Theresa Mays avgang: Boris Johnson omtales som en lat løgner, men er likevel favoritt til å overta
Boris Johnson har lagt huset sitt ut til salg. Flytter han inn i Downing Street når Theresa May flytter ut?
En gråtkvalt Theresa May sto foran den svarte døren i Downing Street da hun til slutt sa ordene hun så nødig ville si. 7. juni går hun av som leder for Det konservative partiet.
– Det er og vil alltid forbli en stor sorg for meg at jeg ikke var i stand til å levere brexit, sa May.
Med det er kampen i gang om hvem som skal overta et splittet parti, en kaotisk EU-utmeldelse og en regjering i krise.
Theresa May går av som leder av det konservative partiet 7. juni
Ett navn blir alltid nevnt først, selv om det er sterke meninger både for og imot hans kandidatur.
Karismatisk og omtrentlig
Boris Johnsons (54) far, Stanley, trodde at sønnen ville bli en god europeer da han sendte sønnen til den europeiske skolen i Brussel mens han selv jobbet i EU-kommisjonen. I stedet er navnet hans uløselig knyttet britenes nei til EU.
Allerede på 1990-tallet da han jobbet som Brussel-korrespondent for Daily Telegraph, sendte Johnson hjem historier om hvor ille EU var for britene: alt fra hvordan de ville forby britenes favorittpotetgull til å standardisere kondomstørrelsen. Slik satte han tonen for mye av ordskiftet om EU i Storbritannia, ifølge tidligere utenriksredaktør i The Times, Martin Fletcher.
Før det, i 1988, hadde Johnson fått sparken fra The Times for å ha fabrikkert et sitat. Også siden er han blitt anklaget for å være omtrentlig med sannheten, for å være lat og for kun å være opptatt å mele sin egen kake. Blant annet risikerer han å bli saksøkt for å ha hevdet at brexit ville gi det britiske helsevesenet 350 millioner pund mer hver uke, noe som har vist seg å være feil.
Boris Johnson, som også ha vært ordfører i London, er i ferd med å bli skilt fra sin kone gjennom 25 år og har nå lagt ut hjemmet for salg. Nå kan det tenkes at han kan flytte rett inn i statsministerboligen 10 Downing Street.
– Vil gjøre vondt verre
Johnson regnes som den mest fargerike og karismatiske av kandidatene til å etterfølge Theresa May. Han har stor støtte fra de mest hardkokte brexit-forkjemperne. Han vil ifølge The Times argumentere for at han er den eneste som kan hamle opp med Nigel Farage, den like fargerike lederen for det nystartede Brexitpartiet. Men mer moderate krefter, som ikke ønsker noe brutalt farvel med EU, frykter konsekvensene av en statsminister Johnson. Han har to års erfaring som utenriksminister, men er mer kjent for spissformulerte og udiplomatiske uttalelser. Tidsskriftet The Economist mener det vil være farlig for Storbritannia om han bli statsminister.
– Jeg mener han ikke er egnet til å være partileder eller statsminister. Han er for kontroversiell, splittende, har en lemfeldig omgang med sannheten og er uforutsigbar. Han tenker mer på seg selv enn partiet. Det vil gjøre vondt verre, sier Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.
Han tror likevel at Johnson kan bli valgt om han lykkes i å bli et av to navn som vil bli sendt ut til uravstemning blant de konservative partimedlemmene over hele landet.
May var den moderate. Nå kan kaoset bli enda verre. | Øystein K. Langberg
Sterk høyrevri
Dominic Raab (45), en annen av kandidatene, er ikke omgitt av samme aura som Boris Johnson, men er like tydelig motstander av EU-medlemskap. Raab har heller ikke gått på eliteskolen Eton eller vokst opp med barnepike, som Johnson. Faren til Raab kom som flyktning fra Tsjekkoslovakia som seksåring i 1938.
Raab er en av mange som har hatt en kort karriere som brexit-minister under Theresa May. Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad beskriver ham som lenger ut til høyre på den politiske skalaen enn Boris Johnson.
– Johnson er ganske sosialliberal, som David Cameron var, men Raab er veldig ytre høyre og vil ikke nøle med å ta Storbritannia ut av EU uten en avtale, sier Mustad.
Lojale ministre
Et tredje navn som går igjen, var også frontfigur for brexit-kampanjen. Men miljøvernminister Michael Gove (51), som i sin tid var parhest med Boris Johnson, men så røk uklar med ham, har vært lojalt medlem av Theresa Mays regjering. Også utenriksminister Jeremy Hunt (52), som stemte for å bli i EU i 2016, regnes som en kandidat til ledervervet. Han har vært en nær alliert av May og ses på som en kompromisskandidat. Ifølge The Guardian ser kritikerne på ham som «Theresa i bukser» og en som sliter med å fortelle hvordan han skal løse brexit-floken.
Sistemann ut
Andrea Leadsom (56) har ikke lansert seg som kandidat til å overta etter May, selv om hun stilte som partilederkandidat forrige gang, da David Cameron gikk av etter brexit-avstemningen i 2016. Den gangen trakk hun seg etter en uheldig kommentar om at hun ville være bedre egnet som partileder fordi hun var mor. Leadsom ble den 36. statsråden som gikk av fra Mays regjering denne uken. Også Leadsom var for utmeldelse av EU.
En annen kvinne som nevnes er Amber Rudd (55), pensjonsminister i Mays regjering. Hun ses på som en mer moderat konservativ, et talerør for det som kalles «one nation tory».
Både justisminister Savid Javid (49), den nye forsvarsministeren Polly Mordaunt (46) nevnes også som mulige lederemner. Selv har Jan Erik Mustad en favoritt helt fra sidelinjen, lederen for de konservative i Skottland, Ruth Davidson (40), som han beskriver som et «fyrverkeri og et friskt pust».
Mustad: Øker faren for «no deal»
Britene skulle egentlig forlatt EU 29. mars. Det er nå utsatt til 31. oktober. Det store spørsmålet nå er om en ny partileder vil klare å få dratt i land en ny og bedre utmeldingsavtale med EU og som kan få flertall i det britiske Underhuset.
– Hva betyr statsministerskiftet for brexit-prosessen?
– Det avhenger av hvem som overtar, sier Mustad.
Men han mener at risikoen for at britene forlater EU uten noen avtale med unionen øker. Mustad peker på at utmeldingsplanen til Theresa May nå er gravlagt, og ta det ikke finnes noen alternativ i dag.
– Selv om Boris Johnson har sagt at han vil få til en bedre avtale, tviler jeg sterkt på at han får til det, sier Mustad.
