Det nye regimet forbyr kjønnslemlesting og pisking. Noen skal også få lov til å drikke alkohol.
Et nytt Sudan vokser frem fra asken av Omar al-Bashirs regime. Men på veien mot demokrati er det mange problemer som kan føre til en kræsj for det fattige landet.
– Vi har et nytt Sudan, jublet 37 år gamle Saba Mohammed i august i fjor.
37-åringen var ute i hovedstaden Khartoums gater og feiret signeringen av en viktig avtale da nyhetsbyrået AFP kom i prat med henne.
Demonstrantene hadde vunnet. Landets demokratibevegelse og militære ledere var nettopp blitt enige om å bruke de neste 39 månedene på å få til et demokratisk styre i Sudan.
Det skjedde etter mange måneder med enorme demonstrasjoner over hele det store landet.
Endrer kontroversielle lover
Overgangsregjeringen som styrer i dagens Sudan, har gitt seg selv 39 måneder på å få i stand et sivilt styre. De har 30 måneder igjen. Reformprosessen har vært turbulent, men den siste uken har optimistene fått vann på mølla.
Nå trenger ikke lenger kvinner tillatelse fra en mannlig slektning for å reise med barn. Og kjønnslemlesting av jenter og kvinner skal forbys. Personer som utfører kjønnslemlesting, risikerer nå tre år i fengsel og bøter.
I tillegg er det lov å konvertere bort fra islam uten å risikere dødsstraff, ikke-muslimer kan få drikke alkohol i private hjem, og pisking er ikke lenger lov.
Sudan har startet å klatre litt på internasjonale demokratiindekser. På The Economist Democracy Index har Sudan i løpet av det siste året klatret fra 155 plass av 166 land til 147. plass.
– Vi vil fjerne alle lover som bryter menneskerettighetene i Sudan, sa justisminister Nasredeen Abdulbari forrige søndag, ifølge AFP.
Folket feirer «et nytt Sudan»
– Imponerende
Det gjenstår fortsatt mange hindre før Sudan er et demokrati, opplyser Sudan-ekspert Gunnar Sørbø. Han er tidligere direktør ved Chr. Michelsens Institutt.
– Arven fra det forrige regimet har vist seg tung å bære. Det totalitære, islamistiske regimet under president Bashir skapte økt polarisering, alvorlig voldsbruk og førte til en splitt-og-hersk-politikk som har satt varige spor, sier Sørbø.
Han sier at lovendringene den siste uken var forventet, og at Sudans revolusjon ikke har uttømt sin kraft. Men samtidig er reformprosessen både skjør og turbulent, mener han.
– Det er imponerende at dette fortsetter. På den andre siden kan du bli redd for at det snart tar slutt, sier Sørbø.
Han fremhever to utfordringer som er spesielt store: økonomien og det regionale maktspillet mellom andre stater.
USAs terrorliste, sanksjoner og økonomi
– Sudans økonomi er helt på bunn. De tvinges til å kutte subsidier på bensin og viktige matvarer, slik som hvete, sier Sørbø.
Omar al-Bashir brukte mye av Sudans penger til egen vinning. Da han ble fjernet fra makten, fant etterforskere kofferter med kontanter i hjemmet hans. Verdien var nesten 1 milliard kroner. Og Sudans anti-korrupsjonskomité hevder at Bashir hver måned, i tillegg til lønnen sin, fikk overført 214 millioner kroner til sin private konto.
I dag har landet 565 milliarder kroner i gjeld, og pandemien har forverret situasjonen. Dyp fattigdom kan raskt gjøre folk utålmodige og true den politiske utviklingen, mener Sørbø.
– Det siste estimatet viser at 25 prosent av folket i Sudan lider av akutt mangel på mat, sier seniorforskeren.
Sudan er fortsatt oppført på USAs terrorliste fordi amerikanerne mener Sudan støttet terror og spilte en sentral rolle i angrepene mot USAs ambassader i Kenya og Tanzania på 90-tallet.
Koronaviruset kan knuse håpet i Sudan
En plass på listen betyr også at Sudan er rammet av omfattende sanksjoner, og det heller salt i et blødende økonomisk sår.
– Vi har vært isolert i over 30 år. Vi er blitt behandlet som en pariastat. Vi vil fortelle verden at vi vil bevege oss vekk fra sanksjoner og tilbake til en normal situasjon, sa landets nye statsminister, Abdalla Hamdok, i august i fjor.
Statsministeren har ikke fått ønsket sitt oppfylt helt ennå. USA krever at Sudan betaler erstatning til etterlatte av terrorofre, og det er penger Sudan ikke har.
På tross av terrorlistingen stilte USA og en rekke andre land opp på en giverkonferanse i slutten av juni for å støtte den skjøre reformprosessen. Norge lovte å tredoble sin bistand til landet, til 270 millioner kroner. Til sammen kom det inn 17 milliarder kroner til ulike økonomiske tiltak i Sudan. Selv om den ønskede summen var 80 milliarder, sa Sudans midlertidige statsminister seg fornøyd.
Sudan og de mektige arabiske naboene
Sudans reformprosess skjer heller ikke uten påvirkninger utenfra.
– Sudans folkelige revolusjon er et av få lyspunkter i beltet fra Pakistan i øst til Mali i vest. Det er en fare for at denne endringen kan gå tapt i et brutalt regionalt maktspill, der De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia har en viktig rolle, mener Sørbø.
De to landene sitter på store økonomiske ressurser som de kan bruke for å bygge et samarbeid med Sudan.
Sørbø mener at hverken Emiratene eller Saudi-Arabia er tilhengere av en demokratisk utvikling i Sudan. Men likevel er én faktor viktigere.
– Om det er noe som er forhatt, så er det Det muslimske brorskapet. De føles som en trussel i Saudi-Arabia og Emiratene og er forhatt av Egypt, sier Sørbø.
Medlemmer av Det muslimske brorskapet hadde tette bånd til Sudans tidligere president, og gruppens tilstedeværelse er oppsiktsvekkende nok blitt en slags garanti for at nabolandene ikke ødelegger demokratiseringsprosessen i Sudan, mener Sørbø.
– Nabolaget, med de tre nevnte landene, er en slags støtte for å holde Bashir borte fra makten.