Seks måneder med russisk invasjon av Ukraina

Natt til 24. februar invaderte Russland nabolandet Ukraina. Her er noe av det viktigste som har skjedd det siste halve året.

Aftenposten besøkte byen Bodyanka 6. april. Til tross for store ødeleggelser gikk livet videre. Olga Lusenko var på vei for å hjelpe en venninne.

Men først noen ord om det som skjedde før invasjonen:

2014

Voldsomme demonstrasjoner finner sted i Ukrainas hovedstad Kyiv. «Euromaidan» fører til avgangen til Ukrainas Russland-vennlige president Viktor Janukovitsj. Russland annekterer Krym-halvøya og støtter prorussiske separatister som delvis tar makten i fylkene Donetsk og Luhansk i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.

Oktober 2021

Amerikansk etterretning briefer president Joe Biden om at Russland planlegger en storskala invasjonskrig i Ukraina. Da var rundt 100.000 russiske soldater og militært utstyr ved grensen til Ukraina. De første oppslagene dukker opp i amerikanske medier i slutten av måneden. Gjennom vinteren kommer det stadig flere varsler om invasjonsplanene, blant annet fra Nato og norske myndigheter. Sverige trapper opp forsvaret på Gotland, og Danmark øker beredskapen. Russlands president Vladimir Putin nekter for invasjonsplanene, men krever sikkerhetsgarantier fra Vesten. Ukrainas regjering spiller ned faren om invasjon.

Satellittbilder tatt 26. november 2021 viste et treningsområde for russiske styrker i Pogonovo, 150 kilometer fra grensen til Ukraina. Media publiserte flere slike bilder gjennom vintermånedene.

21. februar

Putin kunngjør at Russland anerkjenner utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk som uavhengige stater, og gir ordre om å sette inn styrker i de separatistkontrollerte områdene. Flere vestlige land ilegger sanksjoner mot Russland.

24. februar

Norge våknet opp til nyheten om at Russland hadde invadert Ukraina. Putin kunngjorde selv invasjonen på russisk TV og sier målet er å «denazifisere» Ukraina. Russiske styrker rykker inn fra flere kanter, inkludert fra hviterussisk territorium. De angriper mål i hele landet, blant annet hovedstaden Kyiv. Ukrainske grensevakter på «Slangeøya» blir verdenskjente da de ber russiske soldater «dra til helvete». Ukrainske menn får forbud mot å forlate landet. I løpet av de neste dagene rømmer flere hundre tusen ukrainske flyktninger landet.

Røyken stiger opp etter et angrep i Ukrainas hovedstad Kyiv 24. februar.
Innbyggerne gjemte seg blant annet for de russiske bombene på T-baneplattformene.

26. februar

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nekter å la seg evakuere. Han har ikke forlatt landet siden invasjonen. USA, Storbritannia og ytterligere 25 land lover våpenhjelp til Ukraina.

27. februar

Norge har tidligere avvist muligheten for å sende militært utstyr til Ukraina, men nå snur regjeringen. I løpet av seks måneder lover Norge blant annet 4000 M72-panservernraketter, luftvernsystemet Mistral, 22 artilleriskyts av typen M109, langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS og 14 pansrede patruljekjøretøy til Ukraina.

Norge sendte 2000 M72 panservernraketter til Ukraina i mars. Da hadde regjeringen gått bort fra et langvarig forbud mot å ikke sende våpen til land i krig. Siden har Norge sendt flere våpensystemer til Ukraina.

2. mars

En russisk militærkolonne på vei mot Kyiv, ser ut til å stå bom fast, ifølge Pentagon. Kolonnen strekker seg 60 km nord for hovedstaden.

3. mars

Havnebyen Mariupol i Øst-Ukraina er omringet, men fortsatt under ukrainsk kontroll. De neste månedene blir byen beleiret og sønderbombet. Et sykehus med fødeavdeling og et teater og en kunstskole der sivile hadde søkt tilflukt, er blant målene. Soldater fra Azov-bataljonen og sivile gjemmer seg i det gigantiske stålverket Azovstal.

Redningsarbeidere bærer en skadet gravid kvinne ut av det bombede sykehuset med fødeavdeling i Mariupol 9. mars. Kvinnens bekken var knust og hoften hennes var kommet ut av ledd som følge av angrepet. Leger gjennomførte et keisersnitt, men barnet var dødt. Kvinnen døde like etterpå.

9. mars

Russland tar kontroll over Europas største atomkraftverk i Zaporizjzja etter harde kamper. Sammenstøt fortsetter rundt anlegget, og FN og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) frykter ulykker.

11. mars

Ukraina-krigen vil sende prisene på mat og drivstoff i været, ifølge FN. Det neste halve året stiger prisene over hele verden, og mange land må sette inn krisetiltak.

18. mars

Norge har stilt seg bak EUs sanksjoner mot Russland. 18. mars trer de i kraft. Det er de mest omfattende sanksjonene i norsk rett noensinne, ifølge regjeringen.

29. mars

Russlands offensiv går trådt. De klarer ikke å ta Kyiv. Likevel hevder Putin at første fase at den militære operasjonen er over. Styrkene trekkes tilbake fra hovedstaden, og Putin erklærer at hovedmålet nå er å «frigjøre» Donbas.

30. mars

Zelenskyj taler via video til Stortinget. Dette er fjerde gang en utenlandsk person taler i Stortinget noensinne.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj holdt en historisk tale til en fullsatt stortingssal 30. mars. Han ba innstendig Norge om å sende flere våpen.

3. april

Det som blir kjent som massakren i Butsja, sjokkerer verden. Etter at russiske styrker trekker seg ut av Kyiv-forstaden, dukker det opp bilder og videoer som viser lik strødd i gatene. Mange har hendene bundet på ryggen. Man finner også store massegraver. Russiske soldater anklages for å ha henrettet, voldtatt og torturert sivile. Russland hevder det var iscenesatt av ukrainske myndigheter.

Lik lå strødd i gatene og bakgårder i Kyiv-forstaden Butsja 5. april. Sivile hadde søkt tilflukt i kjellere. Overlevende fortalte om grusomme overgrep begått av russiske soldater.

13. april

Det ukrainske militæret senker det russiske krigsskipet Moskva, flaggskipet i Svartehavsflåten.

12. mai

Finland og Sverige ønsker å bli Nato-medlemmer. Men Tyrkia sier nei. I ukene etter gjennomføres flere runder med forhandlinger for å få Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan til å gå med på svensk og finsk medlemskap.

17. mai

De gjenværende ukrainske soldatene i Mariupol overgir seg. I ukevis har byen vært avskåret fra omverdenen og uten tilgang til mat og vann.

I provisoriske helseklinikker i det gigantiske stålverket Azovstal i Mariupol fikk skadede ukrainske soldater behandling. Mange måtte amputere armer og bein mens Russland fortsatte angrepene. Dette bildet ble delt av Azov-bataljonen 10. mai.

1. juni

USA sier de skal sende det mobile rakettartillerisystemet HIMARS til Ukraina.

24. juni

Ukrainske soldater trekker seg tilbake fra Sievjerodonetsk, én av de siste byene under ukrainsk kontroll i Luhansk-fylke. De neste dagene tar Russland kontroll over hele fylket. Kampene raser visere i Donetsk og sør i landet.

28. juni

Sverige og Finland blir enige med Tyrkia om en avtale som kan sikre svensk og finsk Nato-medlemskap.

Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu hilser på Sveriges statsminister Magdalena Andersson i Madrid 28. juni. I midten står Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ved siden av Finlands president Sauli Niinistö. Landene hadde blitt enige om en avtale som kan gi Sverige og Finland Nato-medlemskap.

1. juli

Ukraina får det norskproduserte luftvernsystemet Nasams, opplyser USA. Våpensystemet er produsert av Kongsberg Defence & Aerospace i samarbeid med amerikanske Raytheon.

20. juli

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier at Donbas ikke lenger er hovedmålet, men at Russlands ambisjoner strekker seg lengre enn den østlige regionen. Gjennom sommeren bomber de mer intenst i byer over hele landet.

Volodymyr er hardt skadet etter et russisk angrep. Her sitter 66-åringen i sin ødelagte leilighet i Kramatorsk i Donetsk fylke 7. juli.

22. juli

Russland og Ukraina signerer en avtale som skal sørge for at korn kan eksporteres fra Ukraina. Avtalen er fremforhandlet av Tyrkia.

29. juli

Flere titalls ukrainske krigsfanger dør i en eksplosjon i et russiskkontrollert fengsel i Donetsk. Ukraina hevder Russland sto bak eksplosjonen i et forsøk på å skjule tortur og henrettelser. Russland sier fengselet ble angrepet med ukrainske Himars-missiler.

9. august

Flere kraftige eksplosjoner rammet en russisk flybase på den okkuperte Krym-halvøya. Noen dager senere rammes et militært lager også av eksplosjoner, mens det kommer meldinger om at russisk luftvern har skutt ned ukrainske missiler.

Strand- og feriegjester på Krym-halvøya ble overrasket over en serie eksplosjoner og angrep mot russiske militæranlegg. Russiske turister rømte den okkuperte halvøya i dagene etter det første angrepet.

20. august

Darja Dugina, datteren til den kjente russiske nasjonalisten Aleksandr Dugin, dør da bilen hun sitter i, rammes av en eksplosjon. Det er uklart hvem som sto bak angrepet, og om bombens egentlige mål var Dugina eller faren.

23. august

Ukraina gjør seg klar til å markere 24. august, dagen landet ble frigjort fra Sovjetunionen. I år markerer datoen også et halvt år siden Russland invaderte. Amerikansk og ukrainsk etterretning advarer at Russland planlegger store angrep denne dagen. USA ber sine borgere forlate landet, og ukrainske myndigheter strammer inn portforbud i landet.

Anleggsarbeidere river ødelagte boligblokker i Mariupol 23. august. Det er et halvt år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina.