Verden

Ansiktet hans bærer preg av seks år i kinesisk fengsel. Nå ber han Norge boikotte Beijing-OL.

Dhondup Wangchen ble torturert etter å ha fortalt om forholdene i Tibet. Anniken Huitfeldt takket nei til å møte den tibetanske filmskaperen.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Da sikkerhetspolitiet kom den marsdagen i 2008, var ikke Dhondup Wangchen så overrasket. 34-åringen visste at han kom til å bli straffet. Det var derfor kona og de fire barna allerede var trygt plassert i utlandet.

Men forberedelsene gjorde ikke de neste ukene og månedene noe mindre brutale for filmskaperen.

Wangchen husker hvordan han fikk en hette over hodet og at han ble fraktet til et hemmelig fengsel.

– De banket meg opp. De lenket meg fast til en stol der jeg ble sittende i dagevis i svært ubehagelige stillinger. Jeg ble nektet mat og søvn. Slik fortsatte det i flere måneder, forteller han.

Vi treffer ham på en kafé i Oslo sentrum. Han er blitt 47 år gammel. Torturen og de påfølgende seks årene i fengsel har satt sine spor i ansiktet hans, spesielt i blikket. Det hardner til når han forteller om det som skjedde i tiden før forrige gang Beijing skulle arrangere OL.

Wangchens forbrytelse den gangen? Han hadde, i all hemmelighet, samlet inn 108 intervjuer med tibetanere og laget en dokumentarfilm av opptakene.

Filmen, «Leaving Fear Behind», avslørte at tibetanerne var sterkt kritiske til den kinesiske okkupasjonsmakten som har vært i landet siden 1959. Intervjuene gjorde det også klart at Dalai Lama, tibetanernes åndelige leder, har beholdt sin sterke posisjon blant vanlige tibetanere.

Ber om norsk OL-boikott

Wangchen klarte å smugle opptakene ut av landet før han ble arrestert. I august, noen dager før OL-ilden ble tent i Beijing, ble filmen publisert.

«Vi har ingen uavhengighet eller frihet. Hvorfor skal vi feire disse lekene?» spør en ung kvinne som blir intervjuet i filmen.

Dokumentarfilmen «Leaving Fear Behind» viste blant annet hvordan tibetanerne skjulte bilder av Dalai Lama fra myndighetene.

Da fyrverkeriet lyste opp den kinesiske hovedstaden i august 2008, satt Wangchen i en mørk celle et sted i Tibet. Han slapp ikke ut før i juni 2014.

– Men da jeg ble løslatt, satte de meg på en måte i et nytt fengsel. Alt jeg gjorde, ble overvåket. Jeg satte familien min i fare, sier han.

Derfor flyktet han. Først til Vietnam, deretter til Thailand og Sveits før han endte opp i USA. Gode støttespillere gjorde flukten mulig. Nå bruker han all sin tid på å advare om det som pågår i hjemlandet. Det er ekstra viktig akkurat nå som verdens øyne på nytt skal rettes mot et OL i Kina.

– Norge har en historie som en forkjemper for menneskerettighetene. Dere er også en stor vinteridrettsnasjon. Jeg håper at norske myndigheter kan bruke denne muligheten til å vise sin motstand mot disse lekene, sier han.

Huitfeldt sa nei til møte

Den oppfordringen blir ikke hørt. Han får heller ikke lov til å rette den direkte til norske myndigheter. Det nærmeste han kom UDs lokaler i Victoria terrasse, var en samtale med to personer på embetsnivå på en nærliggende kafé. Utenriksminister Anniken Huitfeldt holdt ham på avstand.

Hit, men ikke lenger. Dhondup Wangchen fikk ikke møte utenriksminister Anniken Huitfeldt da han besøkte Oslo denne uken.

Det står i sterk kontrast til måten ledende tibetanske aktivister er blitt mottatt på tidligere. Men mye har endret seg det siste tiåret. Blant annet underskrev regjeringen en avtale med Kina i 2016 der de lover å unngå å gjøre noe som kan skade forholdet til kineserne.

– Vi hadde håpet på en bedre mottagelse, men vi skjønner dilemmaet norske myndigheter står i, sier Merethe Lind Jodalen, daglig leder i Den norske tibetkomiteen.

Når Aftenposten spør UD om hvorfor møtet skjedde på embetsnivå og hvorfor det ikke skjedde i UDs lokaler, får vi følgende svar:

– Det er ikke uvanlig å møte sivilt samfunn og andre aktører på kafe framfor i UDs lokaler, skriver statssekretær Eivind Vad Petersson i en e-post sendt via departementets kommunikasjonsavdeling.

Wangchens bønn om en diplomatisk boikott blir ikke hørt. Petersson bekrefter at regjeringen planlegger å reise til Beijing for å representere Norge under OL, med mindre pandemien forhindrer det.

Foreløpig er det ikke avgjort hvem som reiser, men kulturminister Anette Trettebergstuen har sagt at hun ønsker å representere myndighetene i forhindelse med Paralympics.

Nøye overvåket

Tibet har vært nærmest hermetisk lukket for uavhengige journalister, organisasjoner eller andre observatører. Sist FNs høykommissær for menneskerettigheter fikk tilgang til området, var i 1998.

Det var derfor Dhondup Wangchen laget filmen i 2008 – for å fortelle om tibetanernes situasjon. Han tror han ville fått de samme svarene dersom han skulle intervjue folk i Tibet i dag.

– Det ville vært mye vanskeligere å gjennomføre. All kommunikasjon blir nøye overvåket. Situasjonen for tibetanerne er blitt mye verre siden den gang, men folk mener det samme i hjertet sitt, sier han.

– 80 prosent av barna på kostskoler

Men det kan endre seg. De siste årene har partileder Xi Jinping gjennomført flere tiltak for å gjøre tibetanerne mer som majoritetsbefolkningen. Wangchen kaller det et «kulturelt folkemord.»

Han viser blant annet at barn ned i toårsalderen blir sendt på kinesiske kostskoler, der undervisningen foregår på kinesisk.

– Barna som vokser opp i dag, er i ferd med å miste sin kulturelle identitet, sier 47-åringen.

En rapport om disse kostskolene ble publisert av organisasjonen Tibet Action Institute i desember. Der fremgår det at 80 prosent av tibetanske skolebarn – over 800.000 personer – er fjernet fra familiene sine og plassert på slike skoler.

Over 800.000 tibetanske barn er plassert på kinesiske kostskoler. Der får de ikke opplæring i tibetansk språk eller kultur, ifølge en fersk rapport.

Dette avviser den kinesiske ambassaden i Oslo.

«Påstandene i den såkalte rapporten er grove løgner. Retten til en utdannelse og den tibetanske kulturarven er godt beskyttet. Faktisk dekker tibetansk språkundervisning over 97 prosent av alle studenter i regionen», skriver ambassaden.

Ber om tilgang for FN

Svaret får det til å lyne litt ekstra i øynene til Dhondup Wanchen da vi leser det opp for ham i Oslo.

– De sier at tibetanere har frihet. Hvorfor åpner de da ikke opp grensene for observatører? Hvorfor får ikke norske tibetanere reise dit for å treffe familiemedlemmene sine? spør han.

Han får støtte fra tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), som i dag leder utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Det er veldig viktig at FNs høykommissær for menneskerettigheter får uhindret tilgang til Tibet. Det er lite informasjon som kommer ut av Tibet, men rapportene om stadig sterkere undertrykkelse er svært bekymringsfulle, sier hun.

Dhondup Wangchen flyktet fra Tibet i 2017. Nå bor han med familien sin i USA. De siste månedene har han reist rundt i Europa for å fortelle om forholdene i hjemlandet.

Også stortingsrepresentant Grunde Almeland (V), som møtte Wangchen i Oslo denne uken, er bekymret. Han reagerer sterkt på rapporten om de tibetanske skolebarna.

– Nasjonalitet, kultur, språk – alt dette er ting som former oss som individer. At kommunistregimet bevisst forsøker å frata små barn den tilhørigheten, mot foreldrenes vilje, er forkastelig, sier han.

Rasmus Hansson (MDG) møtte også Wangchen på fredag. Nå ønsker han å utfordre utenriksministeren i en debatt på Stortinget. Han spør blant annet om hun er villig til å ta opp forholdene for uigurene, situasjonen i Tibet, Taiwan og Hongkong.

UD-statssekretær Petersson i UD understreker at Norge er bekymret for forholdene i Tibet.

– Vi oppfordrer kinesiske myndigheter til å overholde sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Det gjelder også minoriteters og barns språklige rettigheter, heter det i e-posten fra UD.

Håper idrettsutøverne leser seg opp

Turen til Oslo var en del av en lang Europa-reise for Dhondup Wanchen. Han håper også før dette OL å rette større oppmerksomhet mot hva som skjer i Tibet. Men selv om han ber om en norsk OL-boikott av Beijing-lekene, synes han at idrettsutøverne må få reise hvis de ønsker det.

– De er der for å delta i idrett. Det gjør saken litt annerledes. Men jeg håper at de setter seg grundig inn i situasjonen i Kina før de reiser. De burde vite hva slags land de reiser til, sier han.

Den kinesiske ambassaden i Oslo reagerer kraftig på Wanchens besøk til Norge.

«Vi er sterkt imot alle forsøk på å spre løgner om Kina, å skade Kinas uavhengighet eller å sette det bilaterale forholdet mellom Kina og Norge på spill», heter det i e-posten fra ambassaden.

Les også

  1. Millionbyer stenges og pandemien sprer seg. Men OL i Kina går som planlagt.

  2. Kinas ambassadør begraver realiteter i en forvirret begrepståke

  3. Beskyldes for folkemord, tvangsaborter og tortur

Les mer om

  1. Kina
  2. Tibet
  3. OL