Midtøsten «på knivseggen». Slik kan USA og Iran havne i væpnet konflikt.

ISTANBUL (Aftenposten): USAs press mot Iran har allerede fått konsekvenser. En større konflikt kan bryte ut nærmest ved et uhell, mener eksperter.

Soldater fra en sjiamuslimsk milits øver i Irak i 2017. Militsene kjempet mot IS, men hevdes nå å kunne utgjøre en trussel mot amerikanere i Irak.

«Dersom Iran vil slåss, så vil det bety den offisielle slutten på Iran. Ikke kom med trusler mot USA igjen».

Donald Trumps truende twittermelding kom bare timer etter at en rakett søndag kveld traff en tom lagerbygning i «Den grønne sonen» i Bagdad. Nedslaget var bare 500 meter fra USAs ambassade i Irak.

Skylden ble raskt lagt på Iran. «USA vil holde Iran ansvarlige dersom en Iran-støttet milits gjennomfører et angrep», sa en talsmann for USAs utenriksdepartement til Reuters.

Irans utenriksminister Javad Zarif ga Trump svar på tiltale på Twitter.

– Økonomisk terrorisme og morderiske ukvemsord vil ikke gjøre ende på Iran, mente han.

Rakettangrepet kunne ført til en mye større konflikt

En rekke av de væpnede sjiamuslimske gruppene i Irak som kalles «folkets mobiliseringsstyrker» eller Hashd, har tilknytning til sjiadominerte Iran. Et angrep fra en slik gruppe kan utløse en mye mer alvorlig konflikt mellom USA og Iran, advarer forskeren Ali Alfoneh ved Arab Gulf States Institute i Washington, D.C.

– I dette seneste tilfellet rettet en sjiamuslimsk milits et bombekasterangrep mot en evakuert amerikansk bygning i den grønne sonen. Hva hvis den ved en feil hadde truffet bygningen ved siden av, eller hvis det var amerikansk rengjøringspersonale i den evakuerte bygningen? USA ville ikke hatt annet valg enn å holde Teheran ansvarlig og gjengjelde angrepet. Da ville det vært risiko for ytterligere eskalering, sier Alfoneh.

USA vil øke den militære tilstedeværelsen i Den persiske gulf. Hangarskipet USS Abraham Lincoln er blitt sendt mot regionen.

Flere marinefartøyer betyr større fare for sammenstøt

USA har evakuert alt ikke-essensielt personell fra den amerikanske ambassaden i Bagdad. De sier de har mottatt etterretningsopplysninger om økt iransk aktivitet som kan sette amerikanske liv i fare.

Faren for en eskalering øker i farvannet utenfor Iran, blant annet i Hormuzstredet, der en femtedel av verdens oljeeksport blir fraktet på oljetankere.

USA har beordret større militære styrker til området, blant annet et hangarskip.

– Den klassiske formen for militær oppskalering, ville være et sammenstøt mellom amerikanske marinefartøyer og den iranske revolusjonsgardens marine, sier Alfoneh.

Les også

Rakettrør skapte ny frykt for iranske angrep

– Regionen er på en knivsegg

Det økte konfliktnivået kommer et år etter at Donald Trump trakk USA ut av den ifølge ham «katastrofalt dårlige» atomavtalen med Iran. USA tyr i stedet til «maksimalt press» mot Iran og har innført enda strengere sanksjoner.

I forrige uke varslet Iran at dersom de ikke får beskyttelse mot sanksjonene, så vil de ikke lenger føle seg bundet av atomavtalen og igjen anrike uran som kan brukes både til atomkraft og atomvåpen.

– Regionen er på en knivegg og en eskalering kan i seg selv skape ny risiko, sier Elizabeth Dickinson fra The International Crisis Group til The Wall Street Journal.

Les også

Norsk rapport anklager Iran for sabotasje mot tankskip

Hver dag på vei til skolen passerer Karrar (6) og Adam (4) bildene av sin far og onkel, begge døde Hizbollah-«helter». Minst 1246 hizbollah-soldater er blitt drept i Syria, i kamp for Iran-støttede Bashar al-Assad.

Det økonomiske presset svekker Irans allierte

Foreløpig har det amerikanske presset først og fremst hatt økonomiske konsekvenser. Irans allierte, deriblant Hizbollah i Libanon, har adgang til færre midler.

– Libanesisk Hizbollah har vanskelig for å utbetale lønninger og begrenser sine utgifter til et minimum, sier Alfoneh, som i årevis har fulgt med på hvor mange Hizbollah-medlemmer som er blitt drept i Syria, på Iran-støttede Bashar al-Assads side.

Den samme pengemangelen gjør seg også gjeldende i Irak, sier han.

– I Irak har de sjiamuslimske militsene begynt å forlange beskyttelsespenger av irakerne for å finansiere virksomheten. De blir stadig mer økonomisk avhengig av den irakiske staten, noe som på lang sikt svekker Irans kontroll over dem.

– Iran kan slå til på flere ulike måter

Men et mer svekket Iran kan likevel kunne komme til å svare USA militært. De har et batteri med muligheter, forklarer orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets høgskole:

  • Angrep mot oljetrafikk i regionen, som oljeterminaler, rørledninger og oljetankere.
  • Militser kan gjennomføre direkte angrep på amerikanske mål i regionen.
  • Større cyberangrep mot sivil infrastruktur eller større amerikanske selskaper.
  • Terrorangrep gjennom Irans nettverk av militser og agenter.

Men Slensvik understreker at selv om krigstrusselen er reell, er den fortsatt ikke overveiende sannsynlig.

Det kan komme til et sammenstøt mellom amerikanske og iranske marinestyrker i Den persiske gulfen.

– Et amerikansk bakkeangrep på Iran er usannsynlig

Slensvik tror et amerikanske bakkeangrep mot Iran er usannsynlig. Det mener også forsker Kjetil Selvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

– En fullskala invasjon av Iran à la Irak i 2003, virker usannsynlig. Trump har ingen interesse av eller ambisjon om å bygge demokrati som George W. Bush holdt frem som et sentralt motiv. Målet med et eventuelt militært angrep på Iran vil være å svekke Irans militære kapasiteter. Det kan oppnås gjennom flyangrep, sier Selvik.

Han sier de største konsekvensene er trolig for Irak, som havner i skvis mellom Iran og USA.

– Irak er avhengig av begge for å opprettholde sikkerheten og holde liv i økonomien.