Seks måneder med russisk invasjon av Ukraina

Natt til 24. februar invaderte Russland nabolandet Ukraina. Her er noe av det viktigste som har skjedd det siste halve året.

Men først noen ord om det som skjedde før invasjonen:

2014

Voldsomme demonstrasjoner finner sted i Ukrainas hovedstad Kyiv. «Euromaidan» fører til avgangen til Ukrainas Russland-vennlige president Viktor Janukovitsj. Russland annekterer Krym-halvøya og støtter prorussiske separatister som delvis tar makten i fylkene Donetsk og Luhansk i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.

Oktober 2021

Amerikansk etterretning briefer president Joe Biden om at Russland planlegger en storskala invasjonskrig i Ukraina. Da var rundt 100.000 russiske soldater og militært utstyr ved grensen til Ukraina. De første oppslagene dukker opp i amerikanske medier i slutten av måneden. Gjennom vinteren kommer det stadig flere varsler om invasjonsplanene, blant annet fra Nato og norske myndigheter. Sverige trapper opp forsvaret på Gotland, og Danmark øker beredskapen. Russlands president Vladimir Putin nekter for invasjonsplanene, men krever sikkerhetsgarantier fra Vesten. Ukrainas regjering spiller ned faren om invasjon.

21. februar

Putin kunngjør at Russland anerkjenner utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk som uavhengige stater, og gir ordre om å sette inn styrker i de separatistkontrollerte områdene. Flere vestlige land ilegger sanksjoner mot Russland.

24. februar

Norge våknet opp til nyheten om at Russland hadde invadert Ukraina. Putin kunngjorde selv invasjonen på russisk TV og sier målet er å «denazifisere» Ukraina. Russiske styrker rykker inn fra flere kanter, inkludert fra hviterussisk territorium. De angriper mål i hele landet, blant annet hovedstaden Kyiv. Ukrainske grensevakter på «Slangeøya» blir verdenskjente da de ber russiske soldater «dra til helvete». Ukrainske menn får forbud mot å forlate landet. I løpet av de neste dagene rømmer flere hundre tusen ukrainske flyktninger landet.

26. februar

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nekter å la seg evakuere. Han har ikke forlatt landet siden invasjonen. USA, Storbritannia og ytterligere 25 land lover våpenhjelp til Ukraina.

27. februar

Norge har tidligere avvist muligheten for å sende militært utstyr til Ukraina, men nå snur regjeringen. I løpet av seks måneder lover Norge blant annet 4000 M72-panservernraketter, luftvernsystemet Mistral, 22 artilleriskyts av typen M109, langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS og 14 pansrede patruljekjøretøy til Ukraina.

2. mars

En russisk militærkolonne på vei mot Kyiv, ser ut til å stå bom fast, ifølge Pentagon. Kolonnen strekker seg 60 km nord for hovedstaden.

3. mars

Havnebyen Mariupol i Øst-Ukraina er omringet, men fortsatt under ukrainsk kontroll. De neste månedene blir byen beleiret og sønderbombet. Et sykehus med fødeavdeling og et teater og en kunstskole der sivile hadde søkt tilflukt, er blant målene. Soldater fra Azov-bataljonen og sivile gjemmer seg i det gigantiske stålverket Azovstal.

9. mars

Russland tar kontroll over Europas største atomkraftverk i Zaporizjzja etter harde kamper. Sammenstøt fortsetter rundt anlegget, og FN og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) frykter ulykker.

11. mars

Ukraina-krigen vil sende prisene på mat og drivstoff i været, ifølge FN. Det neste halve året stiger prisene over hele verden, og mange land må sette inn krisetiltak.

18. mars

Norge har stilt seg bak EUs sanksjoner mot Russland. 18. mars trer de i kraft. Det er de mest omfattende sanksjonene i norsk rett noensinne, ifølge regjeringen.

29. mars

Russlands offensiv går trådt. De klarer ikke å ta Kyiv. Likevel hevder Putin at første fase at den militære operasjonen er over. Styrkene trekkes tilbake fra hovedstaden, og Putin erklærer at hovedmålet nå er å «frigjøre» Donbas.

30. mars

Zelenskyj taler via video til Stortinget. Dette er fjerde gang en utenlandsk person taler i Stortinget noensinne.

3. april

Det som blir kjent som massakren i Butsja, sjokkerer verden. Etter at russiske styrker trekker seg ut av Kyiv-forstaden, dukker det opp bilder og videoer som viser lik strødd i gatene. Mange har hendene bundet på ryggen. Man finner også store massegraver. Russiske soldater anklages for å ha henrettet, voldtatt og torturert sivile. Russland hevder det var iscenesatt av ukrainske myndigheter.

13. april

Det ukrainske militæret senker det russiske krigsskipet Moskva, flaggskipet i Svartehavsflåten.

12. mai

Finland og Sverige ønsker å bli Nato-medlemmer. Men Tyrkia sier nei. I ukene etter gjennomføres flere runder med forhandlinger for å få Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan til å gå med på svensk og finsk medlemskap.

17. mai

De gjenværende ukrainske soldatene i Mariupol overgir seg. I ukevis har byen vært avskåret fra omverdenen og uten tilgang til mat og vann.

1. juni

USA sier de skal sende det mobile rakettartillerisystemet HIMARS til Ukraina.

24. juni

Ukrainske soldater trekker seg tilbake fra Sievjerodonetsk, én av de siste byene under ukrainsk kontroll i Luhansk-fylke. De neste dagene tar Russland kontroll over hele fylket. Kampene raser visere i Donetsk og sør i landet.

28. juni

Sverige og Finland blir enige med Tyrkia om en avtale som kan sikre svensk og finsk Nato-medlemskap.

1. juli

Ukraina får det norskproduserte luftvernsystemet Nasams, opplyser USA. Våpensystemet er produsert av Kongsberg Defence & Aerospace i samarbeid med amerikanske Raytheon.

20. juli

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier at Donbas ikke lenger er hovedmålet, men at Russlands ambisjoner strekker seg lengre enn den østlige regionen. Gjennom sommeren bomber de mer intenst i byer over hele landet.

22. juli

Russland og Ukraina signerer en avtale som skal sørge for at korn kan eksporteres fra Ukraina. Avtalen er fremforhandlet av Tyrkia.

29. juli

Flere titalls ukrainske krigsfanger dør i en eksplosjon i et russiskkontrollert fengsel i Donetsk. Ukraina hevder Russland sto bak eksplosjonen i et forsøk på å skjule tortur og henrettelser. Russland sier fengselet ble angrepet med ukrainske Himars-missiler.

9. august

Flere kraftige eksplosjoner rammet en russisk flybase på den okkuperte Krym-halvøya. Noen dager senere rammes et militært lager også av eksplosjoner, mens det kommer meldinger om at russisk luftvern har skutt ned ukrainske missiler.

20. august

Darja Dugina, datteren til den kjente russiske nasjonalisten Aleksandr Dugin, dør da bilen hun sitter i, rammes av en eksplosjon. Det er uklart hvem som sto bak angrepet, og om bombens egentlige mål var Dugina eller faren.

23. august

Ukraina gjør seg klar til å markere 24. august, dagen landet ble frigjort fra Sovjetunionen. I år markerer datoen også et halvt år siden Russland invaderte. Amerikansk og ukrainsk etterretning advarer at Russland planlegger store angrep denne dagen. USA ber sine borgere forlate landet, og ukrainske myndigheter strammer inn portforbud i landet.