Hetebølgene i Europa ble verre, men dødstallene sank. Den utviklingen kan snu

Etter at 70.000 mennesker døde i hetebølger i 2003, sank dødsstallene i Europa drastisk. Men tiltakene som reddet liv, kan miste virkningen sin.

En mann kjøler seg ned ved en vannpost i Madrid tidligere i sommer, der temperaturen flere ganger har passert 40 grader.

Tirsdag: Topptemperatur på 43,9 grader i Spania. 43,3 i Portugal.

En hetebølge rammer Europa for andre gang på én måned. For Spania vil det bli den lengste siden meteorologene begynte å føre statistikk i 1975.

Mange steder følges varme og tørke av skogbranner og krise i landbruket. Tirsdag kjempet flere tusen brannmenn mot mer enn 250 branner i Portugal, ifølge NTB.

For søndag og mandag denne uken har britiske Met office erklært fare for ekstrem hete i den sørlige halvdelen av England. For første gang i sin historie kan britene oppleve 40 grader. Det skaper potensial for alvorlig sykdom og død, ifølge varslet.

Fra 1998 til 2017 omkom mer enn 166.000 mennesker i forbindelse med hetebølger: 70.000 av disse døde under hetebølgene som rammet Europa i 2003, ifølge Verdens helseorganisasjon. Særlig eldre og syke døde for tidlig.

Klimaendringene vil føre til stadig mer ekstremvær og skogbranner i Europa. Her brenner det i skogsområder ved San Martin de Unx i Nord-Spania i juni.

Hetebølgen sommeren 2003 gikk tidligere varmerekorder en høy gang, sier klimaforsker Erik Kolstad ved Norce og Bjerknessenteret.

– Det var da det begynte å bli satt oppmerksomhet på hetebølger, sier han.

Temperaturen økte, dødstallene sank

Det var snakk om at den europeiske varmerekorden fra 2003 skulle stå lenge, men den er siden slått flere ganger, senest i fjor.

Men selv om varmen er blitt verre, er ikke dødstallene i Sør-Europa kommet i nærheten av 2003-nivået.

– Det var den første virkelig, virkelig varme sommeren. Det kom overraskende på, en hadde ikke beredskap for det. I ettertid har mange steder blitt flinkere til å takle den type situasjoner, sier Kolstad.

I august 2003 måtte arbeidere på kirkegårdene i Paris jobbe ekstra for å få gravlagt alle menneskene som døde under hetebølgen som rammet Frankrikes hovedstad.

Det handler hovedsakelig om bedre kunnskap, tidlig varsling og å passe ekstra på eldre og andre utsatte grupper. Siden 2003 ble det lavere dødelighet i noen områder der de iverksatte tiltak, forteller forskningsdirektør Kristin Aunan ved Cicero. Hun leder et EU-prosjekt som ser på sammenhengen mellom dødelighet og hetebølger.

Aftenposten har ikke funnet oversiktstall for hvor mange premature dødsfall som kunne knyttes til hetebølger i Europa i fjor. Men Hellas registrerte i fjor 2.300 slike dødsfall. I Frankrike gjaldt det 1.500 personer, Italia hadde 900, ifølge Politico.

Les også

FN-rapport: Hetebølger kan være den nye dødstrusselen

Kan se enorme dødstall igjen

I et intervju med Vårt Land sa klimaanalytiker Cathrine Hårsaker i Røde Kors at beredskap kan redusere dødsfall, men at klimaendringene gjør dette vanskeligere på sikt. Aunan er også bekymret for at globalt økende temperaturer begrenser effekten av tiltakene en kan sette inn på befolkningsbasis.

– Kan man komme opp på et dødstall rundt 70.000 igjen?

– Ja, det kan man absolutt se for seg. Det handler om hvor fort samfunnet tilpasser seg, svarer Aunan.

For en kan gjøre mye på kort sikt, fra noe så enkelt som å drikke vann til å etablere kjølesentre som eldre kan besøke. På lang sikt spiller byutvikling en stor rolle. Grønnere og våtere byer har lavere temperatur.

Men det viktigste tiltaket, som Aunan, Kolstad og nær enhver klimaforsker påpeker, er å redusere klimagassutslippene.

Flere dør på grunn av klimaendringer

Forskere har funnet at omtrent én tredel av de globale dødsfallene fra hetebølger kan tilskrives menneskeskapte klimaendringer.

– Vi venter at dette vil øke framover, sier Aunan.

Det er veldig vanskelig å fastslå hvor mange som hvert år dør i hetebølger globalt. WHO oppgir at under 200.000 døde på 20 år. Andre kilder kommer til et tall mellom 300 og 500 tusen årlig, ifølge Aunan.

Med 1,5 grads oppvarming vil 14 prosent av jordas befolkning oppleve alvorlige hetebølger minst hvert femte år. Ved 2 graders oppvarming vil det gjelde 1,7 milliarder flere mennesker, ifølge et utkast til en rapport FNs klimapanel skal slippe neste år. I Europa vil 200 millioner flere være utsatt ved 2 graders økning.

En rekke skogbranner herjer i Sør-Europa. Her var en brannmann på jobb i Spania i juni.

Mange steder grenser til ubeboelig

For tiden herjes også deler av Kina og USA av hetebølger. Afrika opplever sin verste tørke på 40 år. Nord-Italia rammes for tiden av den verste tørken på 70 år, noe som blant annet går utover forsyningen av olivenolje. Tørken i Europa kan, samlet sett, medføre et betydelig innhogg i den globale tilgangen til olivenolje, sier en analytiker the Guardian snakker med.

– Mange steder i Europa er allerede på grensen til å være ubeboelige i perioder, sier Kolstad.

I deler av Sør-Spania er det veldig lite å gå på før det ikke kan drives jordbruk.

– Dersom en ikke kan drive det, er det vanskelig å kunne bo der. Mange steder i Europa er utsatt nå, og tåler ikke så mye høyere temperaturer, sier Kolstad.

Men det er nettopp høyere temperaturer de har i vente.