The Guardian: Emmanuel Macron var en nøkkelperson i Ubers satsing

I en dokumentlekkasje kommer det frem at transportselskapet Uber brøt lover, inngikk hemmelige avtaler og lurte politiet i en rekke land.

Den franske presidenten Emmanuel Macron skal ha inngått en hemmelig avtale for Uber da han var finansminister.

Både den franske presidenten Emmanuel Macron og den tidligere EU-kommissæren Neelie Kroes er blant de navngitte i The Guardians Uber-lekkasjer. De skal ha hjulpet selskapet med hemmelig lobbyisme.

Uber har også hindret politiet i å få tilgang til selskapets IT-systemer.

Dokumentene som den britiske avisen har fått tilgang til, dekker 40 land fra årene 2013–2017. Det var samme periode Uber gikk fra å være en startup til å bli en global aktør.

Selskapet har etablert et system der man gjennom en mobilapp avtaler kjøreoppdrag og pris med sjåfører som er knyttet til Uber. Ubers virksomhet er omstridt og konfliktfylt i flere land, fordi den opererer ved siden av lisensbaserte drosjenæringer og uten at sjåførene har ansettelse.

Lekkasjen har The Guardian delt med over 40 andre mediaorganisasjoner. Dokumentene består av e-poster og meldinger på Whatsapp og Facebook.

Lekkasjen viser hvordan Uber jobbet for å etablere seg i flere land.

Uber har revolusjonert persontransport i en rekke land, men er kontroversielt.

Macron ble en nøkkelperson for Uber

Et land Uber hadde store ambisjoner var Frankrike. En viktig alliert skulle vise seg å være daværende finansminister, Emmanuel Macron. I dag er han president.

Han gikk langt for å støtte Uber og endre lovene i Frankrike, skriver den britiske avisen.

Blant annet fortalte Macron Uber at han hadde inngått en hemmelig avtale med opposisjonen.

Dette førte til at toppledelsen i Uber så på Macron som en viktig støttespiller, og en som de vendte seg til når de trengte hjelp bak kulissene.

1. oktober 2014 hadde Emmanuel Macron og Uber sitt første møte. I et internnotat beskriver Uber atmosfæren som «bemerkelsesverdig varm, vennlig og konstruktiv». Macron ønsket å til rette for at Uber kunne operere i Frankrike, sånn at Uber kunne jobbe « i og ‘for’ Frankrike», skriver de videre.

Dette møtet er det første av nesten 50 telefonsamtaler, e-poster og personlige møter mellom partene.

Dokumentene viser også at Uber tok kontakt med Macron flere ganger i forbindelse med aksjoner mot kontorene deres. Det er uvisst i hvor stor grad Macron trakk i trådene under raidene. men meldinger viser at han ba det franske konkurranse- og forbrukerdirektoratet om å ikke være for konservativ i møte med Uber.

Et sentralt stridsspørsmål i Uber-sammenheng har vært om sjåførene skal defineres som arbeidere eller som selvstendig næringsdrivende. Her demonstrerer støttespillere for førstnevnte foran Kongressen i Washinton D.C i USA i 2019.

Macron har ikke svart på The Guardians detaljerte spørsmål i etterkant av avsløringen. Men i en uttalelse skriver han det var naturlig for en finansminister å snakke med mange bedrifter fordi det var et brått skifte i tjenestesektoren.

Det kommer også frem at en tidligere bankansatt inngikk en fordelaktig avtale for Uber med en svært splittet sosialistregjering. Ifølge The Guardian virker det som Uber inngikk en byttehandel. De stengte ned de mest kontroversielle tjenestene i bytte mot betydelig regellette for andre tjenester.

Brukte «kill switch» for hindre politiarbeid

I lekkasjene kommer det også frem at toppledelsen beordret ansatte til å bruke en såkalt «kill switch», eller en blokkeringsknapp, for å hindre at politiet fikk tilgang til IT-systemene deres.

Lekkasjen viser at «knappen» ble brukt minst 12 ganger i Frankrike, Belgia, India, Ungarn og Romania. Den skal også ha blitt brukt i Danmark.

«Låsen er aktivert på maskinene som er beslaglagt», står det i en av meldingene som omtaler «knappen».

Det er tidligere kjent at «knappen» ble brukt både i Canada og Hongkong, men tidligere administrerende direktør hevdet da at den aldri ble brukt for å hindre politiet.

«Knappen» ble utviklet da politiet og andre myndigheter gjennomførte flere aksjoner. Politiet var på jakt etter beviser som kunne brukes til å beslaglegge kjøretøyer, straffeforfølge sjåfører eller stenge ned deler av virksomheten som var uten lisens.

Det er ikke første gang Neelie Kroes er nevnt i forbindelse med dokumentlekkasjer. Det ble hun også under Bahamas Leaks.

Hemmelig lobbyisme fra EUs digitalsjef

Neelie Kroes, tidligere digital kommissær i EU, skal ha hjulpet Uber med å overbevise statsministeren i Nederland og en rekke andre politikere i landet til å gå i samtaler med Uber, kommer det frem i lekkasjen.

Etter en aksjon mot Ubers kontorer i Nederland skal i tillegg Kroes ha bedt nederlandske ministere om å få politiet til å holde seg unna.

Relasjonen mellom selskapet og Kroes ble ansett av Uber for å være såpass sensitiv at den skulle holdes hemmelig.

Åpenhetseksperter antyder at Kroes kan ha brutt med EUs etiske regelverk. Det sier at kommissærer skal «oppføre seg med integritet og diskresjon», ifølge The Guardian.

Kroes på sin side sier at hun ikke har gjort noe galt. Hensikten med hennes rolle var å snakke med politikere om gryende teknologiselskaper, hevder hun ifølge avisen.

Dette er ikke første gang EU kommissæren Neelie Kroes er nevnt i dokumentlekkasjer. I 2016 ble hun omtalt i Bahamas Leaks. Der kom det frem at hun hadde styreverv i et anonymt selskap i skatteparadis samtidig som var EU-kommissær.

Travis Kalanick (bildet) var toppsjef i Uber frem til 2017. Han ble byttet ut med Dara Khosrowshahi.

Mener feilene hører til i fortiden

Uber skriver i en pressemelding at de ikke vil komme med unnskyldninger for tidligere oppførsel. De ønsker heller å vurderes for det de har gjort de siste fem årene.

Frem til 2017 var Travis Kalanick toppsjef i Uber. Han ble byttet ut med Dara Khosrowshahi på bakgrunn av en rekke skandaler i selskapet. Historien om Kalanick har også blitt en TV-serie.

Selskapet skriver at de etter Kalanicks tid har tatt flere grep for å endre seg. Blant annet omskrev Khosrowshahi selskapets verdier, fornyet lederteamet og gjorde sikkerhet til en topprioritering i selskapet.

– Når vi sier at Uber er et annet selskap i dag, mener vi det bokstavelig. 90 prosent av dagens Uber-ansatte ble ansatt etter at Dara ble administrerende direktør, skriver de.