Dokumentfunn kaster nytt lys over Riksdagsbrannen

Ifølge et vitnemål fra 1955 kan den nederlandske kommunisten som ble dømt for brannen som banet vei for Adolf Hitler, umulig ha tent på.

Riksdagen i Berlin brant ned i 1933. Brannen ble et påskudd for nazistene til å slå ned på opposisjonen.

Brannen i Riksdagen i februar 1933 ga Hitler et påskudd til å slå hardt ned på all opposisjon fra venstresiden og slik styrke sin makt og myndighet.

Den nederlandske arbeideren og kommunisten Marinus van der Lubbe (24) ble funnet skyldig i ildspåsettelse og forræderi og henrettet i 1934.

Men saken har i alle år vært omstridt. Mange mener at nazistene tente på brannen selv og at van der Lubbe var en passende syndebukk for å ildne til ytterligere hat mot kommunistene.

Hva som egentlig skjedde, er fortsatt et mysterium.

Et parlamentsmedlem fra nazistipartiet NSDAP vitner i retten i oktober 1933. Den anklagede Marinus van der Lubbe i midten, hans tolk til venstre.

Fredag offentliggjorde mediegruppen RND et vitnemål fra et tidligere medlem av de paramilitære stormtroppene SA der van der Lubbe erklæres uskyldig. Dokumentet er fra 1955 og ble funnet i arkivene til en domstol i Hannover.

– Ilden alt i gang

I sitt vitnemål sier Hans-Martin Lennings, som døde i 1962, at han fraktet van der Lubbe fra et lasarett til Riksdagen. Da de ankom merket de lukten av brann og så bygningen full av røyk.

Lennings sier at han og hans kamerater protesterte mot at van der Lubbe ble arrestert.

– Vi var overbevist om at van der Lubbe ikke kunne ha vært gjerningsmannen siden vi så at ilden allerede var i gang i Riksdagen da vi kom med ham, heter det i vitnemålet hans.

Han sier at både han og de andre ble tvunget til å underskrive et dokument der de sa de ikke visste noe om hendelsen. De fleste av de andre ble senere henrettet, men Lennings ble advart og kom seg unna.

Hvorfor van der Lubbe skulle fraktes til Riksdagen er fortsatt uklart.

Dommen mot Marinus van der Lubbe er flere ganger etter krigen behandlet i tysk rett. Den ble endelig opphevet i 2007.

Like etter krigen trodde mange tyskere at van der Lubbe var uskyldig og at nazistene hadde tent på brannen selv, skriver Der Tagesspiegel.

Men på slutten av 1950-tallet endret dette seg, delvis på grunn av hobby-historikeren Fritz Tobias’ påstander om at van der Lubbe faktisk sto bak.

Disse teoriene fikk stort gjennomslag blant annet på grunn av en serie i nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Beskyttet nazister?

RND skriver nå at Tobias satte til side Lennings' vitnemål for å holde liv i sin egen teori om den enslige ildspåsetter, og at han dermed kan ha vært medskyldig i at tidligere nazister fikk fortsette sine karrierer etter krigen.

Blant dem som Tobias kan ha beskyttet, var Walter Zirpins, en kriminaletterforsker som avhørte van der Lubbe og skrev rapporten som la skylden på ham i 1933. Zirpins ble i 1951 politisjef i Niedersachsen.

Det var politiet i Niedersachsen selv som under en intern gransking av sin egen fortid kom over vitnemålet i Tobias' etterlatte papirer.

Dommen mot van der Lubbe er flere ganger behandlet i tyske rettssaler. Den ble endelig opphevet i 2007.