alva Myrdal, Sverige, og Alfonso Garcma Robles, Mexico, fikk fredsprisen for sin innsats i FNs nedrustningskomité.
Prisen bidro til å sette fokus på nedrustning i en periode med tiltagende spenning mellom USA og Sovjetunionen
1983: Polsk fagbevegelse
Lech Walesa fikk prisen som grunnlegger av fagbevegelsen Solidaritet i Polen.
Prisen ble gitt som anerkjennelse for utført arbeid og kamp for menneskerettigheter i et undertrykt samfunn, og som støtte og oppmuntring i dragkampen som fortsatt pågikk. Utviklingen i Polen etter prisutdelingen var positiv og førte frem til dagens demokrat
1984 : Sør-Afrikas aktive biskop
Biskop Desmond Tutu, her med Oslos ordfører Albert Nordengen, fikk prisen for sitt samlende arbeid for en fredelig avslutning av apartheid-regimet i Sør-Afrika.
Kirke og politikk i Sør-Afrika
1985 : Fakta mot atomvåpen
Organisasjonen Forskere mot atomkrig ble tildelt prisen for å ha spredt solid faglig informasjon om de katastrofale konsekvensene ved en atomkrig.
Prisen ble mottatt av Jevgenij Tsjasov (t.v.) og Bernard Lown.
1986: Elie Wiesel - minnet om utryddelsen
Hans tro på at det ondes motkrefter kan seire er hårdt tilkjempet. Budskapet er basert på Wiesels egne opplevelser av den dypeste fornedrelse og den største menneskeforakt i Hitlers utryddelsesleirer, heter det i Nobelkomiteens begrunnelse for å gi ham Fredsprisen.
1987: Mellom-Amerikas fredspresident
Costa Ricas president, Oscar Aria Sanchez fikk prisen for sine fredsinitiativ i Mellom-Amerika.
1988 : FNs fredbevarende blåluer
FNs fredsbevarende styrker fikk prisen for sitt krevende arbeid for fred, som fram til pristildelingen hadde kostet over 700 soldater livet.
1989 : Dalai Lama: Ikke-vold
Den fjortende Dalai Lama, Tenzin Gyatso fikk prisen for sin ikke-voldelige motstand mot okkupasjonen av Tibet.
1990 : Mannen som forandret historien
-Mikhail Gorbatsjov blir stående som mannen som forandret historien og tegnet Europakartet på nytt. Mange har fått Nobels fredspris for mindre enn det, skrev Aftenpostens Washington-korrespondent Per Egil Hegge i 1991.
Per Egil Hegge: Gorbatsjovs unike innsats
1991 : Generalenes fange
Aung San Suu Kyi fikk prisen for sitt arbeid for menneskerettigheter i Burma.
Hennes mann og barn tok imot prisen, siden hun ikke kunne forlate Burma. Det meste av tiden siden pristildelingen har hun sittet i husarrest.
Tidslinje: Burma, bak bambusteppet
1992 : Urbefolkning i Sør-Amerika
Rigoberta Menchú Tum, for sitt arbeid for menneskerettigheter, spesielt for urbefolkninger.
1993: Sør-Afrikas forsonende linje
Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk fikk prisen for sitt arbeid for en fredelig avslutning av apartheid-styret og for å ha lagt grunnlaget for et nytt, demokratisk Sør-Afrika.
1994: Gamle krigere forsøkte seg på fred
Yasir Arafat, Yitzhak Rabin og Shimon Peres fikk prisen for sin innsats for fred i Midt-Østen.
1995: Pugwash-konferansen
Joseph Rotblat, Storbritannia og Pugwash Conferences on Science and World Affairs fikk prisen for sin innsats mot atomvåpnenes betydning i internasjonal politikk.
1996: Øst-Timor: Ukjent sted med langvarig strid
Carlos Filipe Ximenes Belo og Jose Ramos Horta for deres arbeid for en fredelig løsning på konflikten i Øst-Timor.
Jose Ramos-Hortas Nobel-foredrag
1997 : Kampen mot landminer
Prisen fikk til International Campaign to Ban Landmines (ICBL) og kampanjens koordinator Jody Williams, USA, for deres kamp mot produksjon og bruk av landminer.
-En bursdagspresang som svinger
1998: Nord-Irlands forsonende krefter
John Hume og David Trimble (her med Bono mellom seg) fikk prisen for sitt arbeid for en varig fred i Nord-Irland.
1999: Leger uten grenser
Prisen ble tildelt for organisasjonens fremragende, raske og uavhengige hjelpearbeid på flere kontinenter.
Humanitær hjelp en menneskerett
2000: Koreansk fredsarbeid i Asia
Kim Dae Jung, Sør-Korea , fikk prisen for sitt arbeid for fred i Asia generelt og mellom Sør- og Nord-Korea spesielt.
Opposisjonell. Parlamentariker. Politisk fange. Eksilpolitiker. Dødsdømt.
2001 : Forente Nasjoner
Kofi Annan, Ghana og Forente Nasjoner fikk prisen for sitt arbeid for en bedre organisert og fredelig verden.
2002: Eks-presidenten
Eks-president Jimmy Carter, USA, fikk prisen for sin iherdige innsats gjennom flere tiår for fredelig løsning av internasjonale konflikter, for demokrati og menneskerettigheter og for økonomisk og sosial utvikling.
Kommentar: Velmenende, men mislykket
2003: Shirin Ebadi, Iran
Mest kjent er Shirin Ebadi som ledende figur i iransk menneskerettighetsarbeid og en aktiv forkjemper for spesielt kvinners og barns rettigheter. Hun har også i økende grad påtatt seg arbeid som advokat for forfulgte personer og deres familier, og er derfor blitt utsatt for represalier fra regimet.
Kritiserte både islamske land og Vesten
2004: Kenya: Wangari Maathai
Nobelkomitéens leder Ole Danbolt Mjøs kunngjorde at Nobel fredspris for 2004 går til miljøvernaktivisten Wangari Maathai fra Kenya. Maathai mottar prisen for sitt arbeid for en bærekraftig utvikling i hjemlandet Kenya, og for demokrati- og fredsarbeid. Mjøs understreker betydningen av hennes arbeidet for menneskerettigheter i Kenya. Hun tenker globalt og handler lokalt.
2005 : IAEA og generaldirektøren Mohamad ElBaradei.
— IAEA holder kontroll med at atomenergien ikke blir misbrukt til våpenformål, og generaldirektøren har stått fram som en uredd talsmann for nye tiltak til å styrke dette regimet, het det i begrunnelsen.
2006 : Muhammad Yunus og Grameen Bank
Muhammad Yunus og Grameen Bank fikk fredsprisen for sitt arbeid med å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra gjennom mikrokreditt.
2007 : Al Gore og FNs klimapanel, IPCC
Al Gore fikk prisen fordi han som enkeltperson har spredt større kunnskap om de alvorlige klimaendringene som truer vår klode.
Den tidligere amerikanske visepresidenten deler prisen med FNs klimapanel som gjennom arbeidet til sine 2500 internasjonale forskere har vurdert omfanget og følgene av menneskeskapte klimaendringer. Klimapanelet har både advart mot klimaendringene, men også kommet med forslag til hva som kan gjøres for å begrense dem.
-Ingen fortjener fredsprisen mer
2008: Fredsmegleren
Martti Ahtisaari, Finland, fikk prisen for "den store innsatsen han har lagt ned på fleire kontinent og gjennom meir enn tre tiår for å løyse internasjonale konfliktar."
2009: President Barack Obama, USA
"Det er sjelden at en person i den grad som Obama har fanget verdens oppmerksomhet og tent et håp blant verdens folk om en bedre framtid. Hans diplomati er basert på forestillingen om at de som skal lede verden, må gjøre det på grunnlag av verdier og holdninger som deles av størstedelen av jordens befolkning," het det i komitéens begrunnelse.
Obamas tale ved pristildelingen
2010: Liu Xiaobu, Kina
Kineseren Liu Xiaobu ble tildelt prisen for sin kamp for grunnleggende menneskerettigheter i Kina. Han deltok i demonstrasjonene på Den himmelske freds plass, og han var en ledende forfatter i Kina før han ble dømt til 11 års fengsel for oppfordring til undergraving av statens makt.
- Lius kone til Aftenposten:
- Kronikk av Liu Xiaobo:
- Wei Jingsheng: 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia, og Tawakkul Karman fra Jemen
— Ellen Johnson-Sirleaf er Afrikas første valgte kvinnelige president. Siden hun ble valgt, har hun jobbet for å sikre fred i Liberia, sa Jagland da prisen ble offentliggjort. Leymah Roberta Gbowee er en fredsaktivist fra Liberia. I 2002 startet hun en fredsbevegelse av kvinner på et lokalt fiskemarked, der kvinnene sang og ba. Tawakkul Karman er en jemenittisk politiker og leder av menneskerettighetsgruppen Women Journalists Without Chains, som hun selv stiftet i 2005.