Nytt rakettsystem til Ukraina: – Har store konsekvenser for krigens gang

USA kan sende nytt rakettsystem til Ukraina. En voldsom styrking av landets slagkraft, sier tidligere forsvarssjef.

Ukraina trenger hjelp, først og fremst våpen.

Øverst på listen står langtrekkende raketter. Rakettsystemene er livsviktige for å stå imot Russland, mener landets utenriksminister.

Nå kan ukrainerne bli bønnhørt av USA. Godkjennelsen vil trolig kunngjøres av Biden-administrasjonen til uken.

Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef og nåværende sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, kaller våpnene «en voldsom styrking av Ukrainas slagkraft».

– Dette er noe av det soldatene på bakken har aller mest bruk for, sier han.

Han tror at dette rakettsystemet, kjent som GMLRS, kan få betydelige konsekvenser for krigens gang.

Den store forskjellen ligger i rekkevidden.

«Meget avansert våpensystem»

Det amerikanske GMLRS-systemet kan nemlig skyte raketter mye lengre enn ukrainerne kan i dag.

I motsetning til et alminnelig artillerisystem, som skyter granater, kan disse utstyres med ammunisjon som når opp mot 70 kilometer, ifølge Diesen. Det gjør det vanskelig for russerne å beskytte seg mot angrep. Særlig kan de skyte mot russisk artilleri som påfører dem store tap, men som til nå har vært utenfor rekkevidde.

Distansen avhenger av hvilken ammunisjon Ukraina får levert av amerikanerne. Det finnes også raketter som kan treffe 300 kilometer unna, men:

– Dette har ikke ukrainerne behov for. Da setter man dem i stand til å treffe mål langt inn i Russland.

Det tror ikke Diesen at USA er interesserte i. Den tidligere forsvarssjefen mener derfor det er mest sannsynlig at systemene kommer med de nevnte rakettene.

– Dette vil uansett være et meget avansert og slagkraftig våpensystem som går langt i å etterkomme det Ukraina har bedt aller mest om.

Får hjelp fra Danmark

Lørdag skriver Reuters at Ukraina også har mottatt selvkjørende artilleri fra USA. De har dessuten fått Harpoon-raketter fra Danmark. De skal brukes mot russiske krigsskip i Svartehavet.

Harpoon-raketten ble utviklet USA under den kalde krigen. Danmark er et av få land som har hatt en versjon som kan avfyres fra kjøretøy på land.

Militæreksperter anslår imidlertid at det kan ta flere måneder før den ukrainske hæren er ferdig opplært i våpnene, skriver NTB.

Det danske forsvarsdepartementet har hverken villet bekrefte eller avkrefte leveransen, skriver nyhetsbyrået videre.

På samme tid kommer det meldinger om at det russiske forsvaret har testet en hypersonisk rakett i Barentshavet. Det opplyser Reuters. En slik Zircon-rakett kan gå i opptil ti ganger lydens hastighet. Det kalles en «ny generasjon usynlige våpen» av Vladimir Putin.

Krever lite opplæring

Russland har de siste ukene rettet tallrike angrep mot Donbas-regionen, der ukrainerne er i undertall med svakere våpenarsenal.

Ifølge Diesen trengs det lite opplæring i det nye MLRS-systemet. I alle fall for dem med kjennskap til artilleriteknikk fra før. Våpnene kan dermed tas raskt i bruk.

– Jeg tror ikke ukrainerne lykkes i å fordrive Russland fullstendig, men med dette er en russisk seier enda lenger unna, sier han.

På spørsmål om hvilke konsekvenser den militære hjelpen vil ha for USA, svarer Diesen at det representerer en opptrapping. Men ikke av prinsipiell art.

– Hadde amerikanerne gitt vestlige jagerfly, så hadde det vært et stort steg. Da hadde vi snakket prinsippforskjell.

I strid med klasevåpenkonvensjon

Det samme våpensystemet som Ukraina trolig får, befinner seg også på norsk jord i dag, kan Diesen opplyse. Men det ble tatt ut av bruk i 2005.

Norges ammunisjon var nemlig i strid med konvensjonen om klaseammunisjon, for øvrig underskrevet av 94 stater i Oslo i 2008.

Grunnen er at denne ammunisjonen kaster ut mange eksplosive prosjektiler. Noen av disse blir liggende på bakken uten å eksplodere umiddelbart, såkalte «blindgjengere». Til stor fare for sivile.

Den tidligere forsvarssjefen sier Norge vurderte å selge våpnene til Finland, som ikke hadde signert konvensjonen. Det skjedde ikke. En stund vurderte de å hugge opp systemet. Det ble heller ikke gjort. I dag er han glad for det, sier han.

– Det er ikke lenge siden amerikanerne var her og demonstrerte nye typer ammunisjon.

Nå vurderer Norge å ta dem i bruk igjen, sier han.

Det er ikke kjent om det er klaseammunisjon Ukraina nå mottar fra USA. Diesen tviler på at ukrainerne vil være svært opptatt av det.

– Ukraina har ikke undertegnet konvensjonen. De er antagelig innstilt på å ta risikoen de utsetter sin egen befolkning for i fremtiden, hvis det kan hjelpe dem å vinne krigen i dag.

Han opplyser for øvrig at våpensystemet tidligere har vært i bruk under Gulfkrigen i 1991 og USAs invasjon av i Irak i 2003.