Verden

- Det er på tide at det britiske folk skal få si sin mening

Cameron vil reforhandle landets medlemsforhold før folket skal bestemme om de vil ut av EU. - Forlater vi EU er det på en enveisbillett, advarte Cameron.

Mange briter er lei EU, og mener Storbritannia klarer seg bedre på egenhånd. Nå lover statsminister David Cameron dem en folkeavstemning. Her er han på vei inn til pressekonferansen for å holde talen som svært mange har ventet på. Foto: NEIL HALL, REUTERS

  • Helle Skjervold

Et halvt år har gått siden britenes statsminister David Cameron først annonserte at det var på høy tid med en oppklarende tale om Storbritannias forhold til EU.

I talen leverte Cameron et flammende forsvar for EU som økonomisk samarbeidsplattform. Samtidig trakk han frem EUs tillitsproblem til sine innbyggere, manglende konkurransedyktighet og tvangstrøye om politisk samarbeid og enighet.

— EU må endre seg for å kunne sikre velstand og for å beholde støtten fra sine innbyggere, sa Cameron.

Les også

USA ber britene bli i EU

— Storbritannia en Europa-makt

Cameron brukte pressekonferansen til å beskrive Storbritannias egenart og identitet som en øy, utenfor Europas fastland.

— Dette gjør oss ikke u-europeiske. Vår historie er ikke bare en øyhistorie, det er en kontinental historie. Vi har alltid vært en Europa-makt, og det vil vi alltid forbli. Vi har hjulpet å skrive europeisk historie, og Europa har bidratt til vår.

Han understreket at han ikke ønsker at Storbritannia skal "trekke opp broen" til omverdenen, og at han på ingen måte ønsker isolasjon. Men han er klar på at EU må endre seg, ikke bare for britenes del, men for sin egen del.

— Det er en kløft mellom EU og dens innbyggere som har økt de siste årene, og som er et demokratisk problem vi spesielt merker her i Storbritannia. Jeg vil ikke at det skal skje, jeg vil at EU skal være en suksess, og jeg vil ha en relasjon med EU som gjør at vi forblir en del av unionen, sa Cameron.

Les også

Cameron vil foreslå folkeavstemningi 2015

Han advarte om at dersom EU ikke får bukt med disse problemene vil Storbritannia "drift towards the exit", altså drives ut av unionen.

— Det er en økt frustrasjon og følelse av at EU er noe som gjøres på folks vegne, ikke av folk. Beslutninger tas langt unna. Vi begynner så se dette, i demonstrasjoner i Athen og Roma, i ulike lands parlamenter, og vi ser det velig dramatisk her hjemme. Europas ledere har et ansvar for å se denne frustrasjonen, og for å gjøre noe med den, sa Cameron.

- EU må endres grunnleggende

— Den største trusselen mot EU kommer ikke fra dem som ønsker endring, men fra dem som ikke vil det. Mer av det samme vil ikke føre EU nærmere sine innbyggere, det vil bare produsere mer av den samme frustrasjonen. Derfor trenger vi grunnleggende og vidtrekkende endring.

Deretter la Cameron frem det han mener er de viktigste endringene EU må gjennom:

  • Unionens konkurransedyktighet må sikres, blant annet gjennom en mindre byråkratisk administrasjon.
  • EU må bli mer fleksibelt, for å kunne ta høyde for de mange ulike nasjonenes økonomiske og politiske særegenheter.
    Statsministeren trakk blant annet frem at det allerede i dag eksisterer løsninger for land som Norge, som har et særegent forhold til EU. Han sa likevel at Norge, med sin store oljerikdom, er i en veldig annen situasjon enn Storbritannia, og sa han ikke ønsket et slikt forhold der britene ikke kan være med i EUs beslutningsprosesser.

Cameron adresserte umiddelbart kritikken han garantert forventer å bli møtt med. Han sa en modell der enkeltstater kan velge og vrake i hvilke deler av EU-medlemskapet de ønsker del av ikke gjør unionen svakere, men derimot mer fleksibelt sammensveiset.

— Vi har en visjon, og det er å skape et fleksibelt og konkurransedyktig EU. La oss ikke tro at et godt økonomisk frimarked forutsetter full politisk enighet, sa Cameron.

Britene er lei av EU

Mange briter er lei Brussels byråkrati og Eurosonens alvorlige gjeldsproblemer, og mener de ville klart seg bedre utenfor eller i løsere tilknytning til EU.

Cameron brukte også talen til å uttrykke forståelse for britenes voksende frustrasjon med at viktige beslutninger tas utenfor egne landegrenser.

- Dette er langt utenfor Storbritannias komfortsone. De ser politiske vedtak fattes, uten at de ble spurt, sa Cameron, i et forsøk på å speile innbyggernes irritasjon.

Også på 90-tallet måtte en konservativ statsminister hanskes med sterk EU-skepsis på hjemmebane. Daværende statsminister John Major sørget i 1991 for at Storbritannia ikke måtte binde seg til alle punktene i Maastricht-avtalen, for eksempel å bevare sin egen valuta og stå utenfor Eurosonen.

- Derfor mener jeg vi trenger en folkeavstemning, sa Cameron, før han klargjorde hva britene skal stemme over.

  • Først skal Storbritannia forsøke å reforhandle sin medlemsavtale med EU.
  • Så skal folket få avgjøre om de vil forbli i unionen.
  • Det er på tide at det britiske folk skal få si sin mening. Det er på tide å avklare forholdet mellom Storbritannia og EU, sa Cameron, og lovet en avstemning i første halvdel av neste parlamentsperiode (som starter i 2015).

Camerons konservative parti er splittet i EU-spørsmålet, mens regjeringspartner Libdems er svorne EU-tilhengere. Samtidig har det EU-fiendtlige partiet UKIP (United Kingdom Independence Party) vokst seg store, og presset på Cameron øker.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Theresa May blir britenes statsminister onsdag

  2. VERDEN

    Theresa May foreslår nyvalg i Storbritannia 8. juni. Kan sikre seg stort flertall i parlamentet.

  3. VERDEN

    Full krangel mellom Juncker og Farage

  4. VERDEN

    Velgerne flykter fra denne mannen. Nå advares det om at Storbritannia blir «ettpartistat».

  5. DEBATT

    Theresa May kan takke seg selv for den konstitusjonelle stormen som kan bli resultatet av brexit.

  6. NYHETSANALYSE

    Fredag skulle de forlate EU, ta kontrollen tilbake og feire friheten. Hvorfor gikk det så galt?