Verden

Verdens land mintes massakren på Tiananmen. Men fra Norge var det stille.

Hongkongkomiteen i Norge er skuffet og mener Norge driver med selvsensur.

I 1989 samlet titusener av kinesiske studenter og aktivister seg på Den himmelske fredsplass. De kjempet for demokrati og ytringsfrihet, men ble slått ned av kinesisk militære.
  • Anne Sofie Lid Bergvall
    Anne Sofie Lid Bergvall
    Journalist

Lørdag var det 33 år siden kinesiske soldater rullet tanksene sine inn på Tiananmen-plassen i Beijing. Titusenvis av studenter var samlet for å kjempe for demokratiske reformer 4. juni 1989.

Lørdag mintes flere utenlandske konsulater i Hongkong dagen på sosiale medier.

Men fra norsk side var det stille.

Flere arrestert i Hongkong

Hvert år markeres dagen i Victoria Park i Hongkong. Da tennes det tusenvis av lys. Det har vært det eneste stedet i Kina det har vært lov å markere dagen.

Men de siste årene har myndighetene i Beijing strammet sitt grep om den tidligere semiautnome øystaten. Politiet har stengt Victoria-parken og nektet Hongkongs beboere å samles.

Til tross for advarslene møtte flere aktivister opp i parken lørdag ettermiddag. Ifølge nyhetsbyrået AP har politiet brukt store ressurser på å hindre all offentlig markering av dagen, og flere er blitt arrestert.

Advarte konsulatene

I tillegg skal Kinas utenrikstjeneste, ifølge Hong Kong Free Press, ha advart utenlandske konsulater mot å markere dagen. Avisen skriver at myndighetene skal ha fortalt konsulatene at tidligere markeringer av dagen har vært ulovlige, og at dagen ikke er noe å minnes.

Flere konsulater trosset advarslene ved å publisere minneord på sosiale medier.

Et innlegg fra EUs konsulat i Hongkong og Macau er blitt delt av flere land, blant annet Frankrike, Polen, Finland, Sverige og Tyskland.

I innlegget står det at EU «alltid står i solidaritet med menneskerettighetsforkjempere over hele verden».

Også det amerikanske og canadiske konsulatet har brukt sosiale medier for å rette oppmerksomheten mot den brutale massakren.

Både Storbritannia og Polen har brukt kreative metoder for å kommentere hendelsen.

Den britiske ambassaden i Beijing har omtalt et minnesmerke i Manchester som har påfallende lik historie som massakren på Tiananmen-plassen. En av undertitlene lyder «ethvert samfunn som ønsker å utvikle seg bør være ærlig om historien sin».

Ingen offentlig uttalelse fra Norge

Fra den norske utenrikstjenesten i Kina er det derimot stille.

Det reagerer Jessica Chiu fra Hongkongkomiteen i Norge på.

– Det at Norge ikke vil trykke noen minneord, det synes jeg er skuffende.

Chiu sier Norge ofte slutter seg til sanksjoner og kritikk dersom andre land, og særlig EU, stiller seg bak også.

– Her er det selvsensur som ligger bak. Men det er ikke første gang.

Hun peker på at Norge ikke uttalte seg i forbindelse med Liu Xiaobos sykdom og død i 2017.

– Jeg hadde håpet at norske myndigheter ville vært kritisk når land undertrykker befolkningen sin. De burde være mye mer vokale om dette, sier hun.

Sammen med Amnesty Norge markerte Chiu og Hongkongkomiteen merkedagen ved å legge ned blomster på minnesmerket «Pillar of Shame».

Statuen er en kopi av den som sto i Hongkong som minnesmerke over massakren i Beijing. I 2021 valgte ledelsen på Universitetet i Hongkong å fjerne statuen. Kopien ble avduket 25. mai.

«Skamstøtten» sto tidligere på Universitetet i Hongkong og minnet publikum om massakren i 1989. Den ble fjernet like før jul i 2021.

Aftenposten har bedt Utenriksdepartementet kommentere hvorfor Norge ikke har markert dagen offentlig, slik både Sverige, Finland, Frankrike og andre land har.

«Norge har ikke en egen utenriksstasjon i Hongkong. Norsk side har overfor kinesiske myndigheter gjentatte ganger gitt uttrykk for vår bekymring for ytringsfrihetens kår i Hongkong og oppfordret Kina til å respektere «ett land, to systemer»-prinsippet», skriver pressetalsperson Ane Haavardsdatter Lunde i en e-post.

Norske kinarelasjoner

De siste årene har det kommet kraftig kritikk mot regjeringen og hva den er villig til å gjøre for å komme på godfot med Kina igjen.

Etter at opposisjonspolitikeren Liu Xiaobo mottok fredsprisen i 2010, havnet Norge i den Kinas diplomatiske «fryseboks». Siden da er det blitt lagt ned en omfattende innsats for å komme på godfot med den asiatiske stormakten igjen.

I 2016 signerte Norge en normaliseringsavtale med Kina. Der forplikter den norske regjeringen seg til å unngå alle handlinger som kan undergrave Kinas interesser eller skade det bilaterale samarbeidet.

Regjeringen har også jobbet for en frihandelsavtale med Kina. Og i 2020 kom avsløringer om hvordan norsk idrett var blitt brukt for å forbedre forholdet mellom Norge og Kina.

  1. Les også

    Kina kaller dem skoler. Nye bilder og dokumenter fra leirene avslører en helt annen historie.

Les mer om

  1. Kina
  2. Norge
  3. Hongkong
  4. Demokrati